ILO-konvensjon nr. 148 om vern for arbeidstakere mot yrkesrisiko i arbeidsmiljøet som skyldes luftforurensning, støy og vibrasjon

Dato20.06.1977 nr 1
DepartementUtenriksdepartementet
PublisertOverenskomster 1980 s 470
Ikrafttredelse1979-07-11
Sist endret
Endrer
Gjelder for
MerknadSt.prp.nr.161 (1978-1979), Innst.S.nr.66 (1978-1979), Stortingsvedtak 5. desember 1978.
KorttittelILO-konvensjon nr. 148 om arbeidsmiljø

Kapitteloversikt:

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå er blitt sammenkalt i Genève, og som har trådt sammen til sin 63. sesjon den 1. juni 1977, og

som har merket seg innholdet i vedkommende eksisterende internasjonale arbeidskonvensjoner og rekommandasjoner, særskilt rekommandasjonen om vern for arbeidernes helse på arbeidsplassen (av 1953), rekommandasjonen om yrkeshelsetjeneste på arbeidsplassene (av 1959) konvensjonen og rekommandasjonen om vern for arbeidere mot strålefare (av 1960), konvensjonen og rekommandasjonen om sikring av maskiner (av 1963), konvensjonen om yrkesskadetrygd (av 1964), konvensjonen og rekommandasjonen om hygiene i handels- og kontorvirksomhet (av 1964), konvensjonen og rekommandasjonen om vern mot farer som skyldes benzen (av 1971) og konvensjonen og rekommandasjonen om kontroll og forebygging av yrkesrisiko som skyldes kreftframbringende stoffer (av 1974), og

som har besluttet å vedta visse framlegg om arbeidsmiljøet, luftforurensning, støy og vibrasjon, punkt 4 på sesjonens dagsorden og som har bestemt at disse framlegg skal gis form av en internasjonal konvensjon, vedtar i dag, den 20. juni 1977 følgende konvensjon som kan kalles Konvensjonen om arbeidsmiljø (luftforurensning, støy og vibrasjon), 1977, (The Working Environment, Air pollution, Noise and Vibration Convention, 1977).

Del I. Omfang og definisjoner.

Artikkel 1
1.Denne konvensjon gjelder alle grenser av økonomisk virksomhet.
2.En medlemsstat som ratifiserer denne konvensjon kan, etter rådslagning med de representative organisasjoner av vedkommende arbeidsgiver og arbeidstakere der det finnes slike, unnta fra gjennomføringen av konvensjonens bestemte næringsgrener der spesielle og vesentlige problemer oppstår.
3.Enhver medlemsstat som ratifiserer denne konvensjon skal iden første rapport om gjennomføringen av konvensjonen framlagt etter artikkel 22 i Den internasjonale arbeidsorganisasjons konstitusjon, regne opp enhver næringsgren som er blitt unntatt etter pkt. 2 i denne artikkel. Grunnen for slikt unntak skal angis, og det skal i påfølgende rapporter forklares om den stilling medlemslandets lover og praksis har i forholdet til de næringsgrener som er unntatt, og videre i hvilken utstrekning konvensjonen er iverksatt, eller foreslås iverksatt når det gjelder disse næringsgrener.
Artikkel 2
1.Enhver medlemsstat kan, etter å ha rådført seg med de representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner der det finnes slike, godta denne konvensjonens forpliktelser enkeltvis når det gjelder.
a)luftforurensning;
b)støy; og
c)vibrasjon.
2.En medlemsstat som ikke godtar konvensjonens forpliktelser med for en eller flere av yrkesrisikofaktorene, skal angi dette ved ratifikasjonen, og grunnene skal angis i den første rapport om gjennomføringen av konvensjonen framlagt etter artikkel 22 i ILOs konstitusjon. I de påfølgende rapporter skal medlemsstaten forklare den stilling dets lover og praksis har i forhold til den eller de kategorier av yrkesrisiko som er unntatt, og i hvilken utstrekning konvensjonen er iverksatt eller foreslås iverksatt når det gjelder hver av disse risikofaktorer.
3.Enhver medlemsstat som ved ratifikasjonen ikke har godtatt denne konvensjons forpliktelser med hensyn til alle kategorier av yrkesrisiko, skal seinere, når den mener at forholdene tillater det, underrette ILOs generaldirektør om at det godtar konvensjonens forpliktelser i forhold til en eller flere kategorier av yrkesrisiko som tidligere har vært unntatt.
Artikkel 3

