Europarådskonvensjon om gjensidig administrativ bistand i skattesaker.

Dato05.05.1989
DepartementFinansdepartementet
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endret
Endrer
Gjelder for
Merknad
KorttittelEuroparådskonvensjon om bistand i skattesaker

Kapitteloversikt:

St.prp.nr.75 (1988-89) om samtykke til ratifikasjon av en overenskomst om gjensidig administrativ bistand i skattesaker, utarbeidet i samarbeid mellom Europarådet og Organisasjonene for økonomisk utvikling og samarbeid (OECD). Tilråding fra Finans- og tolldepartementet av 31. mars 1989, godkjent i statsråd samme dag.

Innledning 

Medlemsstater i Europarådet, medlemsstater og medlemsland i organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), som har undertegnet denne overenskomst,

Som tar i betraktning at utviklingen av internasjonal bevegelse av personer, formue, varer og tjenester - selv om dette i seg selv er svært fordelaktig - har øket mulighetene for skatteomgåelse og skatteunndragelse og derfor krever styrket samarbeid mellom skattemyndigheter;

Som ønsker velkommen de forskjellige tiltak, både bilateralt og multilateralt, som er truffet i de senere år for å motvirke skatteomgåelse og skatteunndragelse på et internasjonalt nivå;

Som tar i betraktning at et koordinert tiltak mellom statene er nødvendig for å fremme alle former for administrativ bistand i saker som angår skatter av enhver art og som samtidig sikrer nødvendig beskyttelse av skatteyters rettigheter;

Som erkjenner at internasjonalt samarbeid kan spille en viktig rolle for å lette en riktige fastsettelse av skatteansvar og å hjelpe til å sikre skatteyters rettigheter;

Som tar i betraktning at grunnleggende prinsipper som gir enhver person rett til å få sine rettigheter og plikter fastsatt i samsvar med en forsvarlig legal prosedyre skal være anerkjent som gjeldende i skattesaker i alle stater og at statene skal bestrebe seg på å beskytte skatteyters legitime interesser, herunder hensiktsmessig beskyttelse mot diskriminering og dobbeltbeskatning;

Som derfor er overbevist om at statene ikke vil treffe tiltak eller fremskaffe opplysninger unntatt når dette er i samsvar med deres interne lovgivning og praksis, under hensyntagen til nødvendigheten av å beskytte fortrolig informasjon, og tatt i betraktning det internasjonale avtaleverk om beskyttelse av privatlivet og strømmen av personlige opplysninger;

Som ønsker å inngå en overenskomst om gjensidig administrativ bistand i skattesaker;

Er blitt enige om følgende:

Kapittel I. Overenskomstens anvendelsesområde

Artikkel 1.De formål og de personer som overenskomsten gjelder

1. Partene skal, med forbehold av de bestemmelsene i kapittel IV, yte hverandre administrativ bistand i skattesaker. Når det er hensiktsmessig kan slik bistand omfatte tiltak truffet av domstolsorganer.

2. Slik administrativ bistand skal omfatte:

a.utveksling av opplysninger, herunder samtidige skatteundersøkelser og deltagelse i skatteundersøkelser i utlandet;
b.bistand til innfordring, herunder sikringstiltak; og
c.forkynnelse av dokumenter.
3.En part skal yte administrativ bistand uansett om den berørte person er bosatt i, eller er statsborger av, en part eller av enhver annen stat.
Artikkel 2.Skatter som omfattes av overenskomsten

1. Denne overenskomsten får anvendelse:

a.på følgende skatter:
i.skatter på inntekt eller fortjeneste,
ii.skatter på formuesgevinst som blir utskrevet atskilt fra skatt på inntekt eller fortjeneste.
iii.skatter på netto formue,

som blir utskrevet på vegne av en part; og

b.på følgende skatter:
i.skatter på inntekt, fortjeneste, formuesgevinst eller netto formue som blir utskrevet på vegne av en parts regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter,
ii.pliktige sosiale trygdeavgifter som betales til det offentlige eller til en trygdeinstitusjon opprettet i medhold av offentlig lov, og
iii.skatter av en annen art, unntatt tollavgifter, som blir utskrevet på vegne av en part, det vil si:
A.skatter på bo, arv eller gave,
B.skatter på fast eiendom,
C.generelle forbruksskatter, slik som merverdiavgift eller salgsavgift,
D.særlige skatter på varer eller tjenester, slik som forbrukeravgift,
E.skatter på bruk av eller eiendomsrett til motorkjøretøy,
F.skatter på bruk av eller eiendom til annet løsøre enn motorkjøretøy,
G.enhver annen skatt;
iv.skatter av den art som er omhandlet i underpunkt (iii) ovenfor og som blir utskrevet på vegne av en parts regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

2. De gjeldende skatter som denne overenskomst får anvendelse på er oppført i Vedlegg A i henhold til de grupper som nevnt i punkt 1.

