Konvensjon nr. 162 om sikkerhet ved bruk av asbest

Dato26.06.1986 nr 1
DepartementUtenriksdepartementet
PublisertOverenskomster 1993 s 4
Ikrafttredelse1993-02-04
Sist endret
Endrer
Gjelder for
MerknadSt.meld.nr.15 (1987-1988), St.prp.nr.32 (1991-1992), Innst.S.nr.71 (1991-1992) samt St.vedtak av 16. desember 1991.
KorttittelILO-konvensjon nr. 162 om asbest

Kapitteloversikt:

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå

er blitt sammenkalt i Geneve, og som har trådt sammen til sin 72. sesjon den 4. juni 1986, og

som merker seg de internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner på området, spesielt Konvensjon nr. 139 og rekommandasjon nr. 147 om kontroll og forebygging av yrkesrisiko som skyldes kreftframbringende stoffer av 1974, konvensjon nr. 148 og rekommandasjon nr. 156 om vern for arbeidstakere mot yrkesrisiko i arbeidsmiljøet som skyldes luftforurensning, støy og vibrasjon av 1977, konvensjon nr. 155 og rekommandasjon nr. 164 om sikkerhet og helse og arbeidsmiljøet av 1981, konvensjon nr. 161 og rekommandasjon nr. 171 om bedriftshelsetjeneste, av 1985, listen over yrkessykdommer, slik denne ble revidert i 1980, vedlagt konvensjon nr. 121 om yrkesskadetrygd av 1964 såvel som mønsterforskrift om sikkerhet i bruk av asbest, utgitt av Det internasjonale arbeidsbyrå i 1984, som fastsetter prinsippene for en nasjonal politikk og handling på nasjonalt plan, og

som har besluttet å vedta visse framlegg vedrørende sikkerhet ved bruk av asbest, punkt 4 på konferansens dagsorden, og

som har bestemt at disse framlegg skal gis i form av en internasjonal konvensjon

vedtar idag den 24. juni 1986 følgende konvensjon som kan kalles konvensjonen om sikkerhet ved bruk av asbest, 1986 (the Asbestos Convention, 1986):

Del I. Omfang og definisjoner

Artikkel 1

1.Denne konvensjon gjelder all virksomhet som medfører at arbeidstakere utsettes for asbest under sitt arbeid.
2.Et medlem som ratifiserer denne konvensjon kan, etter samråd med de mest representative av de berørte arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, og på grunnlag av en vurdering av helsefarene som foreligger og av sikkerhetstiltakene som er truffet, utelukke bestemte næringsgrener og bestemte foretak fra gjennomføringen av visse bestemmelser i Konvensjonen når en har forvisset seg om at gjennomføringen av disse overfor vedkommende næringsgrener eller foretak er unødvendig.
3.Ansvarlig myndighet skal, når den beslutter å utelukke bestemte næringsgrener eller bestemte foretak, ta i betraktning eksponeringens hyppighet, varighet og nivå samt arbeidets art og forholdene på arbeidsplassen.

Artikkel 2

Etter denne konvensjonen -

(a)betyr ordet «asbest» den fibrøse form av silikatmineraler som til hører bergartsdannende mineraler i serpentingruppen dvs. krysotil (hvit asbest), og i amfibolgruppen, dvs. aktinolitt, amositt (brun asbest, kummingtonitt-gruneritt), anthofyllitt, krokidolitt (blå asbest), tremolitt, og enhver blanding som inneholder en eller flere av disse,
(b)betyr uttrykket «asbeststøv» luftbårne asbestpartikler eller liggende, potensielt luftbårne asbestpartikler i arbeidsmiljøet,
(c)betyr uttrykket «luftbåret asbeststøv», i målingsøyemed, støvpartikler som måles ved gravimetrisk vurdering eller tilsvarende metode,
(d)betyr ordet «respirable asbestfibre», asbestfibre med en diameter på mindre enn 3 μm og hvor forholdet lengde/diameter er større enn 3:1. Kun fibre som er lengre enn 5 μm skal tas i betraktning i målingsøyemed.
(e)betyr uttrykket «asbesteksponering», eksponering i arbeidet for luftbårne respirable asbestfibre eller asbeststøv enten det stammer fra asbest eller fra mineraler, materialer eller produkter som inneholder asbest,
(f)ordet «arbeidstakere», inkluderer medlemmer av produksjonskooperativer,
(g)betyr uttrykket «arbeidstakeres representanter», arbeidstakernes representanter som er anerkjent som sådan i nasjonal lov og praksis, i samsvar med Konvensjon nr. 135 om vern for arbeidstakerrepresentantene i bedriftene og deres muligheter for å utføre sin virksomhet, 1971.

