Nordisk konvensjon om sosial trygghet

Dato05.03.1981
Departement
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endret
Endrer
Gjelder for
Merknad
KorttittelNordisk sosialkonvensjon

Kapitteloversikt:

Norge har inngått sosialkonvensjoner med Canada, Frankrike, Hellas, Italia, Jugoslavia, Nederland, Portugal, Quebec (den canadiske provinsen Quebec har egen lovgivning for sosial trygd), Storbritannia og Nord-Irland, Sveits, Tyrkia, USA og Østerrike. Norge har også inngått en nordisk sosialkonvensjon som trådte i kraft 1. januar 1982. Ikke alle sosialkonvensjoner har egne regler om trygdeavgifter. Nedenfor gjengis den nordiske sosialkonvensjon som også regulerer trygdeavgiftene. EØS-avtalen som trådte i kraft 1 jan 1994 regulerer også trygdespørsmål. En ny nordisk trygdekonvensjon som tar utgangspunkt i EØS-avtalen trådte ikraft 1 jan 1994 og er inntatt etter denne tidligere nordiske sosialkonvensjonen. 

Regjeringene i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

som mener at nordiske statsborgere som arbeider eller oppholder seg i et annet nordisk land enn sitt eget, skal gis samme sosiale trygghet som landets egne statsborgere,

som konstaterer at de nordiske lands lovgivning i stor utstrekning garanterer slik likestilling,

som allikevel finner at det på visse områder er behov for utfyllende regler, dels for å gi et tilfredsstillende vern for den som arbeider eller oppholder seg i et annet land enn hjemlandet, dels for å samordne de forskjellige lands lovgivning,

som finner at konvensjonen av 1955 om sosial trygghet har vært av stor betydning for disse formål, men at denne nå av hensyn til utviklingen bør avløses av nye regler,

er blitt enige om å inngå en ny nordisk konvensjon om sosial trygghet med den ordlyd som følger nedenfor:

Første del. Alminnelige bestemmelser.

Artikkel 1.

I denne konvensjon betyr uttrykkene

a)«nordisk land» ethvert av de kontraherende land;
b)«nordisk statsborger» statsborger i et nordisk land;
c)«lovgivning» lover, forskrifter og andre rettsregler om de områder av sosial trygghet som er angitt i artikkel 2 nr. 1; likevel ikke dersom disse gjelder i forhold mellom på den ene side et eller flere nordiske land og på den annen side et eller flere land utenfor Norden;
d)«kompetent myndighet» i Danmark: sosialministeriet,

i Finland: sosial- og helseministeriet,

i Island: helse- og sosialtrygdministeriet,

i Norge: sosialdepartementet,

i Sverige: regjeringen eller den myndighet som de nevnte myndigheter bestemmer;

e)«organ» myndighet eller institusjon som utreder en ytelse;
f)«naturalytelse» dels kostnadsfritak, kostnadsnedsettelse eller refusjon for sykehjelp, herunder tannlegehjelp hjelp under svangerskap og ved nedkomst, legemidler, proteser og andre hjelpemidler, dels godtgjørelse for reiser som foretas i forbindelse med slik sykehjelp som nevnt;
g)«dagpenger» kontantytelse som beregnes for dag eller uke og som ytes ved sykdom eller svangerskap og fødsel;
h)«grunnpensjon» alminnelig pensjon som ikke beregnes på grunnlag av fullførte sysselsettingsperioder, tidligere ervervsinntekt eller avgiftsbetaling, samt tilleggsytelser til slik pensjon;
i)«tilleggspensjon» alminnelig pensjon som beregnes på grunnlag av fullførte sysselsettingsperioder, tidligere ervervsinntekt eller avgiftsbetaling, samt tilleggsytelser til slik pensjon;
j)«avgift» avgift for år eller annet bestemt tidsrom fra person som omfattes av denne konvensjon eller hans arbeidsgiver, til finansiering av ytelser som omfattes av denne konvensjon;
k)«bosatt» bosatt i henhold til landets folkeregistrering dersom ikke særlige grunner tilsier noe annet.
Artikkel 2.
1. Denne konvensjon får anvendelse på all lovgivning i de nordiske land som til enhver tid gjelder for følgende områder av det sosiale trygghetssystem:
a)ytelser ved sykdom, svangerskap og fødsel,
b)ytelser ved uførhet, alderdom og dødsfall,
c)ytelser ved yrkesskade,
d)ytelser ved arbeidsløshet
e)alminnelige kontantytelser for barn,
f)sosial omsorg.
2. Ved ratifikasjon av denne konvensjon skal hvert nordisk land gi en fortegnelse over den lovgivning som gjelder de områder av sosial trygghet som er nevnt i nr. 1. Hvert land skal årlig innen utgangen av februar måned gi melding til det danske utenriksministerium om de endringer i fortegnelsen som følger av lovgivning som er vedtatt i det foregående kalenderår.
3. I vedlegg til denne konvensjon er det fastsatt særlige bestemmelser for hvert land om anvendelsen av konvensjonen i visse tilfelle.
Artikkel 3.