3. Partene skal gi melding til Europarådets generalsekretær eller OECD's generalsekretær (heretter kalt «depositarene») om enhver endring som skal gjøres i Vedlegg A som et resultat av en endring i listen som nevnt i punkt 2. Slik endring skal ha virkning fra og med den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter datoen da depositaren mottok slik melding.

4. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art som blir utskrevet i kontraherende stat, fra tidspunktet for deres vedtakelse, etter tidspunktet da denne overenskomst trer i kraft i forhold til denne part, i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter oppført i Vedlegg A. I slike tilfeller skal den nevnte part gi melding til en av depositarene om vedtakelsen av den nevnte skatt.

Kapittel II. Alminnelige definisjoner

Artikkel 3.Definisjoner

1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i denne overenskomst denne betydning:

a.uttrykkene «søkerstaten» og «den anmodede staten» betyr henholdsvis enhver part som anmoder om administrativ bistand i skattesaker og enhver part som blir anmodet om å yte slik bistand;
b.uttrykket «skatt» betyr enhver skatt eller sosial trygdeavgift som denne overenskomsten får anvendelse på i overensstemmelse med artikkel 2;
c.uttrykket «skattekrav» betyr ethvert skattebeløp, så vel som renter av dette, tilknyttede administrative avgifter og kostnader som er oppstått i forbindelse med innfordring, som skyldes og som ennå ikke er betalt;
d.uttrykket «kompetent myndighet» betyr de personer og myndigheter som er oppført i Vedlegg B;
e.uttrykket «statsborgere», når det gjelder en part, betyr:
i.alle fysiske personer som er statsborgere av denne part, og
ii.alle juridiske personer, interessentskap, sammenslutninger og andre enheter som erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i denne part.

Uttrykkene brukt ovenfor skal for hver part som har gitt en erklæring for dette formål, forstås som definert i Vedlegg C.

2. Ved en parts anvendelse av overenskomsten skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som følger av lovgivningen i denne part med hensyn til de skatter som overenskomsten gjelder.

3. Partene skal gi melding til en av depositarene om enhver endring som må gjøres i Vedleggene B og C. Slik endring skal ha virkning fra og med den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter datoen da nevnte depositar mottok slik melding.

Kapittel III. Former for bistand

Avsnitt I. Utveksling av opplysninger

Artikkel 4.Alminnelige regler

1. Partene skal utveksle enhver opplysning, særlig som foreskrevet i dette avsnitt, som kan anses å være relevant for:

a.iligning og innfordring av skatt, samt innfordring og tvangsfullbyrdelse av skattekrav, og
b.prosess ved en forvaltningsmyndighet eller forberedelse til prosess ved en domstol.

Opplysninger som lite trolig vil være relevante for disse formål skal ikke bli utvekslet i henhold til denne overenskomst.

2. En part kan bare bruke opplysninger fremskaffet i medhold av denne overenskomst som bevis i en kriminalsak dersom forhåndssamtykke er gitt av den part som har gitt opplysningen. Imidlertid kan to eller flere parter gjensidig avtale å gi avkall på kravet om forhåndssamtykke.

3. Ved en erklæring adressert til en av depositarene, kan enhver part opplyse om at, i henhold til partens interne lovgivning, kan dens myndigheter informere personer bosatt der eller dens statsborgere, før opplysninger som angår vedkommende blir gitt i samsvar med artiklene 5 og 7.

Artikkel 5.Utveksling av opplysninger på anmodning

1. På anmodning av søkerstaten, skal den anmodede staten gi søkerstaten enhver opplysning som nevnt i artikkel 4 og som gjelder bestemte personer eller transaksjoner.

2. Hvis de opplysninger som er tilgjengelige i skattearkivene i den anmodede staten ikke er tilstrekkelige til å sette den i stand til å etterkomme anmodningen om opplysninger, skal denne stat treffe alle nødvendige tiltak for å gi søkerstaten de anmodede opplysninger.

Artikkel 6.Automatisk utveksling av opplysninger

To eller flere stater skal automatisk utveksle de opplysninger som er nevnt i artikkel 4. De grupper av saker dette skal omfatte og de prosedyrer som skal følges skal fastsettes ved gjensidig overenskomst mellom disse stater.

