6 Forhandlingsordningen i staten

 

6.1 Forhandlingssystemet - tjenestetvistloven

 

6.1.1 Generelt

Lov om offentlige tjenestetvister av 1958 (tjtvl.) innførte systemet med tariffavtaler og fredsplikt i tariffperioden. Tjenestetvistloven gir forhandlingsrett til de organisasjoner som fyller lovens minstekrav til størrelse og representativitet. Hovedsammenslutningene har forhandlingsrett overfor det departement som statens lønnssaker hører inn under. Dette departement er KMD.

Hovedsammenslutningene, LO Stat, YS Stat, Akademikerne, Unio

Tjenestetvistloven skiller mellom hovedtariffavtale, som regulerer generelle lønns- og arbeidsvilkår og særavtale, som regulerer lønns- og arbeidsvilkår som ikke er omfattet av en hovedtariffavtale, jf. tjtvl. § 11, og departementets kommentarer til § 2 og § 11, se SPH pkt. 11.7. Hovedtariffavtalen gjelder for perioden 1. mai til og med 30. april to år senere, og har en oppsigelsesfrist på tre måneder. Det inngås hovedtariffavtale med hovedsammenslutningene; LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat. I tariffoppgjøret våren 2016 ble det inngått to tariffavtaler, en med Akademikerne og en med LO Stat, Unio og YS Stat, se nærmere under SPH pkt. 7.

KMD forhandler etter fullmakt fra Regjeringen med hovedsammenslutningene, men Stortingets samtykke er nødvendig når Kongen/KMD inngår hovedtariffavtale på statens vegne, jf. tjtvl. § 31. Det fremmes en egen Stortingsproposisjon om hovedtariffoppgjøret og mellomårsoppgjøret.

Statens lønnsutvalg - særskilt nemnd

Tvister om justeringer og normeringer kan hver av partene bringe inn for Statens lønnsutvalg, jf. tjtvl. § 29, mens tvist om opprettelse eller endring av særavtale, kan hver av partene bringe inn for såkalt «særskilt nemnd», jf. tjtvl. § 27 og § 29, se også SPH pkt. 11.7.