Del II. Allmenne prinsipper

Artikkel 3

1.Nasjonale lover eller forskrifter skal fastsette de tiltak som skal treffes for å forebygge og kontrollere, og for å verne arbeidstakere mot, helsefarer som skyldes asbesteksponering i yrket.
2.Nasjonale lover og forskrifter som utarbeides i samsvar med punkt 1 i denne artikkel skal med visse mellomrom gjennomgås i lys av tekniske fremskritt og av utviklingen på det vitenskapelige området.
3.Ansvarlig myndighet kan tillate midlertidige unntak fra tiltak som er fastsatt i samsvar med punkt 1 i denne artikkel, under betingelser og innen tidsfrister som bestemmes etter samråd med de mest representative av de berørte arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.
4.Når den innvilger unntak i samsvar med punkt 3 i denne artikkel, skal ansvarlig myndighet sørge for at de nødvendige forholdsregler blir satt i verk for å verne arbeidstakernes helse.

Artikkel 4

Ansvarlig myndighet skal rådføre seg med de mest representative av de berørte arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner om de tiltak som skal treffes for å iverksette reglene i denne konvensjon.

Artikkel 5

1.Håndhevelse av lover og forskrifter som vedtas i samsvar med artikkel 3 i denne konvensjon, skal sikres ved et fullgodt og hensiktsmessig inspeksjonssystem.
2.Nasjonale lover og forskrifter skal fastsette tiltak, herunder passende straffemidler, for å sikre effektiv håndhevelse og overholdelse av reglene i denne konvensjon.

Artikkel 6

1.Arbeidsgiverne skal gjøres ansvarlige for overholdelse av de fastsatte tiltak.
2.Hver gang to eller flere arbeidsgivere påtar seg oppdrag samtidig på samme arbeidsplass, skal de samarbeide for å overholde de fastsatte bestemmelser, uten at dette minsker det ansvar som hver arbeidsgiver har for helsen og sikkerheten til arbeidstakerne i hans tjeneste. Ansvarlig myndighet skal fastsette generelle regler for slikt samarbeid, når det er nødvendig.
3.Arbeidsgiverne skal, i samsvar med bedriftenes verne- og helsetjenester og etter samråd med de berørte arbeidstakerrepresentanter, utarbeide regler som skal følges i nødssituasjoner.

Artikkel 7

Arbeidstakere skal pålegges, innenfor grensene for deres ansvarsområde, å rette seg etter fastsatte bestemmelser for sikkerhet og hygiene når det gjelder forebygging av og kontroll med, og vern mot, helsefarer som skyldes asbesteksponering i arbeidet.

Artikkel 8

Arbeidsgiverne og arbeidstakere eller deres representanter skal samarbeide så nært som mulig på alle plan i foretaket om å gjennomføre de tiltak som er fastsatt i samsvar med denne konvensjon.

Del III. Verne- og forebyggende tiltak

Artikkel 9

De nasjonale lover eller forskrifter som vedtas i samsvar med artikkel 3 i denne konvensjon skal fastsette at asbesteksponering skal forebygges eller kontrolleres ved ett eller flere av følgende tiltak:

(a)å sørge for at arbeid hvor asbesteksponering kan forekomme, blir undergitt forskrifter som fastsetter fullgode tekniske kontrolltiltak og arbeidsrutiner, herunder yrkeshygieniske tiltak.
(b)å fastsette særlige regler og framgangsmåter, herunder autorisasjon, for bruk av asbest eller av visse typer asbest eller produkter som inneholder asbest eller for visse arbeidsprosesser.

