2 Tilsetting og opphør av tjeneste

 

2.2 Ulike typer tilsettingsforhold

 

2.2.4 Tjenestemenn

«Tjenestemann» er definert i tjml. § 1 nr. 2 annet ledd som «enhver arbeidstaker i statens tjeneste som ikke er embetsmann.» For tjenestemenn er reglene om tilsetting fastsatt i tjml. § 5 og i virksomhetens tilsettingsreglement/personalreglement.

Tjenestemenn - definisjon, Tilsettinger - tjenestemenn

Tjenestemannsloven gjelder i prinsippet alle grupper arbeidstakere i statens tjeneste. For embetsmenn gjelder loven der det uttrykkelig er sagt. Med hjemmel i tjml. § 23, jf. § 5, skal det gis regler om den nærmere fremgangsmåte ved tilsetting i reglement for de enkelte virksomheter, se nærmere pkt. 2.4.5 og pkt. 2.14.1.

Disse reglementer vil i alminnelighet også gjelde for tilsetting av midlertidige tjenestemenn, hvis tilsettingsforholdet ikke skal være helt kortvarig, jf. lovens § 6 nr.1.

 
2.2.4.1 Unntak
Tjenestemenn - unntak fra loven

Med hjemmel i tjenestemannsloven § 1 punkt 3, er det i § 1 i lovens forskrift gjort unntak fra to grupper tilsettingsforhold. Disse gruppene er helt unntatt fra tjenestemannsloven.

For det første, gjelder dette tilsettingsforhold som er nevnt i forskriften § 1 nr. 1. Bestemmelsen gir en uttømmende oppregning av de gruppene som unntas etter § 1 nr. 1. Blant de som er nevnt, er følgende:

-Medlemmer i styrer, råd og utvalg
-Arbeidstakere på midlertidige arbeidsmarkedstiltak eller attføringstiltak som helt eller delvis finansieres over statsbudsjettet
-Lærlinger og lærekandidater
-Personer som gjør tjeneste på pensjonistvilkår
-Forelesere, hjelpelærere, øvingslærere og praksisveiledere med mindre enn 37,5 % av full stilling, samt eksamenssensorer og inspektører
-Statsrådens politiske rådgivere

For det andre, gjelder det arbeid som nevnt i forskriften § 1 nr. 2. Dette unntaket gjelder der en tjenestemann overtar eller blir pålagt å utføre arbeid i staten i tillegg til vedkommendes vanlige arbeid og mot særskilt godtgjøring. Unntaket fra tjenestemannsloven gjelder med mindre annet er bestemt og medfører at arbeidet ikke regnes som eget tilsettingsforhold.

 
2.2.4.2 Delvis unntak

Forskriftens § 2 omtaler en del grupper som loven bare delvis gjelder for. Dette er bl.a. yrkesbefal mv., jf forskriften § 2 nr. 1. Paragrafen inneholder også andre unntaksbestemmelser, se forskriften § 2 nr. 3 til § 7.

Etter forskriften § 2 nr. 3 plikter tjenestemenn som vikarierer for tjenestemenn som er medlem av regjeringen, Stortinget, statssekretær eller tjenestemann i åremålsstilling mfl. å fratre uten oppsigelse når stillingens faste innehaver inntrer i stillingen, selv om vikariatet har vart mer enn 4 år. Dersom vikariatet har vart mer enn 4 år, skal vedkommende ha fortrinnsrett til ny stilling (jf. lovens § 13 nr. 1 bokstav a, og forskriftens § 7 nr. 2).

 
2.2.4.3 Beskikkete tjenestemenn
Tjenestemenn - beskikkelse

Grunnloven § 28 slår fast at bl.a.

«Forestillinger om Embeders Besættelse og andre Sager af Vigtighed skulle foredrages i Statsraadet af det Medlem, til hvis Fag de høre, og Sagerne af ham expederes overensstemmende med den, i Statsraadet, fattede Beslutning. ...»

Ikke bare embetsutnevnelser, men også tilsetting i de høyeste tjenestemannsstillingene må regnes som «Sager af viktighed». Embetsmenn utnevnes og får et eget bestallingsdokument, mens de aktuelle tjenestemenn beskikkes og får en tilsettingskontrakt, for så vidt på linje med andre tjenestemenn.