Artikkel 7.Spontan utveksling av opplysninger

1. Uten å være anmodet skal en part oversende til en annen part opplysninger som den har kjennskap til i følgende tilfeller:

a.når den førstnevnte part har grunn for å anta at den annen part kan lide et skattetap;
b.når en skattepliktig person oppnår en skattereduksjon eller et skattefritak den førstnevnte part som ville medføre forhøyet skatt eller skatteplikt i den annen part;
c.når forretningstransaksjoner mellom en person skattepliktig i en part og en person skattepliktig i en annen part blir gjennomført gjennom ett eller flere land på en slik måte at resultatet kan bli skattebesparelse i den ene eller den annen part eller i begge:
d.når en part har grunn til å anta at skattebesparelse kan være resultatet av kunstige overføringer av fortjeneste innenfor grupper av foretak;
e.når opplysninger formidlet til den førstnevnte part av den annen part har frembragt opplysninger som kan være relevante i fastsettelsen av skatteforpliktelsen i den sistnevnte part.

2. Hver part skal treffe slike tiltak og gjennomføre slike prosedyrer som er nødvendige for å sikre at opplysninger som omhandlet i punkt 1 blir gjort tilgjengelige for oversendelse til en annen part.

Artikkel 8.Samtidige skatteundersøkelser

1. To eller flere parter skal på anmodning av en av dem rådføre seg med hverandre med det formål å fastsette saker og fremgangsmåter for samtidige skatteundersøkelser. Hver berørte part skal avgjøre om den ønsker å delta i en bestemt samtidig skatteundersøkelse.

2. I denne overenskomst betyr en samtidig skatteundersøkelse en ordning mellom to eller flere parter for på hver parts eget territorium samtidig å undersøke en persons eller personers skatteforhold hvor partene har felles eller tilknyttede interesser, med det formål å utveksle enhver relevant opplysning som således fremkommer.

Artikkel 9.Skatteundersøkelser i utlandet

1. På anmodning av den kompetente myndighet i søkerstaten, kan den kompetente myndighet i den anmodede staten tillate representanter for den kompetente myndighet i søkerstaten å være tilstede for den del det er hensiktsmessig ved en skatteundersøkelse i den anmodede staten.

2. Hvis anmodningen etterkommes, skal den kompetente myndighet i den anmodede staten, så snart som mulig, gi melding til den kompetente myndighet i søkerstaten om tid og sted for undersøkelsen, om den myndighet eller tjenestemann som er utpekt til å gjennomføre undersøkelsen samt om de framgangsmåter og vilkår som må være oppfylt i den anmodede staten for å gjennomføre undersøkelsen. Alle avgjørelser som gjelder gjennomføringen av skatteundersøkelsen skal treffes av den anmodede staten.

3. En part kan underrette en av depositarene om at den som hovedregel ikke vil imøtekomme slike anmodninger som er omhandlet i punkt 1. Slik erklæring kan gis eller trekkes tilbake til enhver tid.

Artikkel 10.Motstridende opplysninger

Hvis en part mottar opplysninger fra en annen part om en persons skatteforhold som synes å stride mot opplysninger som den selv innehar, skal den meddele dette til den part som har gitt opplysningene.

Avsnitt II. Bistand til innfordring

Artikkel 11.Innfordring av skattekrav

1. På anmodning av søkerstaten skal den anmodede staten, med forbehold av bestemmelsene i artiklene 14 og 15, ta de nødvendige skritt for å innfordre den førstnevnte stats skattekrav som om de var dens egne skattekrav.

2. Bestemmelsene i punkt 1 skal bare få anvendelse på skattekrav som i henhold til et dokument kan tvangsfullbyrdes i søkerstaten og som, med mindre noe annet er avtalt mellom de berørte parter, ikke er bestridt.

Når kravet imidlertid er rettet mot en person som ikke er bosatt i søkerstaten, skal punkt 1 bare få anvendelse dersom kravet ikke lenger kan bestrides, med mindre noe annet er avtalt mellom de berørte parter.

3. Forpliktelsen til å yte bistand til innfordring av skattekrav som gjelder en avdød person eller vedkommendes bo, er begrenset til verdien av boet eller av eiendeler mottatt av boets begunstigede, avhengig av om kravet skal innfordres fra boet eller fra dettes begunstigede.

Artikkel 12.Sikringstiltak

På anmodning av søkerstaten skal den anmodede staten gjennomføre sikringstiltak med sikte på å innfordre et skattebeløp, selv om kravet er bestridt eller ikke ennå i henhold til et dokument kan tvangsfullbyrdes.