Artikkel 10

Der det er nødvendig for å verne arbeidstakernes helse, og teknisk gjennomførlig, skal nasjonale lover eller forskrifter fastsette ett eller flere av følgende tiltak -

(a)erstating, når det er mulig, av asbest eller av visse typer asbest eller produkter som inneholder asbest med andre materialer eller produkter eller bruk av alternativ teknologi, vitenskapelig vurdert av ansvarlig myndighet som ufarlig eller mindre farlig,
(b)totalt eller delvis forbud mot bruk av asbest eller av visse typer asbest eller produkter som inneholder asbest i visse arbeidsprosesser.

Artikkel 11

1.Bruk av krokidolitt og av produkter som inneholder dette fiber skal være forbudt.
2.Ansvarlig myndighet skal, etter samråd med de mest representative av de berørte arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, gis fullmakt til å innvilge unntak fra forbudet i punkt 1 i denne artikkel når erstatning ikke kan gjennomføres på en rimelig måte, forutsatt at det treffet tiltak for å sikre at arbeidstakernes helse ikke blir satt i fare.

Artikkel 12

1.Sprøyting med alle typer asbest skal være forbudt.
2.Ansvarlig myndighet skal, etter samråd med de mest representative av de berørte arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, gis fullmakt til å innvilge unntak fra forbudet i punkt 1 i denne artikkel når alternative metoder ikke er rimelige og praktisk gjennomførlige, forutsatt at det treffes tiltak for å sikre at arbeidstakernes helse ikke blir satt i fare.

Artikkel 13

Nasjonale lover og forskrifter skal fastsette at arbeidsgivere skal underrette ansvarlig myndighet, på en måte og i det omfang denne fastsetter, om visse typer av arbeid som medfører asbest-eksponering.

Artikkel 14

Produsenter og leverandører av asbest og produsenter og leverandører av produkter som inneholder asbest skal gjøres ansvarlige for tilfredsstillende merking av emballasjen og, hvor det er hensiktsmessig, av produktet, på et språk og en måte som et lett forståelig for berørte arbeidstakere og brukere, slik det er fastsatt av ansvarlig myndighet.

Artikkel 15

1.Ansvarlig myndighet skal til vurdering av arbeidsmiljøet, fastsette grenser for asbest-eksponering av arbeidstakere eller andre eksponeringskriterier.
2.Eksponeringsgrensen eller andre eksponeringskriterier skal fastsettes og med visse mellomrom gjennomgås og oppdateres i lys av teknologiske fremskritt og utviklingen på det teknologiske og vitenskapelige området.
3.På alle arbeidsplasser hvor arbeidstakere blir asbesteksponert skal arbeidsgiveren treffe alle nødvendige tiltak for å forebygge eller kontrollere frigjøring av asbeststøv i luften, sikre overholdelse av eksponeringsgrensen eller andre eksponeringskriterier samt å redusere eksponeringen til et nivå så lavt som praktisk mulig.
4.Når tiltakene som er truffet i samsvar med punkt 3 i denne artikkel, ikke bringer asbest-eksponering innenfor eksponeringsgrensene eller ikke er i samsvar med de andre eksponeringskriterier som er spesifisert i samsvar med punkt 1 i denne artikkel, skal arbeidsgiveren etter behov fremskaffe, holde ved like og, om nødvendig, erstatte, uten omkostninger for arbeidstakerne, fullgodt beskyttende åndedrettsutstyr og spesielle verneklær. Utstyr til åndedrettsbeskyttelse skal være i overensstemmelse med normer som er fastsatt av ansvarlig myndighet, og kun brukes som et tilleggs-, midlertidig-, nøds- eller eksepsjonelt tiltak og ikke som et alternativ til teknisk kontroll.

Artikkel 16

Enhver arbeidsgiver skal gjøres ansvarlig for etablering og gjennomføring av praktiske tiltak for å forebygge og kontrollere asbesteksponeringen av arbeidstakerne i vedkommendes tjeneste og for å verne dem mot farene som skyldes asbest.