Denne konvensjon får anvendelse for

a)nordiske statsborgere,
b)flyktninger som omfattes av artikkel 1 i konvensjonen av 28. juli 1951 om flyktningers rettslige stilling og protokollen av 31. januar 1967 til nevnte konvensjon,
c)statsløse som omfattes av artikkel 1 i konvensjonen av 28. september 1954 om statsløses rettslige stilling,
d)andre personer som er eller har vært omfattet av lovgivningen i et nordisk land,
e)personer som avleder sin rett fra en person som er nevn under a) - d).
Artikkel 4.

Ved anvendelse av lovgivningen i et nordisk land likestilles statsborgere i et annet nordisk land med landets egne statsborgere for så vidt annet ikke følger av bestemmelsene i denne konvensjons tredje del.

Artikkel 5.

Skal en ytelse etter et nordisk lands lovgivning settes ned når den faller sammen med andre ytelser, skal ytelsen også kunne settes ned når den faller sammen med tilsvarende ytelser som utbetales etter et annet nordisk lands lovgivning.

Annen del. Bestemmelser om hvilken lovgivning som skal anvendes.

Artikkel 6.
1. Den som er bosatt i et nordisk land, skal være omfattet av lovgivningen i bosettingslandet, for så vidt annet ikke følger av andre bestemmelser i denne del.
2. Nordisk statsborger som er ansatt ombord i fartøy som fører et nordisk flagg, skal anses bosatt og ansatt i det land hvis flagg fartøyet fører.
3. Leies et fartøy som fører et nordisk lands flagg ut i hovedsak ubemannet til reder i et annet nordisk land, skal bestemmelsen i nr. 2 bare gjelde for den som er ansatt hos fartøyets eier eller noen som trer i dennes sted. Nordisk statsborger som er ansatt ombord av rederen eller av noen som trer i dennes sted, anses bosatt og ansatt i sistnevnte land.
Artikkel 7.
1. Den som er ansatt til å utføre arbeid i et annet nordisk land enn det hvor han er bosatt, skal for så vidt gjelder dette arbeidet være omfattet av lovgivningen i sysselsettingslandet når det gjelder ytelser som er avhengig av ervervsarbeid eller inntekt fra slikt arbeid.
2. Den som er ansatt til å utføre arbeid i to eller flere nordiske land, skal anses sysselsatt der arbeidsgiveren er bosatt eller virksomheten har sitt sete.
3. Den som tilhører det reisende personale ved fly- eller landtransportvirksomhet, skal anses sysselsatt der han har sitt faste stasjoneringssted.
4. Som arbeid i et nordisk land regnes her også arbeid med undersøkelse etter og utvinning av naturforekomster på dette lands kontinentalsokkel, slik denne fastsettes i medhold av Genevekonvensjonen av 29. april 1958 om kontinentalsokkelen.
Artikkel 8.
1. Utsender en arbeidsgiver en arbeidstaker fra et nordisk land til et annet nordisk land for å utføre et arbeid der for arbeidsgiverens regning som påregnes å vare høyst tolv måneder, skal han med hensyn til ytelser som nevnt i artikkel 7 fortsatt være omfattet av førstnevnte lands lovgivning.
2. Dersom arbeidet i det land arbeidstakeren er utsendt til varer lenger enn påregnet og utover tolv måneder, kan det som er fastsatt i nr. 1 fortsette å gjelde inntil arbeidet er avsluttet, forutsatt at de kompetente myndigheter i de berørte land gir sitt samtykke,
3. Ved gjennomføringen av bestemmelsene i denne artikkel skal bestemmelsen i artikkel 7 nr. 4 gjelde tilsvarende.
Artikkel 9.

Denne konvensjon berører ikke de bestemmelser i Wienkonvensjonen om diplomatisk samkvem av 18. april 1961 og Wienkonvensjonen om konsulært samkvem av 24. april 1963 som angår den lovgivning som er nevnt i artikkel 2 nr. 1. Særskilte regler om rett til naturalytelser er fastsatt i tredje del, kapittel 1.

Artikkel 10.

Avgifter for ytelser som omfattes av denne konvensjon, skal betales i det land hvis lovgivning gjelder for ytelser som er avhengig av ervervsarbeid eller inntekt fra slikt arbeid. Slike avgifter skal ikke innkreves i annet land.

Artikkel 11.

De kompetente myndigheter i to eller flere nordiske land kan for særskilte persongrupper eller personer inngå overenskomst om unntak fra bestemmelsene i denne del. Underretning om slik overenskomst skal sendes det danske utenriksministeriet, som deretterskal underrette de kompetente myndigheter i de land som ikke har tatt del i overenskomsten.

Tredje del. Særskilte bestemmelser om retten til ytelser.

Kapittel 1. Ytelser ved sykdom, svangerskap og fødsel.