Artikkel 13.Dokumenter som skal vedlegges anmodningen

1. Anmodningen om administrativ bistand i medhold av dette avsnitt skal vedlegges:

a.en erklæring om at skattekravet gjelder en skatt som er omfattet av overenskomsten samt, når det gjelder innfordring, med forbehold av artikkel 11 punkt 2, at skattekravet ikke er eller ikke kan bli bestridt.
b.en offisiell kopi av det dokument som gir hjemmel for tvangsfullbyrdelse i søkerstaten, og
c.ethvert annet dokument som er nødvendig for innfordring eller sikringstiltak.

2. Dokumentet som gir hjemmel for tvangsfullbyrdelse i søkerstaten skal, når det er hensiktsmessig og i overensstemmelse med de gjeldende bestemmelser i den anmodede staten, aksepteres, anerkjennes, utfylles eller erstattes med et dokument som gir hjemmel for tvangsfullbyrdelse i den sistnevnte stat. Dette skal gjøres så snart som mulig etter datoen for mottakelsen av anmodningen om bistand.

Artikkel 14.Tidsfrister

1. Spørsmål som angår ethvert tidsrom etter at et skattekrav ikke lenger kan tvangsfullbyrdes, skal avgjøres i henhold til lovgivningen i søkerstaten. Anmodningen om bistand skal gi nærmere opplysninger om nevnte tidsrom.

2. Innfordringshandlinger utført av den anmodede staten ved gjennomføringen av anmodningen om bistand, som i henhold til lovgivningen i denne stat ville utsette eller avbryte tidsrommet nevnt i punkt 1, skal også ha denne virkning i samsvar med lovgivningen i søkerstaten. Den anmodede staten skal underrette søkerstaten om nevnte handlinger.

3. Under enhver omstendighet er den anmodede staten ikke forpliktet til å etterkomme en anmodning om bistand som er oversendt etter et tidsrom på 15 år fra datoen på det opprinnelige dokument som gir hjemmel for tvangsfullbyrdelsen.

Artikkel 15.Prioritet

Skattekrav som det er ytet bistand til innfordring av, skal i den anmodede staten ikke ha den særskilte prioritet som måtte gis denne stats egne skattekrav selv om fremgangsmåten ved innfordring er lik den som anvendes på dens egne skattekrav.

Artikkel 16.Betalingsutsettelse

Den anmodede staten kan tillate betalingsutsettelse eller betaling i avdrag hvis dens lovgivning eller administrative praksis tillater den å gjøre det under lignende forhold, men skal først underrette søkerstaten.

Avsnitt III. Forkynnelse av dokumenter

Artikkel 17.Forkynnelse av dokumenter

1. På anmodning av søkerstaten, skal den anmodede staten forkynne dokumenter for adressaten, herunder de som gjelder rettslige avgjørelser, som har sin opprinnelse i søkerstaten og som gjelder skatt omhandlet i denne overenskomst.

2. Den anmodede staten skal forkynne dokumenter:

a.slik det er foreskrevet i dens interne lovgivning om forkynnelse av dokumenter av vesentlig lignende art;
b.så vidt mulig, på en særskilt måte slik som anmodet av søkerstaten, eller nærmest mulig en slik måte som måtte følge av dens egen lovgivning

3. En part kan forkynne dokumenter for en person direkte gjennom posten innen en annen parts territorium.

4. Intet i overenskomsten skal tolkes slik at en parts dokumentforkynnelse utført i overensstemmelse med dens lovgivning er ugyldig.

5. Når et dokument er forkynt i overensstemmelse med denne artikkel, er det ikke nødvendig at en oversettelse følger med. Når det imidlertid er godtgjort at adressaten ikke kan forstå språket i dokumentet, skal den anmodede staten ordne med en oversettelse eller en oppsummering skrevet ut på dens eller et av dens offisielle språk. Alternativt kan den be søkerstaten om å oversette dokumentet eller legge ved en oppsummering i et av de offisielle språk i den anmodede staten, Europarådet eller OECD.

Kapittel IV. Bestemmelser som gjelder alle former for bistand

Artikkel 18.Opplysninger som skal gis av søkerstaten

1. En anmodning om bistand skal i hensiktsmessig utstrekning angi:

a.den myndighet elle det organ som tok intiativet til den kompetente myndighets anmodning;
b.navnet, adressen og enhver annen opplysning som kan medvirke til å identifisere den person som anmodningen gjelder;
c.når det gjelder en anmodning om opplysninger, den formen søkerstaten ønsker at opplysningene skal gis på for å møte dens behov;
d.når det gjelder en anmodning om bistand til innfordring eller sikringstiltak, skattekravets art, skattekravets sammensetning samt formuesgjenstander som kan gi dekning for skattekravet;
e.når det gjelder en anmodning om dokumentforkynnelse, dokumentets art samt hvem dokumentet skal forkynnes for;
f.om den er i samsvar med lovgivning og administrativ praksis i søkerstaten samt om den er berettiget sett i lys av vilkårene i artikkel 19.

