Konvensjon nr. 139 om forebygging av og kontroll med yrkesrisiko som skyldes kreftframbringende stoffer.

Dato24.06.1974 nr. 1
DepartementUtenriksdepartementet
PublisertOverenskomster 1978 s 908, NT V s 243
Ikrafttredelse1978-06-14
Sist endret
Endrer
Gjelder for
MerknadSt.prp.nr.91 (1975-1976), Innst.S.nr.169 (1976-1977), Stortingsvedtak 18. februar 1977.
KorttittelILO-konvensjon nr. 139 om kontroll med kreftframbringende stoffer

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse,

som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå er blitt sammenkalt i Genève, og som har trådt sammen til sin 59. sesjon den 5. juni 1974, og

som har merket seg reglene i Konvensjonen og Rekommandasjonen om vern for arbeidere mot strålefare, 1960, og i Konvensjonen og Rekommandasjonen om vern mot farer som skyldes benzen, 1971,

som mener at det er ønskelig å vedta internasjonale normer til vern mot kreftframbringende stoffer og

som tar i betraktning tilsvarende arbeid som utføres i andre internasjonale organisasjoner, spesielt i Verdens Helseorganisasjon og i Det internasjonale institutt for kreftforskning som Den internasjonale arbeidsorganisasjon samarbeider med, og

som har besluttet å vedta visse framlegg om kontroll og forebygging av yrkesrisiko som skyldes kreftframbringende stoffer, punkt 5 på sesjonens dagsorden, og

som har bestemt at disse framlegg skal gis form av en internasjonal konvensjon,

vedtar i dag, 24. juni 1974 følgende konvensjon, som kan kalles Konvensjonen om yrkesframkalt kreft, 1974 (The Occupational Cancer Convention, 1974):

Artikkel 1
1.Enhver medlemsstat som ratifiserer denne konvensjon skal med visse mellomrom fastsette hvilke kreftframbringende stoffer det skal være forbudt å utsette noen for i yrkeslivet eller som skal være undergitt autorisasjon eller kontroll, og hvilke som skal omfattes av øvrige regler i denne konvensjon.
2.Unntak fra forbudet kan bare gis ved at det utstedes en autorisasjon der det i hvert enkelt tilfelle skal angis hvilke vilkår som skal oppfylles.
3.Når det fastsettes slike rgeler som nevnt i punkt 1, skal det tas i betraktning de seineste opplysninger som gis i de retningslinjer for praksis eller veiledninger som ut arbeides av Det internasjonale arbeidsbyrå, så vel som til opplysninger fra andre kompetente organer.
Artikkel 2
1.Enhver medlemsstat som ratifiserer denne konvensjon, skal anstrenge seg for å få erstattet kreftframbringende stoffer som arbeidstakerne kan bli utsatt for i sitt yrke med ikke-kreftframbringende stoffer eller med mindre skadelige stoffer; i valg av erstatningsstoffer skal det tas i betraktning deres kreftframbringende, giftige og andre egenskaper.
2.Antallet av arbeidstakere som utsettes for kreftframbringende stoffer og varigheten og graden av eksponeringen skal reduseres til det minimum som er forenlig med sikkerhet.
Artikkel 3

Enhver medlemsstat som ratifiserer denne konvensjon skal fastsette tiltak for å verne arbeidstakere i forbindelse med risikoen for å bli utsatt for kreftframbringende stoffer, og den skal sørge for at det blir opprettet en passende ordning for listeføring.

Artikkel 4

Enhver medlemsstat som ratifiserer denne konvensjon skal ta skritt for å skaffe de arbeidstakere som har vært, er eller sannsynligvis vil bli utsatt for kreftframbringende stoffer alle tilgjengelige opplysninger om de farer dette innebærer og om de forholdsregler som må tas.

Artikkel 5

Enhver medlemsstat som ratifiserer denne konvensjon, skal ta forholdsregler for å sikre at arbeidstakerne blir medisinsk undersøkt eller at det blir foretatt biologiske eller andre prøver eller undersøkelser i løpet av sysselsettingsperioden og etter denne periode i den utstrekning det er nødvendig for å vurdere hvor eksponert de er og kontrollere helsetilstanden i forhold til yrkesrisikoen.