Artikkel 12.
1. Den som flytter fra et nordisk land til et annet kan, når det gjelder rett til ytelser ved sykdom, svangerskap og fødsel, i tilflyttingslandet påberope seg forhold i det tidsrom han har vært omfattet av lovgivningen i fraflyttingslandet. Ved tilståelse av ytelser i tilflyttingslandet skal det tas hensyn til ytelser som er mottatt i fraflyttingslandet.
2. Rett til ytelser etter denne artikkel foreligger også for sykdom, svangerskap eller fødsel som forelå eller inntraff før bosettingen i tilflyttingslandet. Denne konvensjon skal likevel ikke medføre rett til ytelser dersom hensikten med flyttingen til et land kan antas å være å fa slike ytelser der.
3. Dersom det ved flyttingen ytes dagpenger fra fraflyttingslandet, skal dagpenger fortsatt utbetales fra tilflyttingslandet etter dette lands lovgivning. Om nødvendig tas det hensyn til ervervsinntekt i fraflyttingslandet.
4. Bestemmelsene i denne artikkel skal gjelde tilsvarende for den som, av annen grunn enn flytting, skal ha rett etter bestemmelsene i denne konvensjons annen del til ytelser ved sykdom, svangerskap eller fødsel fra et annet nordisk land enn det hvis lovgivning han tidligere har vært omfattet av.
Artikkel 13.

Den som er ansatt for arbeid i et annet nordisk land enn det hvor han er bosatt, har ved sykdom rett til dagpenger fra sysselsettingslandet så lenge ansettelsen består, men minst i 90 dager. Deretter skal fortsatte dagpenger utbetales fra bosettingslandet, og herunder får bestemmelsene i artikkel 12 anvendelse.

Artikkel 14.
1. Den som er bosatt i et nordisk land og har rett til naturalytelser der, skal dersom han under opphold i et annet nordisk land får behov for sykehjelp, få naturalytelser fra oppholdslandet etter dette lands lovgivning. Det samme gjelder den som uten å være nordisk statsborger har rett til naturalytelser i et nordisk land på grunn av ansettelse ombord på skip som fører et nordisk lands flagg.
2. Rett til ytelser etter denne artikkel foreligger ikke dersom hensikten med oppholdet i et land kan antas å være å få naturalytelser der. Den som oppholder seg i et land av andre grunner enn arbeid eller studier, har bare rett til naturalytelser ved nedkomst dersom det ikke var grunn til å forutse at nedkomsten ville inntreffe under opphold i det annet land.
3. Rett til ytelser etter denne artikkel foreligger ikke etter det tidspunkt da vedkommendes tilstand tillater reise til det land hvor han er bosatt. Fortsatte ytelser bør likevel gis når det etter omstendighetene ikke er rimelig å henvise den syke til sykehjelp i bosettingslandet.
4. Ved hjemreise til bosettingslandet skal oppholdslandet svare for de merutgifter som oppstår ved at noen på grunn av sin sykdomstilstand må benytte en dyrere reisemåte enn han ellers ville ha benyttet.
Artikkel 15.

Personer som etter de konvensjoner som er nevnt i artikkel 9 ikke skal omfattes av lovgivningen i det land hvor de tjenestegjør skal likevel være berettiget til naturalytelser ved sykdom, svangerskap og fødsel etter lovgivningen i dette land. Det skal ikke innkreves avgifter i tjenestegjøringslandet.

Artikkel 16.

Bestemmelser i et nordisk lands lovgivning om begrensning av utbetaling av dagpenger til den som oppholder seg i utlandet, skal ikke gjelde når den som har rett til dagpenger oppholder seg i et annet nordisk land.

Artikkel 17.

Utbetaler en arbeidsgiver i et nordisk land lønn ved fravær fra arbeidet på grunn av sykdom eller fødsel til arbeidstaker som for samme tid og på grunnlag av samme inntekt mottar dagpenger fra et annet nordisk land, skal arbeidsgiveren ha rett til å motta nevnte dagpenger i arbeidstakerens sted som om disse ble utbetalt fra sysselsettingslandet.

Kapittel 2. Ytelser ved uførhet, alderdom og dødsfall.