2. Så snart enhver annen opplysning relevant for anmodningen om bistand kommer til søkerstatens kunnskap, skal den oversende opplysningen til den anmodede staten.

Artikkel 19.Muligheten til å avslå en anmodning

Den anmodede staten skal ikke være forpliktet til å imøtekomme en anmodning hvis søkerstaten ikke har utnyttet alle tilgjenglige midler på dens eget territorium, unntatt når det å gripe til slike midler vil medføre uforholdsmessige vanskeligheter.

Artikkel 20.Svar på anmodningen om bistand

1. Hvis anmodningen om bistand blir etterkommet, skal den anmodede staten så snart som mulig underrette søkerstaten om de tiltak som er truffet samt om utfallet av bistanden.

2. Hvis anmodningen blir avslått, skal den anmodede staten så snart som mulig underrette søkerstaten om denne avgjørelsen samt om begrunnelsen for den.

3. Hvis det gjelder en anmodning om opplysninger, og søkerstaten har spesifisert formen den ønsker at opplysningene skal gis på og den anmodede staten er i stand til å gjøre det, skal den anmodede staten gi opplysningene i den form som er anmodet.

Artikkel 21.Personvern og grenser for plikten til å yte bistand

1. Intet i denne overenskomst skal berøre de rettigheter og den beskyttelse som er sikret personer i henhold til lovgivning eller administrativ praksis i den anmodede staten.

2. Med unntak av artikkel 14, skal bestemmelsene i denne overenskomst ikke fortolkes slik at den anmodede staten kan forpliktes til:

a.å utføre tiltak i strid med dens egen lovgivning eller administrative praksis eller lovgivning eller administrative praksis i søkerstaten;
b.å utføre tiltak som den anser å stride mot almene interesser (ordre public) eller dens vesentlige interesser;
c.å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen lovgivning eller administrative praksis eller i henhold til lovgivningen eller administrative praksis i søkerstaten;
d.å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot almene interesser (ordre public) eller dens vesentlige interesser;
e.å yte administrativ bistand hvis og i den utstrekning den anser skatteleggingen i søkerstaten for å stride mot allment aksepterte skattlegningsprinsipper eller mot bestemmelsene i en overenskomst for unngåelse av dobbeltbeskatning, eller mot enhver annen overenskomst som den anmodede staten har inngått med søkerstaten;
f.å yte bistand hvis anvendelsen av denne overenskomst under de samme forhold ville føre til diskriminering mellom en statsborger av den anmodede staten og statsborgere av søkerstaten
Artikkel 22.Taushetsplikt

1. Enhver opplysning mottatt av en part i henhold til denne overenskomst skal behandles fortrolig på samme måte som opplysninger mottatt i henhold til intern lovgivning i denne part, eller i henhold til de regler om taushetsplikt som gjelder i den part som gir opplysningene hvis dette er mer restriktive regler.

2. Slike opplysninger må uansett bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltnings- eller kontrollorganer) som har til oppgave å utligne, oppkreve eller innfordre denne parts skatter, eller gjennomføre tvangsfullbyrdelse eller rettsforfølgelse, eller avgjøre klager vedrørende disse skatter. Bare de ovennevnte personer eller myndigheter kan bruke opplysningene og da bare til nevnte formål. Under forutsetning av forhåndssamtykke fra den kompetente myndighet i den part som gir opplysningene kan de, uansett bestemmelsene i punkt 1, åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser som gjelder nevnte skatter. To eller flere parter kan imidlertid gjensidig avtale å gi avkall på vilkåret om forhåndssamtykke.

3. Hvis en part har reservert seg som foreskrevet i artikkel 30 punkt 1 underpunkt (a), skal enhver annen part som mottar opplysninger fra denne part, ikke bruke opplysningene når det gjelder en skatt i en gruppe som er gjenstand for reservasjonen.

4. Uansett bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3, kan opplysninger mottatt av en part bli brukt til andre formål når slike opplysninger kan bli brukt til slike andre formål i henhold til lovgivningen i den part som gir opplysningene og den kompetente myndighet i denne part samtykker i slikt bruk. Opplysninger gitt av en part til en annen part kan videresendes av den sistnevnte til en tredje part, under forutsetning av forhåndssamtykke fra den kompetente myndighet i den førstnevnte part.

