ILO-konvensjon nr. 138 om minstealder for adgang til sysselsetting

Dato26.06.1973 nr. 1
DepartementUtenriksdepartementet
PublisertOverenskomster 1982 s 1170
Ikrafttredelse1976-06-19
Sist endret
Endrer
Gjelder for
MerknadSt.prp.nr.144 (1978-1979), Innst.S.nr.100 (1979-1980), Stortingsvedtak 17. desember 1979.
KorttittelILO-konvensjon nr. 138 om barnearbeid

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av styret for Det internasjonale arbeidsbyrå er blitt sammenkalt i Genève, og som har trådt sammen til sin 58. sesjon den 6. juni 1973, og

som har besluttet å vedta visse forslag om minstealder for adgang til sysselsetting, punkt 4 på sesjonens dagsorden, og

som har merket seg reglene i konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i industrien, 1919; Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn til sjøs, 1920; Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i landbruket, 1921; Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av unge personer som fyrbøter og kullempere, 1921; Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i ikke-industriell virksomhet 1932; Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn til sjøs (revidert), 1936; Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i industrien (revidert),:1937; Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i ikke-industriell virksomhet (revidert), 1937; Konvensjonen om minstealder for sysselsetting i fisket, 1959; Konvensjonen om minstealder for sysselsetting under dagen i gruver, 1965 og,

som mener at tida er moden for å vedta et generelt instrument om dette emnet, som gradvis vil kunne erstatte tidligere instrumenter gjeldende for begrensede deler av næringslivet, med sikte på fullstendig å avskaffe barnearbeid, og

som har bestemt at dette instrument skal ha form av en internasjonal konvensjon,

vedtar i dag 26. juni 1973 følgende konvensjon, som kan kalles Konvensjonen om minstealder, 1973 (The Minimum Age Convention, 1973):

Artikkel 1
1.Enhver medlemsstat som denne konvensjon gjelder for, forplikter seg til å føre en politikk som tar sikte på en effektiv avskaffelse av barnearbeid og en gradvis hevning av minstealderen for adgang til sysselsetting eller arbeid til et nivå som gjør det mulig for unge personer å oppnå en mest mulig fullstendig fysisk og mental utvikling.
Artikkel 2
1.Enhver medlemsstat som ratifiserer denne konvensjon skal i en tilleggserklæring til ratifikasjonen angi en minstealder for adgang til sysselsetting eller arbeid innenfor dens territorium og på transportmidler registrert i dens territorium. Med forbehold om artiklene 4 til 8 i denne konvensjon, skal ingen under denne alder ha adgang til sysselsetting eller arbeid i noe yrke.
2.Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjon, kan seinere ved nye erklæringer underrette generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå, om at den fastsetter en høyere minstealder enn den som tidligere ble fastsatt.
3.Den minstealderen som er fastsatt på grunnlag av pkt. 1 i denne artikkel, skal ikke være lavere enn den alder da skoleplikten opphører, og ikke i noe tilfelle være lavere enn 15 år.
4.Reglene i pkt. 3 i denne artikkel skal likevel ikke være til hinder for at en medlemsstat med utilstrekkelig utviklet økonomi og utdanningstilbud som et første skritt fastsetter en minstealder på 14 år, etter samråd med vedkommende arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjon, der det finnes slike.
5.Enhver medlemsstat som har fastsatt en minstealder på 14 år på grunnlag av reglene i foregående punkt, skal i sine meldinger om gjennomføringen av denne konvensjon, i samsvar med artikkel 22 i Den internasjonale arbeidsorganisasjons konstitusjon ta med en erklæring om -
(a)at grunnen for dens vedtak fortsatt er til stede, eller
(b)at den gir avkall på sin rett til å gjøre bruk av vedkommende regler fra og med en fastsatt dato.
Artikkel 3
1.Minstealderen for adgang til enhver form for sysselsetting eller arbeid som etter sin natur eller de forhold det utføres under, sannsynligvis vil kunne sette unge menneskers helse, sikkerhet eller moral i fare, skal ikke være lavere enn 18 år.
2.De former for sysselsetting eller arbeid som punkt 1 i denne artikkel omhandler, skal fastsettes ved nasjonale lover eller forskrifter eller av vedkommende myndighet, etter samråd med vedkommende arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, der det finnes slike.
3.Reglene i punkt 1 i denne artikkel skal likevel ikke være til hinder for at nasjonale lover eller forskrifter eller vedkommende myndighet, etter samråd med vedkommende arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, der det finnes slike, tillater sysselsetting eller arbeid fra 16-årsalderen under forutsetning, av at vedkommende unge menneskers helse, sikkerhet og moral får fullgodt vern, og at de har fått fullgod spesialopplæring eller yrkesopplæring innen det arbeidsområdet det gjelder.
Artikkel 4
1.I den grad det er nødvendig kan vedkommende myndighet, etter samråd med vedkommende arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner der det finnes slike, bestemme at begrensede sysselsettings- eller arbeidskategorier skal utelukkes fra gjennomføringen av denne konvensjon i tilfelle der det oppstår spesielle og~ betydningsfulle gjennomføringsproblemer.
2.Enhver medlemsstat som ratifiserer denne konvensjon, skal i sin første melding om gjennomføringen av denne konvensjon, framlagt i samsvar med artikkel 22 i Den internasjonale arbeidsorganisasjons konstitusjon, sette opp en liste over de kategorier som er unntatt på grunnlag av punkt 1 i denne artikkel, og samtidig grunngi slike unntak, og den skal i seinere meldinger opplyse om hvordan nasjonal lovgivning og praksis står i forhold til de kategorier som er unntatt, og i hvilken grad konvensjonen har fått eller vil få virkning i forhold til slike kategorier.
3.Sysselsetting eller arbeid som omfattes av artikkel 3 i denne konvensjon skal ikke unntas fra konvensjonens virkeområde på grunnlag av denne artikkel.
Artikkel 5
1.Når en medlemsstats økonomi og administrative organer ikke er tilstrekkelig utviklet, kan denne konvensjons gjennomføringsområde avgrenses som et første skritt, og etter samråd med vedkommende arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, der det finnes slike.
2.Enhver medlemsstat som gjør bruk av reglene i punkt 1 i denne artikkel, skal i en tilleggserklæring til ratifikasjonen angi hvilke områder av næringslivet eller hvilke typer av bedrifter som den vil gjennomføre reglene i konvensjonen for.
3.Reglene i konvensjonen skal som et minimum gjelde følgende: gruvedrift og steinbrudd; industri; anleggsarbeid; arbeid i forbindelse med elektrisitet, gass og vannforsyning; sanitærvesen; transport, lagerarbeid og samferdsel; og plantasjer og andre former for landbruksbedrifter som hovedsakelig driver kommersielt, men unntatt familie- og småbruk som produserer for lokalt forbruk og ikke regelmessig sysselsetter leidd hjelp.
4.Enhver medlemsstat som har avgrenset, gjennomføringsområdet for denne konvensjon på grunnlag av denne artikkel -
(a)skal antyde i sine meldinger, i samsvar med artikkel 22 i Den internasjonale arbeidsorganisasjons konstitusjon, stillingen i sin alminnelighet når det gjelder unge menneskers og barns sysselsetting eller arbeid innen de områder som er unntatt fra denne konvensjons gjennomføringsområde, og også eventuelle framsteg i retning av et videre gjennomføringsområde for denne konvensjon,
(b)kan når som helst utvide gjennomføringsområdet gjennom en erklæring stilet til generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå.
Artikkel 6