Grunnpensjon.
Artikkel 18.
1. Statsborger i et nordisk land har så lenge han er bosatt i et annet slikt land rett til grunnpensjon fra bosettingslandet på samme vilkår som gjelder for landets egne statsborgere og på de vilkår som for øvrig er nevnt i denne artikkel.
2. I de tilfelle som er nevnt under nr. 1 ytes grunnpensjon
1)for så vidt gjelder alderspensjon, dersom den som søker pensjon i minst de siste tre år har oppholdt seg uavbrutt i landet;
2)for så vidt gjelder uførepensjon, dersom den som søker pensjon
a)i minst de siste tre år har oppholdt seg uavbrutt i landet eller
b)i minst det siste år har oppholdt seg uavbrutt i landet og derunder i en sammenhengende periode på minst ett år har vært fysisk og psykisk i stand til å utøve et normalt erverv;
3)for så vidt gjelder etterlattepensjon
a)dersom den gjenlevende i minst de siste tre år har oppholdt seg uavbrutt i landet eller
b)dersom den avdøde ved dødsfallet oppebar uførepensjon fra landet eller fylte de vilkår om opphold i landet som er nevnt under 2 a) eller b), alt under forutsetning av at den gjenlevende var bosatt i landet ved dødsfallet.
3. Oppebærer noen uførepensjon eller etterlattepensjon i medhold av denne artikkel, skal pensjonen uansett oppholdstidens lengde erstattes av alderspensjon når vedkommende når den alminnelige pensjonsalder som gjelder i bosettingslandet.
4. Ved avgjørelse av hvorvidt kravet i nr. 2 om uavbrutt opphold i en viss tid er oppfylt, skal det ses bort fra midlertidig fravær. Som slikt fravær skal i alle tilfelle anses fravær som hver gang ikke varer lenger enn fire måneder, eller når det gjelder kravet om ett års uavbrutt opphold, ikke lenger enn en måned. Midlertidig fraværsperiode regnes ikke som oppholdstid.
Artikkel 19.
1. Grunnpensjon etter artikkel 18 ytes på grunnlag av den pensjonsberettigedes samlede botid i et eller flere nordiske land.
2. Utgjør botiden som nevnt i nr. 1 minst 40 år, ytes grunnpensjon uten avkortning på grunn av botid. I andre tilfelle ytes grunnpensjon med 1/40 for hvert års botid. Ved beregningen av botid ses bort fra tid før fylte l6 år og tid etter den alminnelige pensjonsalder som gjelder i bosettingslandet. Dersom pensjonen tar til å løpe før den pensjonsberettigede når den alminnelige pensjonsalder, medregnes også tiden fram til pensjonsalderen.
3. Etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle beregnes på tilsvarende måte på grunnlag av avdødes botid såfremt denne er lengre enn den pensjonsberettigedes botid. Det samme gjelder alderspensjon til gjenlevende ektefelle som ville ha hatt rett til etterlattepensjon dersom vedkommende ikke allerede hadde nådd pensjonsalderen. Etterlattepensjon til barn ytes uten avkortning på grunn av botidens lengde.
4. Beregnes grunnpensjon etter et nordisk lands lovgivning på grunnlag av botid i landet, skal botid for landets statsborgere i et annet nordisk land regnes som botid i hjemlandet.
5. Har en nordisk statsborger som oppebærer grunnpensjon fra bosettingslandet samtidig rett til grunnpensjon fra et annet nordisk land i medhold av dette lands lovgivning, ytes pensjonen fra sistnevnte land bare med det beløp hvormed den overstiger pensjonen fra bosettingslandet. Dette gjelder dog ikke dersom begge pensjoner beregnes utelukkende på grunnlag av botid i vedkommende land og den botid som ligger til grunn for beregningen av pensjonen fra bosettingslandet utgjør mindre enn 40 år.
Artikkel 20.
1. Flytter en statsborger i et nordisk land fra et slikt land til et annet, og pensjonstilfellet inntreffer innen det er gått så lang tid at det kan ytes grunnpensjon fra tilflyttingslandet, skal det ytes pensjon fra det land hvor vilkåret om botid for rett til grunnpensjon sist har vært oppfylt, som om han fortsatt var bosatt der. Dette gjelder imidlertid under forutsetning av at søknad om pensjon settes fram innen tre år etter at vedkommende forlot sistnevnte land.
2. Flytter en statsborger i et nordisk land som oppebærer grunnpensjon fra et slikt land til et annet nordisk land, beholder han retten til grunnpensjon fra det land som yter pensjon.
3. Grunnpensjon etter nr. 1 eller nr. 2 ytes inntil den pensjonsberettigede får grunnpensjon fra tilflyttingslandet eller har oppholdt seg der i så lang tid at han fyller vilkåret om en viss tids opphold i landet for å få rett til slik grunnpensjon, men dog ikke ut over tre år. For den som flytter til sitt hjemland, opphører retten til pensjon som nevnt i alle tilfelle når han når den pensjonsalder som gjelder i hjemlandet.
4. Har noen etter lovgivningen i tilflyttingslandet rett til grunnpensjon beregnet utelukkende på grunnlaget av botid i dette landet, skal denne pensjon ikke være til hinder for at det ytes pensjon fra fra flyttingslandet etter bestemmelsene i denne artikkel. Pensjon fra fra flyttingslandet ytes dog bare med det beløp hvormed den overstiger pensjonen fra tilflyttingslandet.
Tilleggspensjon.
Artikkel 21.

Tidsrom som er grunnlag for opptjening av tilleggspensjon etter lovgivningen i flere nordiske land og som ikke er sammenfallende, skal legges sammen dersom det er nødvendig for å fylle vilkårene for rett til tilleggspensjon fra et av disse landene.

Artikkel 22.

Tilleggspensjon kan ikke i andre tilfelle enn angitt i artikkel 23 påvirkes av at vedkommende også har rett til tilleggspensjon fra et annet nordisk land.