Artikkel 23.Fremgangsmåten i klagesaker

1. Tiltak som den anmodede staten har truffet i henhold til denne overenskomst skal bare kunne innklages for behørig organ i denne stat.

2. Tiltak som søkerstaten har truffet i henhold til denne overenskomst, når det gjelder innfordring særlig sådanne som angår skattekravets eksistens eller størrelse, eller det dokument som gir hjemmel for dets tvangsfullbyrdelse, skal bare kunne innklages for behørig organ i denne stat. Hvis slik klagesak er reist skal søkerstaten underrette den anmodede staten, som skal utsette sin saksbehandling i påvente av nevnte organs avgjørelse. Imidlertid skal den anmodede staten, dersom den blir bedt om det av søkerstaten, sette i verk sikringstiltak for å trygge innfordringen. Den anmodede staten kan også underrettes om slik klagesak av enhver interessert person. Ved mottakelse av slike opplysninger skal den anmodede staten om nødvendig rådføre seg med søkerstaten.

3. Så snart endelig avgjørelse i klagesaken er truffet, skal henholdsvis den anmodede staten eller søkerstaten underrette den annen stat om avgjørelsen og dens betydning for anmodningen om bistand.

Kapittel V. Spesielle bestemmelser

Artikkel 24.Gjennomføringen av overenskomsten

1. Til gjennomføring av denne overenskomst skal partene stå i forbindelse med hverandre gjennom deres respektive kompetente myndigheter. De kompetente myndigeheter kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre for å gjennomføre nevnte formål, og de kan gi underordnede myndigheter fullmakt til å handle på deres vegne. De kompetente myndigheter i to eller flere parter kan gjensidig avtale hvordan denne overenskomst skal anvendes på mellom disse parter.

2. Når den anmodede staten finner at anvendelsen av denne overenskomst i en særskilt sak vil få alvorlige og uønskede konsekvenser, skal de kompetente myndigheter i den anmodede staten og i søkerstaten rådføre seg med hverandre med sikte på å løse problemet ved gjensidig avtale.

3. Et koordinerende organ sammensatt av representanter fra partenes kompetente myndigheter skal overvåke anvendelsen og utviklingen av denne overenskomst, under OECD's auspisier. Med dette siktemål skal det koordinerende organ gi anbefalinger om tiltak som vil kunne fremme overenskomstens generelle formål. I særdeleshet skal det virke som et forum for studium av nye metoder og prosedyrer for å styrke internasjonalt samarbeid i skattesaker og kan i hensiktsmessig utstrekning anbefale revisjon av eller endringer i overenskomsten. Stater som har undertegnet, men som ennå ikke har ratifisert, vedtatt eller godkjent overenskomsten er berettigede til å være representert som observatører på møtene til det koordinerende organ.

4. En part kan spørre det koordinerende organ om å gi uttalelser om fortolkningen av bestemmelser i overenskomsten.

5. Dersom det oppstår vanskligheter eller tvil mellom to eller flere parter angående gjennomføringen eller fortolkningen av overenskomsten, skal disse parters kompetente myndigheter søke å løse spørsmålet ved gjensidig avtale. Det koordinerende organ skal underrettes om avtalen.

6. OECD's generalsekretær skal underrette partene og de stater som har undertegnet men som ennå ikke har ratifisert, vedtatt eller godkjent overenskomsten, om uttalelser avgitt av det koordinerende organ i henhold til bestemmelsene i punkt 4 ovenfor samt om gjensidige avtaler inngått i henhold til punkt 5 ovenfor.

Artikkel 25.Språk

Anmodninger om bistand samt svar på slike skal utformes på et av OECD's og Europarådets offisielle språk eller på ethvert annet språk som de berørete kontraherende stater har avtalt bilateralt.

Artikkel 26.Kostnader

Med mindre noe annet er avtalt bilateralt mellom de berørte parter:

a.skal ordinære kostnader oppstått ved å yte bistand bæres av den anmodede staten;
b.skal ekstraordinæere kostnader oppstått ved å yte bistand bæres av søkerstaten.

Kapittel VI. Avsluttende bestemmelser

Artikkel 27.Andre internasjonale avtaler eller ordninger

1. Mulighetene for bistand som omhandlet i denne overenskomst skal ikke begrense, eller begrenses av, de bistandsmuligheter foreskrevet i eksisterende eller fremtidige internasjonale avtaler eller andre ordninger mellom de berørte parter eller andre rettslige dokumenter som gjelder samarbeid i skattesaker.