Artikkel 17

1.Nedriving av anlegg eller konstruksjoner som inneholder isolasjonsmaterialer av lettsmuldrende asbest, og fjerning av asbest fra bygninger eller konstruksjoner med potensielt luftbåren asbest, skal kun foretas av arbeidsgivere eller entreprenører anerkjent av ansvarlig myndighet som kvalifisert til å utføre slikt arbeid i samsvar med reglene i denne konvensjon og som har fått fullmakt til å foreta slikt arbeid.
2.Arbeidsgiveren eller entreprenøren skal, før nedrivningen tar til, pålegges å utarbeide en arbeidsplan som spesifiserer de tiltak som skal treffes, herunder tiltak for å:
(a)fremskaffe alt nødvendig vern for arbeidstakerne,
(b)begrense frigjøring av asbest i luften, og
(c)sørge for fjerning av avfall som inneholder asbest i samsvar med artikkel 19 i denne konvensjon.
3.Arbeidstakerne eller deres representanter skal rådspørres når det gjelder arbeidsplanen som det er vist til i punkt 2 i denne artikkel.

Artikkel 18

1.Der hvor arbeidstakernes personlige klær kan bli forurenset av asbeststøv, skal arbeidsgiveren, i samsvar med nasjonale lover eller forskrifter og i samråd med arbeidstakernes representanter, skaffe til veie hensiktsmessige arbeidsklær som ikke skal brukes utenfor arbeidsplassen.
2.Håndtering og rengjøring av brukte arbeidsklær og spesielle verneklær skal utføres under kontrollerte forhold, i samsvar med ansvarlig myndighets krav, for å hindre frigjøring av asbeststøv.
3.Nasjonale lover eller forskrifter skal sette forbud mot å ta med seg hjem arbeidsklær og spesielle verneklær og personlig verneutstyr.
4.Arbeidsgiveren skal være ansvarlig for rengjøring, vedlikehold og oppbevaring av arbeidsklær, spesielle verneklær og personlig verneutstyr.
5.Arbeidsgiveren skal, på en hensiktsmessig måte, stille vaske-, bade- eller dusjmuligheter til disposisjon på arbeidsplassen for arbeidstakere som er asbest-eksponert.

Artikkel 19

1.I samsvar med nasjonal lov og praksis skal arbeidsgivere fjerne avfall som inneholder asbest på en måte som ikke medfører risiko hverken for helsen til berørte arbeidstakere, herunder de som håndterer asbestavfall, eller for befolkningen i nærheten av foretaket.
2.Hensiktsmessige tiltak skal treffes av ansvarlig myndighet og av arbeidgivere for å forebygge at det generelle miljø blir forurenset av asbeststøv som er sloppet ut fra arbeidsplassen.

Del IV. Overvåking av arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse

Artikkel 20

1.Der det er nødvendig for å verne arbeidstakernes helse, skal arbeidsgiveren måle konsentrasjonene av luftbåret asbeststøv på arbeidsplassene, og overvåke arbeidstakernes asbest-eksponering med visse mellomrom og ved å bruke metoder som er spesifisert av ansvarlig myndighet.
2.Journalene fra overvåkingen av arbeidsmiljøet og av arbeidstakernes asbest-eksponering skal oppbevares i en periode som fastsettes av ansvarlig myndighet.
3.Berørte arbeidstakere, deres representanter og arbeidstilsynet skal ha tilgang til disse journalene.
4.Arbeidstakerne eller deres representanter skal ha rett til å be om overvåking av arbeidsmiljøet og til å innanke resultatene av overvåkingen for ansvarlig myndighet.

Artikkel 21

1.Arbeidstakere som blir eller har blitt asbest-eksponert skal, i samsvar med nasjonal lov og praksis, ha rett til de medisinske undersøkelser som er nødvendige for å føre tilsyn med deres helse med hensyn på risikoen i arbeidet, og for å diagnostisere yrkessykdommer som skyldes asbest-eksponering.
2.Overvåking av arbeidstakernes helse i forbindelse med bruk av asbest skal ikke resultere i at de taper fortjeneste. Den skal være uten omkostninger og skal, så langt råd er, finne sted i arbeidstiden.
3.Arbeidstakerne skal på en fullgod og hensiktsmessig måte gis underretning om resultatene av deres medisinske undersøkelser og de skal få individuelt råd angående deres helse med hensyn til deres arbeid.
4.Hvis videre sysselsetting i arbeid som medfører asbest-eksponering frarådes av medisinske grunner, skal det, i overensstemmelse med nasjonale forhold og praksis, gjøres enhver anstrengelse for å sette vedkommende arbeidstakere i stand til å opprettholde sine inntekter på annen måte.
5.Ansvarlig myndighet skal utvikle et system for innmelding av yrkessykdommer som skyldes asbest.