Artikkel 23.
1. Er de vilkår som gjelder for å få tilleggspensjon beregnet også på grunnlag av slik antatt pensjonsrett som den trygdede ville ha opptjent om trygdetilfellet ikke var inntruffet, oppfylt i mer enn ett nordisk land, skal slik beregning bare foretas i det land hvor den forhøyelse av pensjonen som beregningen medfører, blir størst.
2. Blir det i et av landene truffet nytt eller endret vedtak i den enkelte pensjonssak, skal det på ny tas standpunkt til fra hvilket land tilleggspensjon beregnet på grunnlag av slik antatt pensjonsrett som nevnt under nr. 1 skal ytes.
3. Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke gjelde i tilfelle der noen har opptjent pensjonsrett i flere land samtidig i de to siste år forut for trygdetilfellet.

Kapittel 3. Ytelser ved yrkesskade.

Artikkel 24.
1. Retten til ytelser ved yrkesskade skal ikke påvirkes av at den stønadsberettigede er bosatt eller oppholder seg i et annet nordisk land enn det hvis lovgivning får anvendelse på skadetilfellet etter denne konvensjons annen del.
2. Konvensjonsbestemmelser om rett til naturalstønad i bosettingseller oppholdslandet skal også gjelde ved yrkesskade.
Artikkel 25.
1. Kan ytelser ved yrkessykdom tilstås etter mer enn ett nordisk lands lovgivning, skal ytelsen bare utbetales etter lovgivningen i det land der virksomhet som innebærer fare for sykdommen sist ble utøvet før det tidspunkt da yrkessykdommen viste seg.
2. Ved forverring av en yrkessykdom som har medført godtgjørelse etter et nordisk lands lovgivning, skal dette landet også svare for forverringen så fremt denne ikke kan henføres til arbeid i et annet nordisk land.

Kapittel 4. Ytelser ved arbeidsløyse.

Artikkel 26.

Nærmere bestemmelser om rett til ytelser ved arbeidsløyse finnes i overenskomst av 28. juni 1976 mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om regler for godskriving av kvalifikasjonsperioder m.m. i forbindelse med rett til dagpenger for arbeidsløysetrygdede.

Fjerde del. Øvrige bestemmelser.

Artikkel 27.

De kompetente myndigheter skal samarbeide om å utferdige de nødvendige forskrifter for å sikre en enhetlig nordisk gjennomføring av denne konvensjon.

Artikkel 28.

Ved anvendelse av denne konvensjon skal myndigheter og organer i nødvendig utstrekning bistå hverandre. I hvert nordisk land skal det finnes et særskilt forbindelsesorgan som utpekes av den kompetente myndighet.

Artikkel 29.
1. Dersom noen søker et organ i et nordisk land om en ytelse etter et annet nordisk lands lovgivning, skal organet umiddelbart oversende søknaden til kompetente organ i vedkommende land. Søknaden skal anses fremmet der den dag den ble satt fram i førstnevnte land.
2. Må klage eller annet dokument enn det som er nevnt i nr. 1 etter lovgivningen i et nordisk land settes fram innen en bestemt frist for å komme i betraktning, skal dokumentet anses å ha innkommet i rett tid dersom det innen samme frist ble satt fram for et organ i et annet nordisk land. Dette organet skal umiddelbart oversende dokumentet til det kompetente organ.
Artikkel 30.
1. Har et organ i et nordisk land utbetalt en ytelse under slike omstendigheter at tilbakebetalingsplikt har oppstått, kan det for meget utbetalte avregnes i en ytelse i et annet nordisk land i den utstrekning rettsreglene i det landet tillater dette.
2. Har et organ i et nordisk land utbetalt en ytelse i påvente av endelig vedtak og stønadsmottakeren deretter ikke finnes berettiget til ytelsen eller bare berettiget til et lavere stønadsbeløp, kan tilsvarende ytelse fra et annet nordisk land for sammetidsrom helt eller delvis holdes tilbake. Det samme gjelder når en ytelse utbetales uten hensyn til bestemmelsene i denne konvensjon eller når senere anvendelse av konvensjonen fører til at ytelse i det førstnevnte land ikke skulle vært utbetalt eller skulle vært utbetalt med lavere beløp.
3. Beløp som er blitt holdt tilbake etter bestemmelsene i nr. 1 og nr. 2 skal oversendes det organ som skulle ha latt være å utbetale ytelser eller ha utbetalt et lavere beløp.
Artikkel 31.
1. Dokument om rett til underholdsbidrag som er utstedt i et nordisk land skal anses som gyldig grunnlag for bidragsforskott også i et annet nordisk land. Utgjør dokumentet ikke en beslutning av en domstol eller annen offentlig myndighet, skal dokumentetvære forsynt med attestasjon for at det kan være grunnlag for inndrivelse hos den bidragspliktige i det land der det er utstedt.
2. Bidragsforskott kan holdes tilbake i den utstrekning bidragsforskott er utbetalt fra annet nordisk land for samme tidsrom.
Artikkel 32.

Et nordisk land som yter varig hjelp til forsørgelse eller annen omsorg til en statsborger i et annet nordisk land, kan ikke av den grunn kreve at vedkommende mottas i hjemlandet såfremt hans familieforhold eller tilknytning til bosettingslandet eller omstendighetene for øvrig taler for at han bør få bli der, og ikke i noe tilfelle om han minst i de siste fem årene har vært bosatt i landet.