Denne konvensjon gjelder ikke for arbeid utført av barn og unge mennesker i skoler for allmennutdanning, yrkesopplæring eller teknisk utdanning eller i andre opplæringsinstitusjoner, eller for arbeid utført av personer som er minimum 14 år gamle i bedrifter, der slikt arbeid utføres i samsvar med vilkår fastsatt av vedkommende myndighet, etter samråd med vedkommende arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, der det finnes slike, og er en integrerende del av -

(a)et utdannings- eller opplæringskurs som skolen eller opplæringsinstitusjonen i hovedsak er ansvarlig for,
(b)et opplæringsprogram som hovedsakelig eller i sin helhet er i en bedrift, og som er godkjent av vedkommende myndighet, eller
(c)et veiledende eller orienterende program som er satt opp med sikte på å lette valg av yrke eller opplæringslinje.
Artikkel 7
1.Nasjonale lover eller forskrifter kan tillate sysselsetting eller arbeid for personer fra 13 til 15 år til lett arbeid som -
(a)sannsynligvis ikke vil skade deres helse eller utvikling, og
(b)ikke vil skade deres skolegang, deres deltaking i programmer for yrkesorientering eller opplæring godkjent av vedkommende myndighet eller deres evne å dra fordel av den opplæring de får.
2.Nasjonale lover eller forskrifter kan også tillate sysselsetting eller arbeid for personer som er minimum 15 år gamle, men som ikke har fullført sin obligatoriske skolegang når det gjelder arbeid som tilfredsstiller kravene i underpunkt (a) og (b) i punkt 1 i denne artikkel.
3.Vedkommende myndighet skal fastsette de områder der sysselsetting eller arbeid kan tillates på grunnlag av punktene 1 og 2 i denne artikkel, og den skal fastsette lengden av arbeidstiden og vilkårene for slikt arbeid.
4.Reglene i punktene 1 og 2 i denne artikkel skal likevel ikke være til hinder for at en medlemsstat som har gjort bruk av reglene i punkt 4 av artikkel 2, så lenge den fortsetter med det, kan erstatte alderen 13 til 15 i punkt 1 med alderen 12 til 14 og alderen 15 i punkt 2 i denne artikkel med alderen 14.
Artikkel 8
1.Etter samråd med vedkommende arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, der det finnes slike, kan vedkommende myndighet, ved løyve gitt i enkelte tilfelle, tillate fravik fra forbudet mot sysselsetting eller arbeid slik det er fastsatt i artikkel 2 i denne konvensjon, for slike formål som deltaking i kunstneriske forestillinger.
2.Slikt løyve skal avgrense arbeidstida for den sysselsetting eller det arbeid som er tillatt, og fastsette vilkårene for sysselsetting eller arbeid av denne art.
Artikkel 9
1.Alle nødvendige tiltak, herunder regler om høvelig straff skal iverksettes av vedkommende myndighet for å sikre en effektiv gjennomføring av reglene i denne konvensjon.
2.Nasjonale lover eller forskrifter eller vedkommende myndighet skal angi hvilke personer som er ansvarlige for å sikre at reglene i konvensjonen blir etterlevd.
3.Nasjonale lover eller forskrifter eller vedkommende myndighet skal fastsette hvilke registre eller andre dokumenter som skal føres og stilles til rådighet av arbeidsgiveren; slike registre eller dokumenter skal inneholde navn og alder eller fødselsdato, attestert der det er mulig, på personer han sysselsetter, eller som arbeider for ham, og som er under 18 år gamle.
Artikkel 10
1.Denne konvensjon reviderer, på de vilkår som er angitt i denne artikkel, konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i industrien, 1919; Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn til sjøs, 1920; Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i landbruket, 1921; konvensjonen om lavalder for sysselsetting av unge personer som fyrbøtere og kullempere, 1921; konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i ikke-industriell virksomhet 1932; konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn til sjøs (revidert), 1936; konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i industrien (revidert)- 1937; konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i ikke-industriell virksomhet (revidert), 1937; konvensjonen om minstealder for sysselsetting i fisket, 1959; konvensjonen om minstealder for sysselsetting under dagen i gruver, 1965.
