ILO-konvensjon nr. 98 om gjennomføring av prinsippene for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger

Dato01.07.1949 nr. 5
DepartementUtenriksdepartementet
PublisertOverenskomster 1955 s 1033, NT II s 68
Ikrafttredelse1956-02-17
Sist endret
Endrer
Gjelder for
Merknad
KorttittelILO-konvensjon nr. 98 om organisasjonsrett

Revidert ved konvensjon om revisjon av sluttbestemmelsene 26. juni 1961.

Den Internasjonale Arbeidsorganisasjonens generalkonferanse,

som av styret i det Internasjonale Arbeidsbyrå har vært sammenkalt i Genève, og som møtte til sin trettiannen sesjon den 8. juni 1949, og

som har besluttet å vedta visse forslag angående gjennomføringen av prinsippene for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger, som er den fjerde post på dagsorden, og

som har besluttet at disse forslagene skal ha formen av en internasjonal konvensjon,

vedtar i dag den 1. juli 1949 følgende konvensjon, som skal benevnes Konvensjonen om organisasjonsretten og kollektive forhandlinger, 1949:

Artikkel 1.
1.Når det gjelder sysselsetting, skal arbeidstakerne nyte tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten.
2.Dette vern skal særlig være rettet mot handlinger som er bereknet på å
a)gjøre sysselsettingen av en arbeider betinget av at han ikke skal slutte seg til en fagforening eller skal oppgi fagforeningsmedlemskap,
b)forårsake oppsigelse av en arbeider eller på annen måte skade ham på grunn av fagforeningsmedlemskap eller deltaking i fagforeningsvirksomhet utenfor arbeidstiden eller, med arbeidsgiverens samtykke, i arbeidstiden.
Artikkel 2.
1.Arbeidernes og arbeidsgivernes organisasjoner skal nyte tilstrekkelig vern mot enhver innblanding fra den annen part eller dens representanter eller medlemmer, når det gjelder stiftelse, virksomhet eller administrasjon.
2.Handlinger som tar sikte på å fremme stiftelse av arbeiderorganisasjoner under herredømme av arbeidsgivere eller arbeidsgiverorganisasjoner eller som går ut på å støtte arbeiderorganisasjoner ved pengehjelp eller på annen måte, i den hensikt å stille slike organisasjoner under kontroll av arbeidsgivere eller arbeidsgiverorganisasjoner, skal særlig reknes for å være handlinger som betyr, innblanding som nevnt i denne artikkel.
Artikkel 3.

Der det er nødvendig, skal organer som passer til forholdene i landet opprettes for å sikre respekten for organisasjonsretten, slik den er definert i de foregående artikler.

Artikkel 4.

Der det er nødvendig, skal tiltak som passer til forholdene i landet gjøres for å oppmuntre og fremme full utbygging og bruk av et frivillig forhandlingsapparat mellom arbeidstakere eller arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidernes organisasjoner med sikte på regulering arbeidsvilkår ved hjelp av kollektive avtaler.

Artikkel 5.
1.De enkelte lands lover eller forskrifter skal fastsette i hvilken utstrekning de garantier som er fastlagt i denne konvensjon skal gjelde for de væpnete styrker og politiet.
2.I samsvar med det prinsipp som er fastlagt i art. 19, pkt. 8, i den Internasjonale Arbeidsorganisasjons konstitusjon, skal en medlemsstats ratifikasjon av denne konvensjon ikke ansees å ha noen innvirkning på gjeldende lov, kjennelse, sedvane eller avtale som medfører at medlemmer av de væpnete styrker eller politiet nyter noen rettighet, garantert i denne konvensjon.
Artikkel 6.

Denne konvensjon behandler ikke stillingen for offentlige tjenestemenn, ansatt, i statsadministrasjonen, heller ikke skal den utlegges slik at den på noen måte innebærer en begrensning av deres rettigheter eller stilling.

Artikkel 7.

De formelle ratifikasjoner av denne konvensjon skal sendes generaldirektøren for det Internasjonale Arbeidsbyrå til registrering.

