6 Forhandlingsordningen i staten

 

6.1 Forhandlingssystemet - tjenestetvistloven

Forhandlingssystemet
 

6.1.1 Generelt

Lov om offentlige tjenestetvister av 1958 (tjtvl.) innførte systemet med tariffavtaler og fredsplikt i tariffperioden. Tjenestetvistloven gir forhandlingsrett til de organisasjoner som fyller lovens minstekrav til størrelse og representativitet. Hovedsammenslutningene har forhandlingsrett overfor det departement som statens lønnssaker hører inn under. Dette departement er KMD.

Hovedsammenslutningene, LO Stat, YS Stat, Akademikerne, Unio

Tjenestetvistloven skiller mellom hovedtariffavtale, som regulerer generelle lønns- og arbeidsvilkår og særavtale, som regulerer lønns- og arbeidsvilkår som ikke er omfattet av en hovedtariffavtale, jf. tjtvl. § 11, og departementets kommentarer til § 2 og § 11, se SPH pkt. 11.7. Hovedtariffavtalen gjelder for perioden 1. mai til og med 30. april to år senere, og har en oppsigelsesfrist på tre måneder. Det inngås hovedtariffavtale med hovedsammenslutningene; LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat. I tariffoppgjøret våren 2016 ble det inngått to tariffavtaler, en med Akademikerne og en med LO Stat, Unio og YS Stat, se nærmere under SPH pkt. 7.

KMD forhandler etter fullmakt fra Regjeringen med hovedsammenslutningene, men Stortingets samtykke er nødvendig når Kongen/KMD inngår hovedtariffavtale på statens vegne, jf. tjtvl. § 31. Det fremmes en egen Stortingsproposisjon om hovedtariffoppgjøret og mellomårsoppgjøret.

Statens lønnsutvalg - særskilt nemnd

Tvister om justeringer og normeringer kan hver av partene bringe inn for Statens lønnsutvalg, jf. tjtvl. § 29, mens tvist om opprettelse eller endring av særavtale, kan hver av partene bringe inn for såkalt «særskilt nemnd», jf. tjtvl. § 27 og § 29, se også SPH pkt. 11.7.

 

6.1.2 Lønnssystemet i staten

Lønnssystemet i staten

Hovedtariffavtalene (HTA) inneholder generelle lønns- og arbeidsvilkår, mens andre forhold reguleres i sentrale og lokale særavtaler.

Hovedtariffavtale

Hovedelementene i nåværende lønnssystem i staten ble innført i 1991. I hovedtariffoppgjøret ble det gjort visse tilpasninger i lønnssystemet.

-I prinsippet er det et enhetlig og helhetlig lønnssystem, likevel slik at den enkelte stilling lønnes på lønnstrinn innenfor et lønnsspenn eller et alternativ i en lønnsramme. Verken lønnsspenn eller rammer har noen topp. Det kan videre gis individuelle og gruppetillegg ved lokale forhandlinger.
-Lønnssystemet er basert på 2-årige hovedtariffavtaler, med gjensidig rett til å kreve forhandlinger for annet avtaleår (mellomoppgjørene).
Virkemidler

KMD og hovedsammenslutningene forhandler ved hvert oppgjør om hvilke virkemidler som skal benyttes, og i hvilket omfang.

Stortinget stadfester oppgjøret ved å vedta en stortingsproposisjon.

I tillegg til lønnsplasseringen på hovedlønnstabellen (A-tabellen), kan arbeidstaker gis kronetillegg. Kronetillegg kan også gis ved de lokale forhandlingene.

Lønnsplaner

Stillingene er inndelt i kategorier (koder), som igjen er samlet i gjennomgående og etatsvise lønnsplaner. En lønnsplan omfatter enten stillinger som man naturlig betrakter som en yrkesgruppe (sjåfører, ingeniører mv.), eller andre gruppeinndelinger som er mindre ensartede (saksbehandlere, kontormedarbeidere mv.). Lønnsplanene angir en karriereutvikling for vedkommende stillingsgruppe. Lønnsplanene og stillingskodene inneholder bestemmelser om lønnsplassering (bunnplassering), opprykksmuligheter og godskrivingsregler.

Innplassering

Ved tilsetting innplasseres arbeidstakeren i et av stillingskodens lønnsalternativ på lønnsrammen, eller et lønnstrinn på stillingskodens lønnsspenn. Selve lønnsfastsettingen er arbeidsgivers styringsrett. Men de tillitsvalgte skal orienteres om hvilken lønn en stilling vil bli utlyst med og de kan også kreve å få drøfte lønnsplasseringen.

Samlet HTA for staten fremgår av SPH kapittel 7, og heftet Hovedtariffavtalen i staten (H-2323).

Hovedtariffavtalene i staten er tatt inn i SPH kapittel 7.

 

6.1.3 Statens særavtaler

Særavtaler

En særavtale er definert i tjtvl. § 11. Den kan omhandle andre temaer enn det som er fastsatt i hovedtariffavtalen. Hovedtariffavtalen kan også åpne for ytterligere regulering i særavtaler av forhold som er behandlet i hovedtariffavtalen.

Problemer som er knyttet til inngåelse, oppsigelsesadgang og forholdet mellom hovedtariffavtalene og særavtaler, er spørsmål som KMD kontinuerlig arbeider med sammen med organisasjonene.

Fagdepartementene har ansvar for å påse at bruken av lokale særavtaler innenfor sitt område holdes på et forsvarlig nivå.

Når det gjelder inngåelse av særavtaler mv. viser KMD til PM-1999-10 og PM-1999-16.