I denne konvensjon -

a)betyr uttrykket «luftforurensning» all luft som er forurenset av stoffer, uansett deres fysiske tilstand, som er helseskadelig eller farlig på annen måte;
b)betyr uttrykket «støy» all lyd som kan føre til nedsatt hørsel eller være helseskadelig, eller farlig på annen måte;
c)betyr uttrykket «vibrasjon» all vibrasjon som blir overført til menneskekroppen gjennom faste innretninger og som er helseskadelige eller farlig på annen måte.

Del II. Alminnelige regler.

Artikkel 4
1.Nasjonale lover eller forskrifter skal bestemme at det blir tatt skritt for å hindre og kontrollere og verne mot yrkesrisker i arbeidsmiljøet som skyldes luftforurensning, støy og vibrasjon.
2.Regler som gjelder den praktiske gjennomføring av tiltak som er bestemt på denne måte kan innføres ved tekniske standarder, praksis-koder eller andre passende framgangsmåter.
Artikkel 5
1.Ved gjennomføringen av reglene i denne konvensjon, skal vedkommende myndigheter handle i samråd med de mest representative organisasjoner av vedkommende arbeidsgivere og arbeidstakere.
2.Representanter for arbeidsgiverne og arbeidstakerne skal gis tilknytning til utarbeidingen av reglene om den praktiske gjennomføring av tiltak som bestemmes i samsvar med artikkel 4.
3.Det skal sørges for et så nært samarbeid som mulig på alle plan mellom arbeidsgivere og arbeidstakere ved gjennomføringen av tiltak som fastsettes i samsvar med denne konvensjon.
4.Representanter for arbeidsgiverne og arbeidstakere i bedriften skal gis høve til å følge med inspektører som kontrollerer gjennomføringen av tiltak som er foreskrevet i samsvar med denne konvensjon, med mindre inspektørene finner, i lys av de alminnelige instrukser som er gitt av vedkommende myndighet, at dette kan være skadelig for effektiviteten av deres kontroll.
Artikkel 6
1.Arbeidsgiverne skal gjøres ansvarlige for å etterkomme de foreskrevne tiltak.
2.Når to eller flere arbeidsgivere har virksomhet samtidig på ett arbeidssted, skal de ha plikt til å samarbeide for å etterkomme de tiltak som er foreskrevet. Dette svekker ikke den enkelte arbeidsgivers ansvar for sine ansattes helse og sikkerhet. Hvor forholdene tillater det, skal vedkommende myndigheter fastsette de alminnelige framgangsmåter for dette samarbeidet.
Artikkel 7
1.Arbeidstakere skal være forpliktet til å følge de sikkerhetsordninger som har samband med å forhindre, kontrollere og verne mot yrkesrisiko som skyldes luftforurensning, støy og vibrasjon i arbeidsmiljøet.
2.Arbeidstakerne eller deres representanter skal ha rett til å komme med forslag, til å få informasjon og opplæring og til å klage til vedkommende organer for å sikre vern mot yrkesrisiko som skyldes luftforurensning, støy og vibrasjon i arbeidsmiljøet.

Del III. Forebyggende tiltak og vernetiltak.