Artikkel 8.
1.Denne konvensjon skal være bindende bare for de medlemsstater av den Internasjonale Arbeidsorganisasjon som har fått sine ratifikasjoner registrert hos generaldirektøren.
2.Den skal tre i kraft tolv måneder etter den dato da to medlemsstaters ratifikasjoner er blitt registrert hos generaldirektøren.
3.Deretter skal denne konvensjon tre i kraft for enhver medlemsstat 12 måneder etter at dens ratifikasjon er blitt registrert hos generaldirektøren.
Artikkel 9.
1.Erklæringer som i samsvar med punkt xx i artikkel 35 av den Internasjonale Arbeidsorganisasjons konstitusjon blir sendt generaldirektøren for det Internasjonale Arbeidsbyrå skal oppgi:
a)de områder der medlemsstaten påtar seg uavkortet å gjennomføre konvensjonens bestemmelser,
b)de områder der medlemsstaten påtar seg å gjennomføre konvensjonens bestemmelser med disse forbehold,
c)de områder der konvensjonen ikke kan gjennomføres, og årsakene til at den ikke kan gjennomføres,
d)de områder som det forbeholder seg å treffe senere avgjerder for.
2.De forpliktelser som ble omtalt i bokstavene a) og b) av punkt 1 i denne artikkel skal betraktes som en integrerende del ratifikasjonen og skal ha en ratifikasjons virkninger.
3.Ethvert medlem kan til enhver tid ved en etterfølgende erklæring tilbakekalle helt, eller delvis reservasjoner som ble tatt i de opprinnelige erklæring etter bokstavene b), c) eller d) av punkt 1 i denne artikkel.
4.Ethvert medlem kan til enhver tid, når konvensjonen kan være gjenstand for oppsigelse i samsvar med bestemmelsene i artikkel 14, sende generaldirektøren en erklæring som endrer i en annen retning innholdet av en tidligere erklæring, og som opplyser om stillingen med omsyn til de områder den måtte oppgi.
Artikkel 10.
1.Erklæringer som blir sendt generaldirektøren for det Internasjonale Arbeidsbyrå i samsvar med punktene 4 eller 5 av artikkel 35 i den Internasjonale Arbeidsorganisasjons konstitusjon, skal oppgi om konvensjonens bestemmelser vil bli gjennomført i de områder det gjelder med eller uten forbehold; når er erklæringen oppgir at konvensjonens bestemmelser vil bli gjennomført med forbehold, skal den oppgi enkeltheter om disse forbehold.
2.Vedkommende medlemsstat, medlems stater eller vedkommende internasjonale myndigheter kan til enhver tid ved en etterfølgende erklæring helt eller delvis gi avkall på sin rett til å påberope seg de forbehold som er tatt i en tidligere erklæring.
3.Vedkommende medlemsstat, medlemsstater eller vedkommende internasjonale myndigheter kan til enhver tid, når denne konvensjon kan være gjenstand for oppsigelse i samsvar med bestemmelsene i artikkel 14 sende generaldirektøren en erklæring som endrer i en annen retning innholdet av en tidligere erklæring og som opplyser om stillingen når det gjelder gjennomføring av konvensjonen.
Artikkel 11.
1.Et medlem som har ratifisert denne konvensjon, kan oppsi den når 10 år er gått fra den dag konvensjonen trådte i kraft, ved å sende melding herom til generaldirektøren for det Internasjonale Arbeidsbyrå til registrering. Slik oppsigelse er ikke gyldig før et år etter at den er blitt registrert.
2.Hvert medlem som har ratifisert denne konvensjon og som ikke innen et år etter utgangen av den 10-årsperiode som er nevnt i foregående punkt, gjør bruk av den oppsigelsesrett som står i denne artikkel, er bundet for ytterligere 10 år, og kan deretter oppsi konvensjonen ved utgangen av hver 10-årsperiode på de betingelser som står i denne artikkel.
Artikkel 12.
1.Generaldirektøren for det Internasjonale Arbeidsbyrå skal underrette alle medlemmer av den Internasjonale Arbeidsorganisasjon om registreringen av alle ratifikasjoner og oppsigelser som er meddelt ham av medlemmer av Organisasjonen.
2.Når generaldirektøren underretter medlemmene av Organisasjonen om registreringen av den siste av de ratifikasjoner som behøves for å sette konvensjonen i kraft, skal han henlede medlemmenes oppmerksomhet på den dato da konvensjonen vil tre i kraft.
Artikkel 13.

Generaldirektøren for det Internasjonale Arbeidsbyrå skal gi generalsekretæren for de Forente Nasjoner fullstendige opplysninger om alle ratifikasjoner og oppsigelser som registreres av ham etter bestemmelsene i foregående artikler, for å registreres i samsvar med artikkel 102 i de Forente Nasjoners Pakt.

Artikkel 14.

Ved utgangen av hver 10-årsperiode etter at denne konvensjon har trådt i kraft skal Styret for det Internasjonale Arbeidsbyrå forelegge for generalkonferansen en rapport om hvordan konvensjonen virker, og ta under overveielse hvorvidt det er ønskelig at spørsmålet om hel eller delvis revisjon av konvensjonen blir oppført på konferansens dagsorden.

Artikkel 15.
1.Hvis konferansen vedtar en ny konvensjon som endrer denne konvensjon helt eller delvis, og intet annet er bestemt i den nye konvensjon, skal
a)et medlems ratifikasjon av den nye reviderte konvensjon ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsigelse av denne konvensjon uten omsyn til bestemmelsene i art. 14, forutsatt at den nye reviderte konvensjon er trådt i kraft.
b)denne konvensjon ikke lenger kunne ratifiseres av medlemmene fra den dag da den nye reviderte konvensjon trer i kraft.
2.Denne konvensjon skal i alle tilfelle vedbli å være i kraft i sin nåværende form og med sitt nåværende innhold for de medlemmer som har ratifisert den, men som ikke har ratifisert den reviderte konvensjon.
Artikkel 16.

Den engelske og den franske utgave av denne konvensjons tekst er like autentiske.