ILO-konvensjon nr. 151 om vern av organisasjonsretten og ordninger for fastsetting av arbeidsvilkår i offentlig tjeneste

Dato27.06.1978 nr 1
DepartementUtenriksdepartementet
PublisertOverenskomster 1982 s 1202
Ikrafttredelse1981-02-25
Sist endret
Endrer
Gjelder for
MerknadSt.prp.nr.144 (1978-1979), Innst.S.nr.100 (1979-1980), Stortingsvedtak 17. desember 1979.
KorttittelILO-konvensjon nr. 151 om organisasjonsfrihet

Kapitteloversikt:

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå er blitt sammenkalt i Genève, og som har trådt sammen til sin 64. sesjon den 7. juni 1978, og

som har merket seg reglene i konvensjonen om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten, 1948, konvensjonen om gjennomføring av prinsipper for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger, 1949, og konvensjonen og rekommandasjonen om vern for arbeidstakerrepresentantene i bedriftene og deres muligheter for å utføre sin virksomhet, 1971, og

som minner om at konvensjonen om gjennomføring av prinsipper for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger, 1949, ikke omfatter visse kategorier av offentlig tilsatte, og om at konvensjonen og rekommandasjonen om vern for arbeidstakerrepresentantene i bedriftene og deres muligheter for å utføre sin virksomhet, 1971, gjelder for arbeidstakerrepresentantene i bedriftene og

som har merket seg den betydelige utvidelse av området for offentlig tjeneste i mange land og behovet for sunne forhold i arbeidslivet mellom offentlige myndigheter og arbeidstakerorganisasjoner i offentlig virksomhet, og

som tar i betraktning den store mangfoldighet i politiske, sosiale og økonomiske systemer blant medlemsstatene og ulikhetene i praksis blant dem (f.eks. når det gjelder de forskjellige funksjoner som utføres av sentrale og lokale myndigheter, statseide bedrifter og forskjellige typer av selvstyrte eller delvis selvstyrte offentlige organer, så vel som arten av arbeidsforhold) og

som tar i betraktning de særegne problemer, som for ethvert internasjonalt instrument oppstår, når det gjelder virkeområde og definisjoner, problemer på grunn av ulikhetene i mange land mellom privat og offentlig sysselsetting, og som videre tar i betraktning de tolkningsvansker som har oppstått ved gjennomføring for offentlige tjenestemenn av vedkommende regler i konvensjonen om gjennomføring av prinsipper for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger, 1949, og

som dessuten tar i betraktning de merknader som er gjort av ILOs overvåkingsorganer i en rekke tilfelle, om at en del regjeringer har gjennomført disse regler på en måte som utelukker store grupper av offentlige arbeidstakere fra å være omfattet av denne konvensjon, og som besluttet å vedta visse framlegg om organisasjonsfrihet og ordninger for fastsetting av arbeidsvilkår i offentlig tjeneste, punkt 5 på konferansens dagsorden, og

som har besluttet at disse framlegg skal gis form av en internasjonal konvensjon, vedtar idag, den 27. juni 1978 følgende konvensjon som kan kalles konvensjonen om forholdene i arbeidslivet (offentlig tjeneste), 1978, (The Labour Relations (Public Service) Convention, 1978):

Del I. Omfang og definisjoner

Artikkel 1
1.Denne konvensjon omfatter alle personer som er tilsatt av offentlige myndigheter, for så vidt ikke mer fordelaktige regler i andre internasjonale konvensjoner gjelder for dem.
2.Nasjonale lover eller forskrifter skal fastsette i hvilken utstrekning det vern som konvensjonen foreskriver, skal gjelde for arbeidstakere på høyt nivå med arbeidsoppgaver som vanligvis oppfattes som ledd i utforming av retningslinjer eller i bedriftsledelsen, eller arbeidstakere som er tillagt særlig fortrolige oppgaver.
3.Spørsmålet om i hvilken utstrekning det vern, som konvensjonen foreskriver, skal gjelde innen forsvaret og politiet, skal fastsettes gjennom nasjonale lover eller forskrifter.
Artikkel 2

I denne konvensjon betyr uttrykket «offentlig tilsatt» enhver person som omfattes av konvensjonen i samsvar med artikkel 1.

Artikkel 3

I denne konvensjon betyr uttrykket «offentlig tilsattes organisasjon» enhver organisasjon, uansett hvordan den er sammensatt, når den har til formål å fremme og verne om offentlig tilsattes interesser.

Del II. Vern av organisasjonsretten

Artikkel 4
1.Offentlig tilsatte skal i sitt arbeidsforhold ha tilfredsstillende vern mot tiltak som diskriminerer mot fagforeninger.
2.Slikt vern skal særskilt gjelde overfor tiltak med sikte på å -
a)gjøre tilsettingen av offentlige tjenestemenn avhengig av at de ikke skal slutte seg til eller at de skal avslutte sitt medlemskap i organisasjon for offentlig tilsatte,
b)føre til avskjed eller på annen måte til skade for offentlig tilsatt på grunn av medlemskap i organisasjon for offentlig tilsatte eller på grunn av deltaking i organisasjonens vanlige virksomhet.
Artikkel 5
1.Organisasjon for offentlig tilsatte skal ha fullstendig uavhengighet i forhold til offentlige myndigheter.
2.Organisasjon for offentlig tilsatte skal ha tilfredsstillende vern mot ethvert tiltak som innebærer innblanding fra en offentlig myndighets side i forbindelse med oppretting av organisasjonen eller med den virksomhet eller administrasjon.
3.Særskilt skal tiltak med sikte på å fremme oppretting av organisasjoner for offentlig tilsatte dominert av offentlig myndighet, eller tiltak for å støtte slike organisasjoner økonomisk eller på annen måte, med sikte på å sette slike organisasjoner under kontroll av offentlig myndighet, betraktes som innblanding i denne artikkels mening.