Artikkel 33.

Denne konvensjon kan ikke påberopes for rett til utbetaling av grunnpensjon til noen som ikke er bosatt i et nordisk land. Konvensjonen kan heller ikke påberopes for rett til opptjening av rettigheter utenfor de nordiske land.

Artikkel 34.
1. Denne konvensjon gjelder ikke for ytelser og avgifter for tiden før dens ikrafttreden.
2. Ved avgjørelse av retten til ytelser i medhold av denne konvensjon skal det også tas hensyn til trygde-, sysselsettings- og bosettingsperioder før konvensjonens ikrafttreden.
3. Artikkel 23 i denne konvensjon får anvendelse også ved spørsmål om pensjon som ved konvensjonens ikrafttreden utbetales i medhold av artikkel 5 b i konvensjonen av 15. september 1955.
Artikkel 35.

Denne konvensjon skal ikke medføre at ytelser som løper når konvensjonen trer i kraft, blir satt ned.

Artikkel 36.
1. Ønsker et land å si opp konvensjonen, skal det gis skriftlig meddelelse til det danske utenriksministerium, som underretter de øvrige nordiske lands regjeringer om oppsigelsen.
2. Oppsigelsen gjelder bare for det land som har gitt meddelelse om det, og får virkning fra og med begynnelsen av det kalenderår som inntreffer minst seks måneder etter at det danske utenriksministerium har mottatt meddelelsen om oppsigelsen.
3. Oppsies konvensjonen, skal rettigheter som er ervervet i medhold av den bibeholdes.
Artikkel 37.
1. Denne konvensjon skal ratifiseres, og ratifikasjonsdokumentene skal deponeres hos det danske utenriksministerium.
2. Konvensjonen trer i kraft den første dag i den måned som ligger minst to fulle kalendermåneder etter den dag da samtlige lands ratifikasjonsdokumenter er deponert.
Artikkel 38.

Når denne konvensjon trer i kraft, opphører konvensjonen av 15. september 1955 mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om sosial trygghet med senere endringer og tillegg å gjelde i likhet med overenskomsten av 6. februar 1975 mellom de nevnte land om ytelser ved sykdom, svangerskap og fødsel. 

Til bekreftelse herav har undertegnede, som har behørig fullmakt, undertegnet denne overenskomst.

Som skjedde i København den 5. mars 1981 i et eksemplar på det norske, danske, finske, islandske og svenske språk, hvorav samtlige tekster har samme gyldighet.

Vedlegg til nordisk konvensjon om sosial trygghet.

Bestemmelser om anvendelse av nasjonal lovgivning

A. Danmark
1. Til artikkel 6.

Retten til naturalytelser ved sykdom eller fødsel i Danmark påvirkes ikke av bestemmelsene i artikkel 6 nr. 2 og 3.

2. Til artikkel 14.

Naturalytelser ved sykdom omfatter ikke begravelseshjelp etter lov om offentlig sykesikring.

3. Til artikkel 18.1

Fortidspensjon etter dansk lovgivning skal ved anvendelse av artikkel 16 ansees som uførepensjon.

Til artikkel 19.2

a)Statsborgere i de andre nordiske land har rett til full dansk alderspensjon senest fra 1. oktober 1989, etter overgangsreglene i lov om sosial pensjon for personer over 67 år som har hatt fast bopel Danmark i minst 10 år etter fylte 15 år, hvorav minst 5 år umiddelbart for fylte 67 år. Botid i de øvrige nordiske land medregnes ikke ved avgjørelsen av om det kan ytes full pensjon etter den nevnte bestemmelse.
b)Ved anvendelse av artikkel 19 nr. 2, tredje punktum, medregnes ved beregningen av pensjon til personer som, etter konvensjonen skal ha pensjon fra Danmark, botid i de nordiske land etter oppnåelsen av den nedre aldersgrense i dansk pensjonslovgivning for inntjening av rett til pensjon på grunnlag av botid.
c)Bestemmelsene i artikkel 19 nr. 2 fjerde punktum får ikke anvendelse ved beregning av pensjon etter dansk lovgivning.
d)Ved beregning av enkepensjon, invalidepensjon og folkepensjon til gjenlevende ektefelle etter dansk lovgivning, på grunnlag av den avdøde ektefelles botid i de nordiske land, skal betingelsene for dette etter invalidepensjonsloven, enkepensjonsloven og folkepensjonsloven være oppfylt. Ved beregningen av botiden fra det tidspunkt hvor pensjonen begynner og fram til den pensjonsalder som gjelder i bosettingslandet, legges den lengstlevende ektefelles alder på pensjonstidspunktet til grunn.
1Endret ved noteveksling av 29. august 1984. Endringen trådte i kraft 1. oktober 1984.
2Endret ved noteveksling av 29. august 1984. Endringen trådte i kraft 1. oktober 1984.
5. Til artikkel 20.3
a)Til enslige kvinner som har fylt 62 år 1. januar 1984, ytes alminnelig førtidspensjon fra Danmark etter artikkel 20 nr. 2 utover treårsfristen for flyttingen som nevnt i artikkel 20 nr. 3, så lenge den som mottar pensjon ikke har nådd den alminnelige pensjonsalder i bosettingslandet.
b)Til personer som ved dispensasjon fra aldersbetingelsene mottar førtids folkepensjon fra Danmark etter flytting til et annet nordisk land før 1. januar 1978, ytes pensjonen utover treårsfristen fra flyttingen i artikkel 20 nr. 3, så lenge den som mottar pensjonen ikke har nådd den alminnelige pensjonsalder i bosettingslandet.
3Endret ved noteveksling av 29. august 1984. Endringen i kraft fra 1. oktober 1984.
6. Til artikkel 21.