Artikkel 6

Enhver medlemsstat som ratifiserer denne konvensjon -

(a)skal gjennom lover eller forskrifter eller på annen måte som er i samsvar med nasjonal praksis og nasjonale vilkår og i samarbeid med de mest representative organisasjoner av vedkommende arbeidsgivere og arbeidstakere, ta slike skritt som måtte være nødvendige for å iverksette reglene i denne konvensjon;
(b)skal i samsvar med nasjonal praksis fastsette hvilke personer eller organer som skal være pliktige til å rette seg etter reglene i denne konvensjon;
(c)påtar seg å sørge for passende inspeksjonsorganer med sikte på å kontrollere gjennomføringen av reglene i konvensjonen, eller forsikre seg om at passende inspeksjon blir utført.
Artikkel 7

De formelle ratifikasjoner av denne konvensjon skal oversendes Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering.

Artikkel 8
1.Denne konvensjon skal være bindende bare for de medlemsstater i Den internasjonale arbeidsorganisasjon som har fått registrert sine ratifikasjoner hos Generaldirektøren.
2.Den skal tre i kraft 12 måneder etter den dag da to medlemsstaters ratifikasjoner er blitt registrert hos Generaldirektøren.
3.Deretter skal denne konvensjon tre i kraft for enhver medlemsstat 12 måneder etter den dag da dens ratifikasjon er blitt registrert.
Artikkel 9
1.En medlemsstat som har ratifisert denne konvensjon, kan når 10 år er gått fra den dag da konvensjonen trådte i kraft oppsi den, ved å sende melding om dette til Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering. Slik oppsiing trer ikke i kraft før ett år etter at den er blitt registrert.
2.Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjon, og som ikke innen et år etter utgangen av den 10-års-periode som er nevnt i foregående punkt, gjør bruk av den oppsiingsrett som er fastsatt i denne artikkel, er bundet for ytterligere 10 år, og kan der etter oppsi denne konvensjon ved utgangen av hver 10-års-periode på de vilkår som er fastsatt i denne artikkel.
Artikkel 10
1.Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal underrette alle medlemsstater av Den internasjonale arbeidsorganisasjon om registreringen av alle ratifikasjoner og oppsiinger som er sendt ham av Organisasjonens medlemsstater.
2.Når Generaldirektøren underretter medlemsstatene i Organisasjonen om registreringen av den annen ratifikasjon som er sendt ham, skal han henlede medlemsstatenes oppmerksomhet på den dag da konvensjonen vil tre i kraft.
Artikkel 11

Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal sende Generalsekretæren for De forente nasjoner fullstendige opplysninger om alle ratifikasjoner og oppsiinger som registreres av ham etter reglene i de foregående artikler, forat de kan bli registrert i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjoners pakt.

Artikkel 12

Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå skal når det finner det nødvendig, legge fram for Arbeidskonferansen en melding om hvordan denne konvensjon har virket og undersøke om det er ønskelig å sette på Konferansens dagsorden spørsmålet om hel eller delvis revisjon av konvensjonen.

Artikkel 13
1.Dersom Konferansen vedtar en ny konvensjon som endrer denne konvensjon helt eller delvis, og intet annet er bestemt i den nye konvensjon, skal -
(a)en medlemsstatsratifikasjon av den nye reviderende konvensjon ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsiing av denne konvensjon uten omsyn til reglene i artikkel 9 ovenfor, forutsatt at den nye reviderende konvensjon er trådt i kraft,
(b)denne konvensjon ikke lenger kunne ratifiseres av medlemsstatene fra den dag da den nye reviderende konvensjon trer i kraft.
2.Denne konvensjon skal i alle tilfelle vedbli å være i kraft i sin nåværende form og med sitt nåværende innhold for de medlemsstater som har ratifisert den, men som ikke har ratifisert den reviderende konvensjon.
Artikkel 14

De engelske og franske versjoner av denne konvensjons tekst har samme gyldighet.