2.Denne konvensjons ikrafttreden skal ikke stenge ytterligere ratifikasjon av Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn til sjøs (revidert), 1936, konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i industrien (revidert), 1937; konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i ikke-industriell virksomhet (revidert), 1937, Konvensjonen om minstealder for sysselsetting i fisket, 1959, eller Konvensjonen om minstealder for sysselsetting under dagen i gruver, 1965.
3.Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i industrien, 1919, Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn til sjøs, 1920, Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i landbruket, 1921, og Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av unge personer som fyrbøtere og kullempere, 1921, skal være stengt for videre ratifikasjon når alle parter har. godkjent en slik stenging ved å ratifisere denne konvensjon eller ved en erklæring oversendt Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå.
4.Når forpliktelsene i denne konvensjon er godtatt -
(a)av en medlemsstat som er bundet av Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i industrien (revidert),:1937 og en minstealder på ikke lavere enn 15 år er fastsatt i samsvar med artikkel 2 i denne konvensjon, skal dette ipso jure innebære øyeblikkelig oppsiing av sistnevnte konvensjon,
(b)når det gjelder ikke-industriell sysselsetting som definert i Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i ikke-industriell virksomhet, 1932, av en medlemsstat som er bundet av den tidligere konvensjon, skal dette ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsiing av sistnevnte konvensjon,
(c)når det gjelder ikke-industriell sysselsetting som definert i Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i ikke-industriell virksomhet (revidert), 1937, av en medlemsstat som er bundet av den tidligere konvensjon, og en minstealder på ikke lavere enn 15 år er fastsatt i samsvar med artikkel 2 i denne konvensjon, skal dette ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsiing av sistnevnte konvensjon,
(d)når det gjelder sysselsetting i sjøfart, av en medlemsstat som er bundet av Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn til sjøs (revidert), 1936, og en minstealder på ikke lavere enn 15 år er fastsatt i samsvar med artikkel 2 i denne konvensjon, eller medlemsstaten fastsetter at artikkel 3 i denne konvensjon gjelder for sysselsetting i sjøfart, skal dette ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsiing av sistnevnte konvensjon, 11
(e)når det gjelder sysselsetting i saltvannsfiske, av en medlemsstat som er bundet av Konvensjonen om minstealder for sysselsetting i fisket, 1959, og en minstealder på ikke lavere enn 15 år er fastsatt i samsvar med artikkel 2 i denne konvensjon eller medlemsstaten fastsetter at artikkel 3 i denne konvensjon gjelder for sysselsetting i saltvannsfiske, skal dette ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsiing av sistnevnte konvensjon,
(f)av en medlemsstat som er bundet av Konvensjonen om minstealder for sysselsetting under dagen i gruver, 1965, og en minstealder, ikke lavere enn den som er fastsatt i som var med sistnevnte konvensjon, fastsettes i samsvar med artikkel 2 i denne konvensjon, eller medlemsstaten fastsetter at en slik alder skal gjelde for sysselsetting under dagen i gruver i kraft av artikkel 3 i denne konvensjon, skal dette ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsiing av den tidligere ratifiserte konvensjon forutsatt at denne konvensjon har trådt i kraft.
5.Godkjenning, av forpliktelsene i denne konvensjon -
(a)skal innebære oppsiingen av Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i industrien, 1919, i samsvar med artikkel 12 i sistnevnte konvensjon,
(b)skal, forsåvidt det gjelder landbruk, innebære oppsiing av Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn i landbruket, 1921, i samsvar med artikkel 9 i sistnevnte konvensjon,
(c)skal, forsåvidt det gjelder sysselsetting i sjøfart innebære oppsiing av Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av barn til sjøs, 1920 i samsvar med artikkel 10 i sistnevnte konvensjon, og av Konvensjonen om lavalder for sysselsetting av unge personer som fyrbøtere og kullempere 1921. i samsvar med artikkel 12 i sistnevnte konvensjon, forutsatt at denne konvensjonen har trådt i kraft.
Artikkel 11