Ved anvendelse av artikkel 21 skal medlemmer av Arbeidsmarkedets Tilleggspensjon for hvem det i løpet av et kalenderår er innbetalt det antall bidrag som er nødvendig for å oppnå full ansiennitet, anses å ha fullført en trygdeperiode på et helt år. Medlemmer som det er innbetalt et mindre antall bidrag for, anses å ha fullført en trygdeperiode på den brøkdel av et år som svarer til antallet av betalte bidrag i forhold til det antall som er nødvendig for å oppnå full ansiennitet.

B. Finland
1. Til artikkel 5

Ved avgjørelse av retten til fødselspenger etter lovgivningen i Finland skal det også tas hensyn til dagpenger som i henhold til lovgivningen i et annet nordisk land utbetales til den andre av foreldrene.

2. Til artiklene 18 - 20
a)Ved tilståelse av folkepensjon til noen som er bosatt i et annet nordisk land enn Finland, skal pensjonen og medfølgende tillegg beregnes etter de regler som gjelder for pensjonsmottagere bosatt i kommune som hører til den billigste av de kommunegrupper som er nevnt i § 27 i folkepensjonsloven.
b)Ved avgjørelse av rett til bostøtte etter loven om bostøtte (lagen om bostadsbidrag) for pensjonister skal bare boutgifter i Finland tas i betraktning.
c)Arbeidsløshetspensjon etter §§ 20 og 22 c i folkepensjonsloven skal ved anvendelse av artikkel 18 anses som uførepensjon.
d)Bestemmelsene i artikkel 20 får ikke anvendelse på arbeidsløshetspensjon etter §§ 20 og 22 i folkepensjonsloven.
3. Til artikkel 21

Ved anvendelsen av artikkel 21 skal den som har vært forsikret i medhold av loven om pensjon for arbeidstakere i kortvarig arbeidsforhold, tilgoderegnes en forsikringsperiode på en måned for hver kalendermåned hvori premie er blitt innbetalt for vedkommende til arbeidspensjonskassen.

C. Island
1. Til artiklene 18 - 20

Når den i artikkel 18 nr. 2 nevnte oppholdstid er tilbakelagt, skal botid i andre nordiske land sidestilles med botid i Island ved fastsettelsen av trygdetid der. Dette gjelder både når den som bosetter seg i Island er islandsk statsborger og når vedkommende er statsborger i et annet nordisk land. Når islandsk statsborger bosetter seg i Island og har oppnådd den pensjonsalderen som gjelder der, skal botid i annet nordisk land likestilles med botid i Island uten at kravet til minste botid i artikkel 18 er oppfylt.

2. Til artikkel 19

Ved anvendelsen av artikkel 19 skal barnetillegg til alders- og invalidepensjonister etter bestemmelsene i den islandske folkeforsikringslovs artikkel 14 ytes med uavkortet beløp uansett botid.

3. Til artikkel 21

Ved anvendelsen av artikkel 21 skal medlemmer av islandske pensjonskasser som er opprettet ved lov eller godkjent av finansministeriet, anses for å ha fullført en trygdeperiode på et helt år såfremt det for dem i løpet av et kalenderår er innbetalt bidrag som utgjør minst 10 % av 6 månedslønninger ifølge den lønnstariff som anvendes for arbeidsløshetsforsikringens dagpengesatser.

4. Til artikkel 22

Ved beregning av pensjon etter loven om pensjon til eldre skal tilleggspensjon fra annet nordisk land avregnes på samme måte som pensjon fra islandsk pensjonskasse.

D. Norge
1. Til artikkel 5

Ved fastsettelse av den ene av foreldrenes rett til fødselspenger etter norsk lovgivning skal det tas hensyn til dagpenger til foreldre som utgår i medhold av et annet nordisk lands lovgivning til den andre av foreldrene.

2. Til artikkel 6

Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 6 skal statsborgere fra Danmark, Finland, Island og Sverige i tjeneste på norske skip i utenriksfart bare omfattes av lov om pensjonstrygd for sjømenn dersom vedkommende faktisk er bosatt i Norge.