Del V. Informasjon og opplæring

Artikkel 22

1.Ansvarlig myndighet skal, i samråd og samarbeid med de mest repesentative av de berørte arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, treffe nødvendige tiltak for å fremme spredning av informasjon og opplæring av alle berørte personer hva angår helsefarer som skyldes asbest-eksponering og metoder for forebygging og kontroll.
2.Ansvarlig myndighet skal sørge for at arbeidsgivere har fastlagt skriftlige retningslinjer og framgangsmåter for tiltak vedrørende opplæring og periodevis trening av arbeidstakere i farene ved asbest og metoder for forebygging og kontroll.
3.Arbeidsgiveren skal sørge for at alle arbeidstakere som eksponeres eller som kan antas bli asbesteksponert får opplysning om helsefarene som er forbundet med deres arbeid, opplæring i forebyggende tiltak og riktig arbeidsrutiner, og vedvarende opplæring på disse områder.

Del VI. Sluttregler

Artikkel 23

De formelle ratifikasjoner som denne konvensjon skal oversendes Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering.

Artikkel 24

1.Denne konvensjon skal være bindende bare for de medlemsstater i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen som har fått registrert sine ratifikasjoner hos Generaldirektøren.
2.Den skal tre i kraft 12 måneder etter den dag da to medlemsstaters ratifikasjoner er blitt registrert hos Generaldirektøren.
3.Deretter skal denne konvensjonen tre i kraft for enhver medlemsstat 12 måneder etter den dag da dens ratifikasjon er blitt registrert.

Artikkel 25

1.En medlemsstat som har ratifisert denne konvensjon kan når 10 år er gått fra den dag da konvensjonen trådte i kraft oppsi den ved å sende melding om dette til Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering. Slik oppsiing trer ikke i kraft før et år etter at den er blitt registrert.
2.Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjon, og som ikke innen et år etter utgangen av den 10-årsperiode som er nevnt i foregående punkt, gjør bruk av den oppsiingsrett som er fastsatt i denne artikkel, er bundet for ytterligere 10 år, og kan deretter oppsi denne konvensjon ved utgangen av hver 10-årsperiode på de vilkår som er fastsatt i denne artikkel.

Artikkel 26

1.Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal underrette alle medlemstater av Den internasjonale arbeidsorganisasjon om registreringen av alle ratifikasjoner og oppsiinger som er sendt ham av Organisasjonens medlemsstater.
2.Når Generaldirektøren underretter medlemsstatene i Organisasjonen om registreringen av den annen ratifikasjon som er sendt ham, skal han henlede medlemsstatenes oppmerksomhet på den dag da konvensjonen vil tre i kraft.

Artikkel 27

Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal sende Generalsekretæren for De forente nasjoner fullstendige opplysninger om alle ratifikasjoner og oppsiinger som registreres av ham etter reglene i de foregående artikler, for at de kan bli registrert i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjoners pakt.

Artikkel 28

Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå skal når det finner det nødvendig, legge fram for Arbeidskonferansen en melding om hvordan denne konvensjonen har virket og undersøke om det er ønskelig å sette på Konferansens dagsorden spørsmålet om hel eller delvis revisjon av konvensjonen.

Artikkel 29

1.Dersom Konferansen vedtar en ny konvensjon som endrer denne konvensjon helt eller delvis, og intet annet er bestemt i den nye konvensjon, skal -
(a)en medlemsstats ratifikasjon av den nye reviderende konvensjon ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsiing av denne konvensjon uten omsyn til reglene i artikkel 25 ovenfor, forutsatt at den nye reviderende konvensjon er trådt i kraft.
(b)denne konvensjon ikke lenger kunne ratifiseres av medlemsstatene fra den dag da den nye reviderende konvensjon trer i kraft.
2.Denne konvensjon skal i alle tilfelle vedbli å være i kraft i sin nåværende form og med sitt nåværende innhold for de medlemsstater som har ratifisert den, men som ikke har ratifisert den reviderende konvensjon.

Artikkel 30

De engelske og franske versjoner av denne konvensjons tekst har samme gyldighet.