Del III. Muligheter som skal gis organisasjoner for offentlig tilsatte

Artikkel 6
1.Representantene for godkjente organisasjoner for offentlig tilsatte skal gis slike muligheter som kan være høvelige med sikte på å sette dem i stand til å fullføre sine oppgaver raskt og effektivt både i og utenfor arbeidstid.
2.Når slike muligheter gis, skal de ikke skade effektiv drift av vedkommende administrasjon eller tjeneste.
3.Arten og omfanget av slike muligheter skal fastsettes i samsvar med de framgangsmåter som er angitt i artikkel 7 i denne konvensjon eller på annen høvelig måte.

Del IV. Framgangsmåter for fastsetting av arbeidsvilkår

Artikkel 7

Tiltak - som høver med forholdene i landet - skal iverksettes, der det er nødvendig, for å oppmuntre og fremme utvikling og bruk av ordningene for forhandlinger om arbeidsvilkår mellom vedkommende offentlige myndigheter og organisasjonen for offentlig tilsatte eller av slike andre framgangsmåter som vil gjøre det mulig for representanter for offentlig tilsatte å delta i fastsettingen av slike vilkår.

Del V. Bileggelse av tvister

Artikkel 8

Tvister som oppstår i samband med fastsettingen av arbeidsvilkår, skal søkes bilagt, alt ettersom det høver med forholdene i landet, gjennom forhandlinger mellom partene, eller gjennom uavhengige og upartiske ordninger - som mekling og voldgift, opprettet på en slik måte at de sikrer seg de berørte parters tillit.

Del VI. Sivile og politiske rettigheter

Artikkel 9

Offentlig tilsatte skal - i likhet med andre arbeidstakere - ha de sivile og politiske rettigheter som er vesentlige for normalt å kunne utøve organisasjonsretten, bare begrenset av de forpliktelser som følger av deres stilling og arten av deres arbeidsoppgaver.

Del VII. Sluttregler

Artikkel 10

De formelle ratifikasjoner av denne konvensjon skal oversendes Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering.

Artikkel 11
1.Denne konvensjon skal være bindende bare for de medlemsstater i Den internasjonale arbeidsorganisasjon som har fått registrert sine ratifikasjoner hos Generaldirektøren.
2.Den skal tre i kraft 12 måneder etter den dag da to medlemsstaters ratifikasjoner er blitt registrert hos Generaldirektøren.
3.Deretter skal denne konvensjon tre i kraft for enhver medlemsstat 12 måneder etter den dag da dens ratifikasjon er blitt registrert.
Artikkel 12
1.En medlemsstat som har ratifisert denne konvensjon, kan, når 10 år er gått fra den dag, da konvensjonen trådte i kraft, oppsi den, ved å sende melding om dette til Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering. Slik oppsiing trer ikke i kraft før ett år etter at den er blitt registrert.
2.Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjon, og som ikke innen et år etter utgangen av den 10-årsperiode som er nevnt i foregående punkt, gjør bruk av den oppsiingsrett som er fastsatt i denne artikkel, er bundet for ytterligere 10 år, og kan deretter oppsi denne konvensjon ved utgangen av hver 10-års-periode på de vilkår som er fastsatt i denne artikkel.
Artikkel 13
1.Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal underrette alle medlemsstater av Den internasjonale arbeidsorganisasjon om registreringen av alle ratifikasjoner og oppsiinger som er sendt ham av Organisasjonens medlemsstater.
2.Når Generaldirektøren underretter medlemsstatene i Organisasjonen om registreringen av den annen ratifikasjon som er sendt ham, skal han henlede medlemsstatenes oppmerksomhet på den dag da konvensjonen vil tre i kraft.
Artikkel 14

Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal sende Generalsekretæren for De forente nasjoner fullstendige opplysninger om alle ratifikasjoner og oppsiinger som registreres av ham etter reglene i de foregående artikler, forat de kan bli registrert i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjoners pakt.

Artikkel 15

Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå skal når det finner det nødvendig, legge, fram for Arbeidskonferansen en melding om hvordan denne konvensjon har virket og undersøke om det er ønskelig å sette på Konferansens dagsorden spørsmålet om hel eller delvis revisjon av konvensjonen.

Artikkel 16
1.Dersom Konferansen vedtar en ny konvensjon som endrer denne konvensjon helt eller delvis, og intet annet er bestemt i den nye konvensjon, skal -
a)en medlemsstats ratifikasjon av den nye reviderende konvensjon ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsiing av denne konvensjon uten omsyn til reglene i artikkel 12 ovenfor, forutsatt at den nye reviderende konvensjon er trådt i kraft,
b)denne konvensjon ikke lenger kunne ratifiseres av medlemsstatene fra den dag da den nye reviderende konvensjon trer i kraft.
2.Denne konvensjon skal i alle tilfelle vedbli å være i kraft i sin nåværende form og med sitt nåværende innhold for de medlemsstater som har ratifisert den men som ikke har ratifisert den reviderende konvensjon.
Artikkel 17

De engelske og franske versjoner av denne konvensjons tekst har samme gyldighet.