De formelle ratifikasjoner av denne konvensjon skal oversendes generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering.

Artikkel 12
1.Denne konvensjon skal være bindende bare for de medlemsstater i Den internasjonale arbeidsorganisasjon som har fått registrert sine ratifikasjoner hos generaldirektøren.
2.Den skal tre i kraft 12 måneder etter den dag da to medlemsstaters ratifikasjoner er blitt registrert hos generaldirektøren.
3.Deretter skal denne konvensjon tre i kraft for enhver medlemsstat 12 måneder etter den dag da dens ratifikasjon er blitt registrert.
Artikkel 13
1.En medlemsstat som har ratifisert denne konvensjon, kan når 10 år er gått fra den dag da konvensjonen trådte i kraft oppsi den, ved å sende melding om dette til Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering. Slik oppsiing trer ikke i kraft før ett år etter at den er blitt registrert.
2.Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjon, og som ikke innen ett år etter utgangen av den 10-årsperiode som er nevnt i foregående punkt, gjør bruk av den oppsiingsrett som er fastsatt i denne artikkel, er bundet for ytterligere:LO år, og kan deretter oppsi denne konvensjon ved utgangen av hver 10-årsperiode på de vilkår som er fastsatt i denne artikkel.
Artikkel 14
1.Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal underrette alle medlemsstater i Den internasjonale arbeidsorganisasjon om registreringen av alle ratifikasjoner og oppsiinger som er sendt ham av Organisasjonens medlemsstater.
2.Når Generaldirektøren underretter medlemsstatene i Organisasjonen om registreringen av den annen ratifikasjon som er sendt. ham, skal han henlede medlemsstatenes oppmerksomhet på den dag da konvensjonen vil tre i kraft.
Artikkel 15

Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal sende Generalsekretæren for De forente nasjoner fullstendige opplysninger om alle ratifikasjoner og oppsiinger som registreres av ham etter reglene i de foregående artikler, for at de kan bli registrert i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjoners pakt.

Artikkel 16

Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå skal, når det finner det nødvendig, legge fram for Arbeidskonferansen en melding om hvordan denne konvensjon har virket og undersøke om det er ønskelig å sette på Konferansens dagsorden spørsmålet om hel eller delvis revisjon av konvensjonen.

Artikkel 17
1.Dersom Konferansen vedtar en ny konvensjon som endrer denne konvensjon helt eller delvis, og intet annet er bestemt i den nye konvensjon, skal
(a)en medlemsstats ratifikasjon av den nye reviderende konvensjon ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsiing av denne konvensjon uten omsyn til reglene i artikkel 13 ovenfor, forutsatt at den nye reviderende konvensjon er trådt i kraft,
(b)denne konvensjon ikke lenger kunne ratifiseres av medlemsstatene fra den dag da den nye reviderende konvensjon trer i kraft.
2.Denne konvensjon skal i alle tilfelle vedbli å være i kraft i sin nåværende form og med sitt nåværende innhold for de medlemsstater som har ratifisert den, men som ikke har ratifisert den reviderende konvensjon.
Artikkel 18

Den engelske og franske versjon av denne konvensjons tekst har samme gyldighet.