3. Til artikkel 10

Bestemmelsen i lov om folketrygd om at det bare skal betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse til utenlandsk statsborger for arbeid utført i utlandet dersom vedkommende er bosatt i Norge eller er ansatt på norsk skip i utenriks fart, skal ikke gjøres gjeldende ved anvendelsen av artiklene 7 og 8.

4. Til artiklene 12 - 17

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ikke for ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere etter lov om folketrygd av 17. juni 1966 kapittel 12.

5. Til artikkel 18

Når slik oppholdstid som nevnt i artikkel 18 nr. 2 er gått, skal botid i annet nordisk land likestilles med botid i Norge ved fastsettelse av trygdetid der. Dette gjelder enten de som bosetter seg i Norge er norsk statsborger eller statsborger i et annetkontraherende land. Når norsk statsborger bosetter seg i Norge og har oppnådd den pensjonsalderen som gjelder der, skal botid i annet nordisk land likestilles med botid i Norge uten at kravet til minste botid i artikkel 18 nr. 2 er oppfylt.

6. Til artikkel 19
a)Følgende ytelser fra folketrygden skal ikke avkortes på grunn av botid:
1.Barnetillegg til pensjon fra folketrygden.
2.Grunnstønad etter lov om folketrygd § 8-2, første ledd bokstav a.
3.Hjelpestønad etter lov om folketrygd § 8-2, første ledd bokstav b.
4.Stønad til barnetilsyn etter lov om folketrygd § 10-2.
b)Ved anvendelsen av bestemmelsene i artikkel 19 nr. 2 skal også medregnes som botid kalenderår hvori vedkommende fyller 67, 68 eller 69 og har opptjent pensjonspoeng.
c)Barnepensjon som ytes til første barn når begge foreldre er døde, og som utgjør samme beløp som etterlattepensjon til den av foreldrene som i tilfelle ville fått størst slik pensjon, beregnes etter reglene i artikkel 19 nr. 1, jfr. nr. 2 til 4.
7. Til artikkel 20
a)Kompensasjonstillegg til ytelser fra folketrygden etter lov av 19. desember 1969 utbetales bare til personer som er bosatt i Norge.
b)Grunnstønad, hjelpestønad og stønad til barnetilsyn utbetales til nordisk statsborger bosatt i annet nordisk land enn Norge bare i den utstrekning det følger av norsk lovgivning.
8. Til artiklene 21 - 23

Når det gjelder rett til tilleggspensjon for nordisk statsborger skal opphold eller bosetting i annet nordisk land likestilles med opphold eller bosetting i Norge.

E. Sverige
1. Til artikkel 5

Ved avgjørelse av foreldres rett til fødselspenger etter svensk lovgivning skal dagpenger ved nedkomst etter andre nordiske lands lovgivning avregnes på samme måte som med fødselspenger som utbetales til den andre av foreldrene.

2. Til artikkel 6
a)Den som i henhold til bestemmelsene i artikkel 6 nr. 2 skal være omfattet av svensk lovgivning om fødselspenger på grunn av ansettelse på svensk fartøy, skal også ha rett til fødselspenger for barn som er bosatt i et annet nordisk land enn Sverige.
b)Den rett til naturalytelser ved sykdom som noen tilkommer på grunn av innskriving i svensk sjømannsregister påvirkes ikke av bestemmelsene i artikkel 6.
3. Til artikkel 7

Den som i henhold til artikkel 7 skal være omfattet av svensk lovgivning om fødselspenger uten å være bosatt i Sverige, skal også ha rett til slike for barn som er bosatt i samme land som vedkommende trygdede.

4. Til artikkel 12

Fødselspenger etter svensk lovgivning som ikke overstiger garantinivået, skal utbetales dersom innflytteren umiddelbart før barnets fødsel eller det antatte tidspunkt for denne har vært sikret naturalstønad i de nordiske land i tilsammen minst 180 dager.

5. Til artikkel 15

Naturalstønad etter artikkel 15 skal fra svensk side ytes til alle personer som ikke omfattes av den svenske syketrygden på grunn av sin tilknytning til et nordisk lands ambassade eller konsulat i Sverige.

6. Til artikkel 18

Førtidspensjon etter svensk lovgivning skal ved anvendelse av artikkel 18 anses som uførepensjon.

7. Til artikkel 19
a)Bestemmelsene i artikkel 19 får ikke anvendelse i forhold til nordisk statsborger som er bosatt i Sverige og som oppfyller den svenske lovgivnings vilkår for rett til svensk folkepensjon.
b)Barnetillegg til folkepensjon pleietilskudd (vårdbidrag) samt handikapperstatning som ikke ytes som tillegg til folkepensjon, utbetales med uavkortet beløp uansett botid.
8. Til artikkel 20

Til nordisk statsborger som er bosatt i et annet nordisk land enn Sverige, kan det ikke i medhold av artikkel 20 utbetales alderspensjon for tiden før den alminnelige pensjonsalder som gjelder i Sverige, pleietilskudd eller slik handikapperstatning som ikke ytes som tillegg til folkepensjon.

9. Til artikkel 21

Artikkel 21 får ikke anvendelse på rett til sjømannspensjon etter svensk lovgivning.