2. Uansett reglene i denne overenskomst, skal de parter som er medlemmer av Det Europeiske Fellesskap i deres gjensidige forbindelser anvende de vanlige reglene som er i kraft i Fellesskapet.

Artikkel 28.Undertegning og ikrafttredelse av overenskomsten

1. Denne overenskomst skal være åpen for undertegning av Europarådets medlemsstater og OECD's medlemsland. Den skal ratifiseres, vedtas eller godkjennes. Ratifikasjons-, vedtakelses- eller godkjennelsesdokumenter skal deponeres hos en av depositarene.

2. Denne overenskomst skal tre i kraft på den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter datoen da fem stater har gitt sitt samtykke til å være bundet av overenskomsten i overensstemmelse med bestemmelsene i punkt 1.

3. Med hensyn til enhver av Europarådets medlemsstater eller ethvert av OECD's medlemsland som senere gir sitt samtykke til å være bundet av overenskomsten, skal den tre i kraft på den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter datoen for deponeringen av ratifikasjons-, vedtakelses- eller godkjennelsesdokumentet.

Artikkel 29.Overenskomstens territoriale anvendelsesområde

1. Ved tidspunktet for undertegning eller ved deponering av ratifikasjons-, vedtakelses- eller godkjennelsesdokumentet, kan hver stat spesifisere det territorium eller territorier som denne overenskomst skal få anvendelse på.

2. Enhver stat kan, på ethvert senere tidspunkt, ved en erklæring adressert til en av depositarene, utvide anvendelsen av denne overenskomst til å omfatte ethvert annet territorium spesifisert i erklæringen. Når det gjelder slikt territorium, skal overenskomsten tre i kraft på den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter datoen da depositaren mottar slik erklæring.

3. Enhver erklæring avgitt i henhold til et av de to foregående punkter kan, når det gjelder ethvert territorium spesifisert i slik erklæring, trekkes tilbake gjennom en erklæring adressert til en av depositarene. Tilbaketrekkingen skal ha virkning fra og med den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter datoen da depositaren mottar slik erklæring.

Artikkel 30.Reservasjon

1. Enhver stat kan, på tidspunktet for undertegning eller ved deponeringen av ratifikasjons-, vedtakelses- eller godkjennelsesdokumenter eller på ethvert senere tidspunkt, erklære at den forbeholder seg:

a.ikke å yte noen form for bistand i forbindelse med en annen parts skatter i en av gruppene oppført i artikkel 2 punkt 1 underpunkt (b), forutsatt at den ikke selv har tatt med noen egen skatt i denne gruppen under Vedlegg A i overenskomsten;
b.ikke å yte bistand til innfordring av noe skattekrav, eller ved innfordring av en administrativ bot, av alle skatter eller bare av skatter i en eller flere av gruppene oppført i artikkel 2 punkt 1;
c.ikke å yte bistand vedrørende ethvert skattekrav som eksisterer den datoen overenskomsten trer i kraft for denne stat, eller dersom det er tatt et forbehold i henhold til underpunktene (a) eller (b) ovenfor, på datoen for tilbaketrekking av slikt forbehold for så vidt gjelder skatter i den aktuelle gruppe;
d.ikke å yte bistand til forkynnelse av dokumenter vedrørende alle skatter eller bare vedrørende skatter i en eller flere av gruppene oppført i artikkel 2 punkt 1;
e.ikke å tillate dokumentforkynnelse gjennom posten som omhandlet i artikkel 17 punkt 3.

2. Ingen andre reservasjoner kan tas.

3. Etter at overenskomsten har trådt i kraft for en parts vedkommende, kan denne part ta en eller flere av reservasjonene som er oppført i punkt 1 som den ikke tok ved tidspunktet for ratifikasjon, vedtakelse eller godkjennelse. Slik reservasjon skal tre i kraft på den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter datoen da en av depositarene mottar reservasjonen.

4. Enhver part som har tatt en reservasjon i henhold til punktene 1 og 3 kan trekke den tilbake helt eller delvis, ved en melding adressert til en av depositarene. Tilbaketrekkingen skal ha virkning fra og med datoen da nevnte depositar mottar slik melding.

5. En part som har tatt reservasjon vedrørende en bestemmelse i denne overenskomst kan ikke kreve at bestemmelsen skal anvendes av noen annen part; imidlertid kan den, hvis det er delvis forbehold, kreve at denne bestemmelsen anvendes så langt den selv har akseptert den.