Artikkel 8
1.Vedkommende myndighet skal fastsette kriterier for å bestemme faren for å bli utsatt for luftforurensning, støy og vibrasjoner i arbeidsmiljøet og, der det passer, fastlegge faregrenser på grunnlag av disse kriterier.
2.Ved utarbeiding av kriterier og fastlegging av faregrensene skal vedkommende myndighet ta hensyn til synspunkter for teknisk sakkyndige personer som er utpekt av de mest representative organisasjoner av vedkommende arbeidsgivere og arbeidstakere.
3.Kriteriene og faregrensene skal fastlegges, utfylles og revideres med jevne mellomrom i lys av nyere nasjonal og internasjonal kunnskap og data, i det det så langt råd er, tas i betraktning enhver økning i yrkesrisiko som skyldes samtidig påvirkning fra flere skadelige faktorer på arbeidsplassen.
Artikkel 9

Så langt det er mulig skal arbeidsmiljøet holdes fritt for enhver risiko som skyldes luftforurensning, støy eller vibrasjon -

a)ved tekniske tiltak gjennomført i nye anlegg eller framstillingsmåter under planlegging eller bygging, eller ved tillegg til eksisterende anlegg eller framstillingsmåter, eller der det ikke er mulig, -
b)ved utfyllende tiltak for organiseringen av arbeidet.
Artikkel 10

Arbeidsgiveren skal stille til rådighet og vedlikeholde passende personlig verneutstyr når de tiltak som blir gjort i samsvar med artikkel 9 ikke bringer luftforurensning, støy og vibrasjon i arbeidsmiljøet innenfor de grenser som er fastsatt i samsvar med artikkel 8.

Arbeidsgiveren kan ikke pålegge en arbeidstaker å arbeide uten det personlige verneutstyr som stilles til rådighet i samsvar med denne artikkel.

Artikkel 11
1.Det skal med passende mellomrom - på vilkår og under forhold fastsatt av vedkommende myndighet - være tilsyn med arbeidstakernes helse når de har vært utsatt for eller kan tenkes å ha vært utsatt for yrkesrisiko som skyldes luftforurensning, støy eller vibrasjon. Slikt tilsyn skal blant annet bestå av medisinsk undersøkelse før arbeidet tar til, og av periodiske undersøkelser etter som vedkommende myndighet fastsetter.
2.Det tilsyn som er foreskrevet i punkt 1 i denne artikkel skal være gratis for de arbeidstakere det gjelder.
3.Når det å beholde en arbeidstaker i et arbeid medfører at vedkommende utsettes for luftforurensning, støy eller vibrasjon som ansees for å være medisinsk utilrådelig, skal ethvert tiltak gjøres, i samsvar med nasjonal praksis og forholdene forøvrig, for å gi den arbeidstaker dette gjelder passende alternativt arbeid eller for å opprettholde hans inntekt gjennom sosial-trygdtiltak eller på annen måte.
4.De tiltak som blir gjort for å iverksette den konvensjon skal ikke føre til at arbeidstakere som har rettigheter i henhold til trygdelovgivning blir dårlige stilt.
Artikkel 12

Bruk av framstillingsmåter, stoffer, maskiner eller utstyr, som angis nærmere av vedkommende myndighet, og som medfører at arbeidstakere utsettes for yrkesrisiko i arbeidsmiljøet som skyldes luftforurensning, støy eller vibrasjon, skal rapporteres til vedkommende myndighet og den samme myndighet kan, etter som det måtte passe, tillate bruken på særskilte vilkår eller forby de helt.

Artikkel 13

Alle personer som det angår skal på en tilstrekkelig og passende måte -

a)gjøres kjent med mulig risiko i arbeidsmiljøet som skyldes luftforurensning, støy eller vibrasjon.
b)instrueres om tilgjengelige tiltak for forebygging av, kontroll med, og vern mot disse risiko-momenter.
Artikkel 14

I det det taes omsyn til nasjonale forhold og ressurser skal det iverksettes tiltak for å fremme forskning på området forebygging og kontroll med risiko i arbeidsmiljøet som skyldes luftforurensning, støy og vibrasjon.

Del IV. Gjennomføringstiltak.

Artikkel 15

På vilkår og under forhold fastlagt av vedkommende myndighet skal arbeidsgiveren pålegges å utpeke en skikket person, eller gjøre bruk av skikket utenforstående organ, eller et organ som er felles for flere virksomheter for å ta seg av spørsmål som gjelder forebygging og kontroll med luftforurensning, støy eller vibrasjon i arbeidsmiljøet.

