2 Tilsetting og opphør av tjeneste

 

2.5 Disiplinærreaksjoner overfor embets- og tjenestemenn, inklusive ordensstraff

 

2.5.7 Påtale ved økonomiske misligheter (underslag mv.) i statstjenesten

Påtale ved økonomiske misligheter

Tidligere straffelov hadde i § 77 som utgangspunkt at straffbare handlinger var undergitt offentlig påtale, med mindre noe annet var bestemt. Underslag og tyveri (også grovt) fra statlig arbeidsgiver ble påtalt av det offentlige, enten etter begjæring av staten som fornærmet, eller når allmenne hensyn mv. krevet påtale. Det samme gjaldt alminnelig bedrageri og utroskap. Grovt bedrageri og grov utroskap var undergitt ubetinget offentlig påtale, men også her ville i praksis anmeldelse og påtalebegjæring fra fornærmede normalt måtte foreligge for at etterforskningen skulle komme i gang. Det lå til det enkelte fagdepartement å begjære påtale, men fagdepartementet kunne delegere til underliggende organ eller tjenestemann, rett til å begjære påtale. KMD hadde utformet nærmere retningslinjer som gjaldt saker om underslag, korrupsjon, tyveri, bedrageri og utroskap i statstjenesten. Det organ som var gitt fullmakt til å begjære påtale, skulle alltid underrette Riksrevisjonen og KMD om den avgjørelse som var fattet. I saker hvor det var tvil om påtale skulle begjæres, eller hvor man ønsket å unnlate påtale, skulle KMDs uttalelse innhentes. Bestemmelsene i tidligere straffelov §§ 77-82 er ikke videreført i ny straffelov.

Etter ikrafttredelse av ny straffelov er ordningen med påtalebegjæring fra fornærmede som formelt vilkår for å straffeforfølge opphevet. I ny § 62 a i straffeprosessloven er det bestemt at den offentlige påtalemyndigheten skal påtale straffbare handlinger når ikke annet er bestemt ved lov. For overtredelser av straffebud med en strafferamme på 2 år eller lavere kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale. Ved vurderingen av om allmenne hensyn foreligger, skal det blant annet legges vekt på overtredelsens grovhet, hensynet til den alminnelige lovlydighet og om den fornærmede, en annen som har lidt skade ved overtredelsen, eller vedkommende berørte myndighet ønsker påtale. Den fornærmede skal underrettes om eventuell henleggelse. Beslutning om å unnlate påtale kan påklages etter straffeprosessloven § 59 a.

Underslag og tyveri, Bedrageri, Tjenestefeil

Straffebud med en strafferamme på 2 år eller lavere omfatter nå bl.a. straffeloven §§ 171 og 172 om tjenestefeil (også grovt uaktsom tjenestefeil), § 321 om tyveri, § 324 om underslag, § 371 om bedrageri og § 390 om utroskap.

Straffebud med en høyere strafferamme enn 2 år omfatter bl.a. straffeloven § 173 om misbruk av offentlig myndighet, § 322 om grovt tyveri, § 325 om grovt underslag, § 372 om grovt bedrageri, § 387 om korrupsjon, § 388 om grov korrupsjon og § 391 om grov utroskap.

Anmeldelse - straffbare forhold

Selv om offentlig påtale nå er den helt dominerende hovedregel, vil fremdeles anmeldelse være sentralt for at etterforskning av et antatt straffebrudd skal startes opp. Ved å bidra eller unnlate å bidra til sakens opplysning vil den fornærmede også heretter i betydelig grad øve innflytelse på om et lovbrudd blir straffeforfulgt. Det er derfor viktig at en statlig virksomhet, som oppdager straffebrudd av den typen som her er omtalt, nøye vurderer saken og hvorvidt den gir grunnlag for politianmeldelse. For straffebud med lavere strafferamme kan som nevnt også synet til den berørte myndighet, når det gjelder ønskeligheten av påtale, være et moment i vurderingen av om allmenne hensyn tilsier påtale. Vi viser videre til nærmere omtale og retningslinjer i pkt. 10.19.