Artikkel 31.Oppsigelse

1. Enhver part kan, på ethvert tidspunkt, si opp denne overenskomsten ved en melding adressert til en av depositarene.

2. Slik oppsigelse skal ha virkning fra og med den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter datoen da depositaren mottar meldingen.

3. Enhver part som sier opp overenskomsten skal være bundet av bestemmelsene i artikkel 22 så lenge den har i sin besittelse noen dokumenter eller opplysninger mottatt i medhold av denne overenskomst.

Artikkel 32.Depositarene og deres oppgaver

1. Den depositaren, overfor hvem det er utført en handling, eller som har motatt en melding eller underretning, skal gi melding til Europarådets medlemsstater og OECD's medlemsland om:

a.enhver undertegning;
b.deponering av ethvert ratifikasjons-, vedtakelses- eller godkjennelsesdokument;
c.enhver dato for denne overenskomsts ikrafttredelse i henhold til bestemmelsene i artiklene 28 og 29;
d.enhver erklæring gitt i overenstemmelse med bestemmelsene i artikkel 4 punkt 3 eller artikkel 9 punkt 3, samt tilbaketrekking av enhver slik erklæring;
e.enhver reservasjon tatt i overensstemmelse med bestemmelsene i artikkel 30, samt tilbaketrekking av enhver reservasjon i overensstemmelse med bestemmelsene i artikkel 30 punkt 4;
f.enhver melding motatt i overensstemmelse med bestemmelsene i artikkel 2 punktene 3 eller 4, artikkel 3 punkt 3, artikkel 29 eller artikkel 31 punkt 1;
g.enhver annen handling, melding eller underretning som har tilknytning til denne overenskomst.

2. Depositaren som mottar en underretning eller gir en melding i overensstemmelse med bestemmelsene i punkt 1 skal straks underrette den annen depositar om dette. 

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende som er gitt behørig fullmakt til dette undertegnet denne overenskomst. 

Utferdiget i Strasbourg, den .... 19.. på det engelske og franske språk som begge har samme gyldighet, i to eksemplarer hvorav det ene skal deponeres i Europarådets arkiver og det andre i OECD's arkiver. Europarådets og OECD's generalsekretærer skal oversende bekreftede kopier til hver av Europarådets medlemsstater og OECD's medlemsland.

Vedlegg A. Norge

Artikkel 2, punkt 1(a):

(i)Inntektsskatt til staten

avgift til staten av honorarer som tilfaller kunstnere bosatt i utlandet

sjømannsskatt

(ii)skatt til staten av gevinst ved avhendelse av aksjer
(iii)formuesskatt til staten

Artikkel 2, punkt 1 (b):

(i)inntektsskatt til fylkeskommunen

inntektsskatt til kommunen

formuesskatt til kommunen

fellesskatt til skattefordelingsfondet

(ii)folketrygdavgift
(iii)
A.avgift på arv og visse gaver
B.-
C.merverdiavgift

investeringsavgift

D.skatter og avgifter på:

brennevin og vin m.v.

alkohol i essenser som innføres

øl

tobakkvarer

bensin

mineralolje

smøreolje

båtmotorer

elektrisk kraft

sjokolade

sukker

alkoholfrie drikkevarer

charterreiser med fly

kosmetiske toalettmidler

utstyr for opptak og gjengivelse av

lyd og bilder m.v.

uinnspilte lydkassettbånd og

innspilte og uinnspilte videokassettbånd

radio og fjernsynsmateriell

engangsflasker

miljøskadelige batterier

E.årsavgift på motorkjøretøy

engangsavgift på motorvogner m.v.

kilometeravgift

omregistreringsavgift

oppbyggingsavgift

F.første gangs registrering av campingtilhengere

årsavgift på campingtilhenger

G.avgift på dokument som overfører hjemmel til fast eiendom

avgift på overføring av eiendomsrett og bruksrett til fast eiendom m.v. i utlandet

(iv)eiendomsskatt til kommunen

Vedlegg B. Norge 

Finans- og tollministeren eller den som har fullmakt fra ham

Vedlegg: Erklæring til artikkel 29. Norge 

Erklæring til artikkel 29 om det territorium eller territorier som overenskomsten skal få anvendelse på.

Til artikkel 29. Overenskomstens territoriale anvendelsesområde 

For så vidt gjelder Norge skal overenskomst om gjensidig administrativ bistand i skattesaker få anvendelse på Kongeriket Norges territorium, herunder ethvert område utenfor Kongeriket Norges sjøterritorium, hvor Kongeriket Norge overensstemmende med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; overenskomsten får ikke anvendelse på Svalbard, Jan Mayen eller de norske biland.