Artikkel 16

Hver medlemsstat skal -

a)ved lover eller forskrifter eller andre framgangsmåter, i samsvar med nasjonal praksis og nasjonale forhold, ta slike skritt, herunder innføring av passende straffer, som kan være nødvendig for å iverksette reglene i denne konvensjon.
b)sørge for passende inspeksjonstjeneste med sikte på å overvåke gjennomføringen av reglene i denne konvensjon, eller forvisse seg om at passende inspeksjon blir utført.

Del V. Sluttregler.

Artikkel 17

De formelle ratifikasjoner av denne konvensjon skal oversendes Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering.

Artikkel 18
1.Denne konvensjon skal være bindende bare for de medlemsstater i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen som har fått registrert sine ratifikasjoner hos Generaldirektøren.
2.Den skal tre i kraft 12 måneder etter den dag da to medlemsstaters ratifikasjoner er blitt registrert hos Generaldirektøren.
3.Deretter skal denne konvensjon tre i kraft for enhver medlemsstat 12 måneder etter den dag da dens ratifikasjon er blitt registrert.
Artikkel 19
1.En medlemsstat som har ratifisert denne konvensjon kan når 10 år er gått fra den dag da konvensjonen trådte i kraft oppsi den i sin helhet eller for så vidt det gjelder en eller flere av de kategorier av yrkesrisiko som er nevnt i artikkel 2, ved å sende melding om dette til Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering. Slik oppsiing trer ikke i kraft før et år etter at den er blitt registrert.
2.Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjon, og som ikke innen et år etter utgangen av den 10-årsperioden som er nevnt i foregående punkt, gjør bruk av den oppsiingsrett som er fastsatt i denne artikkel, er bundet for ytterligere 10 år, og kan deretter oppsi denne konvensjon ved utgangen av hver 10-års-periode på de vilkår som er fastsatt i denne artikkel.
Artikkel 20
1.Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal underrette alle medlemsstater av Den internasjonale arbeidsorganisasjon om registreringen av alle ratifikasjoner og oppsiinger som er sendt ham av Organisasjonens medlemsstater.
2.Når Generaldirektøren underretter medlemsstatene i Organisasjonen om registreringen av den annen ratifikasjon som er sendt ham, skal han henlede medlemsstatenes oppmerksomhet på den dag da konvensjonen vil tre i kraft.
Artikkel 21

Generaldirektøren for det internasjonale arbeidsbyrå skal sende Generalsekretæren for De forente nasjoner fullstendige opplysninger om alle ratifikasjoner og oppsiinger som registreres av ham etter reglene i de foregående artikler, forat de kan bli registrert i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjoners pakt.

Artikkel 22

Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå skal når det finner det nødvendig, legge fram for Arbeidskonferansen en melding om hvordan denne konvensjon har virket og undersøke om det er ønskelig å sette på Konferansens dagsorden spørsmålet om hel eller delvis revisjon av konvensjonen.

Artikkel 23
1.Dersom Konferansen vedtar en ny konvensjon som endrer denne konvensjon helt eller delvis, og intet annet er bestemt i den nye konvensjon, skal -
a)en medlemsstats ratifikasjon av den nye reviderte konvensjon ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsiing av denne konvensjon uten omsyn til reglene i artikkel 19 ovenfor, forutsatt at den nye reviderte konvensjon er trådt i kraft,
b)denne konvensjon ikke lenger kunne ratifiseres av medlemsstatene fra den dag da den nye reviderende konvensjon trer i kraft.
2.Denne konvensjon skal i alle tilfelle vedbli å være i kraft i sin nåværende form og med sitt nåværende innhold for de medlemsstater som har ratifisert den, men som ikke har ratifisert den reviderende konvensjon.
Artikkel 24

De engelske og franske versjoner av denne konvensjons tekst har samme gyldighet.