ILO-konvensjon nr. 100 om lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av lik verdi

Dato29.06.1951 nr. 1
DepartementUtenriksdepartementet
PublisertOverenskomster 1960 s 134, NT II s 1214
Ikrafttredelse1960-09-24
Sist endret
Endrer
Gjelder for
MerknadSt.prp.nr.41 (1959), Innst.S.nr.153 (1959)
KorttittelILO-konvensjon nr. 100 om likestilling

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Det internasjonale arbeidsbyrås styre er blitt innkalt til Genève og har trådt sammen til sin 34. sesjon den 6. juni 1951, og

som har besluttet å vedta visse framlegg med omsyn til prinsippet om lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av lik verdi, det emne som er punkt 7 på sesjonens dagsorden, og som har besluttet at disse forslag skal gis formen av en internasjonal konvensjon,

vedtar i dag den 29. juni i året 1951 og følgende konvensjon som kan kalles Konvensjonen om likelønn, 1951:

Artikkel 1.

For så vidt det gjelder denne konvensjon -

a)omfatter uttrykket «lønn» den vanlige grunnlønn eller minstelønn eller gasje og enhver tilleggsgodtgjøring, av hvilken som helst art som arbeidsgiveren direkte eller indirekte skal betale arbeidstakeren, og som skyldes den sistnevntes sysselsetting, enten betalingen skjer i kontanter eller i naturalier.
b)Uttrykket «lik lønn» for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av lik verdi gjelder lønnssatser, fastsatt uten diskriminering som grunner seg på kjønn.
Artikkel 2
1.Enhver medlemsstat skal ved midler som er i samsvar med de metoder for fastsetting av lønnssatser som er i bruk i vedkommende land fremme prinsippet om lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av lik verdi, og for så vidt som dette er forenlig med de nevnte metoder, sørge for at dette prinsippet blir gjennomført for alle arbeidere.
2.Gjennomføringen av dette prinsippet kan skje ved hjelp av:
a)nasjonale lover eller forskrifter,
b)ethvert system for fastsetting av lønn som er innført eller anerkjent ved lov,
c)kollektive avtaler mellom arbeidsgivere og arbeidere eller,
d)en kombinasjon av disse forskjellige midler.
Artikkel 3
1.Det skal gjøres tiltak for å fremme objektiv arbeidsvurdering (job evaluation) på grunnlag av det arbeid som gjennom føres, når en slik vurdering vil bidra til å gjennomføre reglene i denne konvensjon.
2.De metodene som skal følge under denne vurdering kan bestemmes av de myndigheter som har ansvaret for fastsetting av lønnssatser, eller vedkommende parter dersom slike satser blir fastsatt ved kollektive avtaler.
3.Forskjell i lønn skal ikke regnes å være i strid med prinsippet om lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av lik verdi, når denne forskjell uten å ta omsyn til kjønn svarer til forskjell i det arbeid som skal utføres, og forskjellen er fastslått ved en objektiv vurdering.
Artikkel 4

Enhver medlemsstat skal, ettersom det passer, samarbeide med vedkommende arbeidsgiver- og arbeiderorganisasjoner med sikte på å gjennomføre reglene i denne konvensjon.

Artikkel 5

De formelle ratifikasjoner av denne konvensjon skal sendes generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering.

Artikkel 6
1.Denne konvensjon skal være bindende bare for de medlemmer av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen som har registrert sine ratifikasjoner hos generaldirektøren.
2.Den skal tre i kraft 12 måneder etter den dato da to medlemsstater ratifikasjoner er blitt registrert hos generaldirektøren.
3.Deretter skal denne ratifikasjonen tre i kraft for enhver medlemsstat 12 måneder etter at dens ratifikasjon er registrert.
Artikkel 7
1.Erklæringer som i samsvar med 2 i artikkel 35 av Den internasjonale arbeidsorganisasjons konstitusjon blir sendt generaldirektøren for det internasjonale arbeidsbyrået skal oppgi:
a)de områder der vedkommende medlemsland påtar seg uavkortet å gjennomføre konvensjonens regler.
b)de områder der medlemsstaten påtar seg å gjennomføre konvensjonens regler med visse forbehold sammen med detaljerte opplysninger om disse forbehold.
c)de områder der konvensjonen ikke kan gjennomføres og i slike tilfeller årsakene til at den ikke kan gjennomføres.
d)de områder som medlemsstatene utsetter sine avgjørelser for mens stillingen blir ytterligere overveiet.
2.De forpliktelsene som er omtalt under punkt a) og b) av punkt 1 i denne artikkel, skal anses å være en integrerende del av ratifikasjonen, og skal ha en ratifikasjons virkninger
3.Enhver medlemsstat kan til enhver tid ved en etterfølgende erklæring tilbakekalle helt eller delvis en hvilken som helst reservasjon som ble gjort i dens opprinnelige erklæring etter bokstavene b), c) eller d) av punkt 1 i denne artikkel.
4.Enhver medlemsstat kan, til enhver tid når denne konvensjon kan være gjenstand for oppsigelse i samsvar med reglene i artikkel, sende generaldirektøren en erklæring som endrer i en annen retning innholdet av en tidligere erklæring og som opplyser om stillingen med omsyn til de områder den måtte oppgi.
Artikkel 8
1.Erklæringer som blir sendt generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå i samsvar med punktene 4 eller 5 av artikkel 35 i den internasjonale arbeidsorganisasjons konstitusjon, skal oppgi om konvensjonens bestemmelser vil bli gjennomført i de områder det gjelder med eller uten forbehold; når erklæringen oppgir at konvensjonens bestemmelser vil bli gjennomført med forbehold, skal den oppgi enkeltheter om disse forbehold.
2.Vedkommende medlemsstat, medlemsstater eller vedkommende internasjonale myndigheter kan til enhver tid ved en etterfølgende erklæring helt eller delvis gi avkall på sin rett til å påberope seg de forbehold som er tatt i en tidligere erklæring.
3.Vedkommende medlemsstat, medlemsstater eller vedkommende internasjonale myndigheter kan til enhver tid, når denne konvensjon kan være gjenstand for oppsigelse i samsvar med bestemmelsene i artikkel 9 sende generaldirektøren en erklæring som endrer i en annen retning innholdet av en tidligere erklæring og som opplyser om stillingen når det gjelder gjennomføringen av konvensjonen.
Artikkel 9
1.Et medlem som har ratifisert denne konvensjon, kan oppsi den når 10 år er gått fra den dag konvensjonen trådte i kraft, ved å sende melding herom til generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering. Slik oppsigelse trer ikke i kraft før et år etter at den er blitt registrert.
2.Hvert medlem som har ratifisert denne konvensjon og som ikke innen et år etter utgangen av den 10-årsperiode som er nevnt i foregående punkt, gjør bruk av den oppsigelsesrett som står i denne artikkel, er bundet av denne konvensjon for ytterligere 10 år, og kan deretter oppsi konvensjonen ved utgangen av hver tiårsperiode på de betingelser som står i denne artikkel.
Artikkel 10
1.Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal underrette alle medlemsstater i Den internasjonale arbeidsorganisasjon om registreringen av alle ratifikasjoner, erklæringer og oppsigelser som er meddelt ham av medlemmer av Organisasjonen.
2.Når Generaldirektøren underretter medlemmene i Organisasjonen om registreringen av den annen ratifikasjon som er sendt. ham, skal han henlede medlemsstatenes oppmerksomhet på den dato da konvensjonen vil tre i kraft.
Artikkel 11

Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal gi Generalsekretæren for De forente nasjoner fullstendige opplysninger om alle ratifikasjoner og oppsigelser som registreres av ham etter bestemmelsene i de foregående artikler, for å registreres i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjoners Pakt.

Artikkel 12

Hver gang styret for Det internasjonale arbeidsbyrå finner dette nødvendig skal styret legge fram for Arbeidskonferansen en melding om hvordan denne konvensjon har virket og undersøke om det er ønskelig å sette på Konferansens dagsorden spørsmålet om hel eller delvis revisjon av konvensjonen.

Artikkel 13
1.Hvis Konferansen vedtar en ny konvensjon som endrer denne konvensjon helt eller delvis, og intet annet er bestemt i den nye konvensjon, skal
a)et medlems ratifikasjon av den nye reviderende konvensjon ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsigelse av denne konvensjon uten omsyn til bestemmelsene i artikkel 14, forutsatt at den nye reviderte konvensjon er trådt i kraft,
b)denne konvensjon ikke lenger kunne ratifiseres av medlemmene fra den dag da den nye reviderte konvensjon trer i kraft.
2.Denne konvensjon skal i alle tilfelle vedbli å være i kraft i sin nåværende form og med sitt nåværende innhold for de medlemmer som har ratifisert den, men som ikke har ratifisert den reviderende konvensjon.
Artikkel 14

Den engelske og franske versjon av denne konvensjons tekst har samme gyldighet.