Konvensjon nr. 170 om sikkerhet ved bruk av kjemiske stoffer i arbeidslivet

Dato25.06.1990 nr 1
DepartementUtenriksdepartementet
PublisertOverenskomster 1994 s 1382
Ikrafttredelse1994-11-26
Sist endret
Endrer
Gjelder for
MerknadSt.prp.nr.76 (1992-1993), Innst.S.nr.185 samt St.vedtak av 1. juni 1993.
KorttittelILO-konvensjon nr. 170 om kjemiske stoffer

Kapitteloversikt:

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse,

som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og

som har trådt sammen til sin 77. sesjon den 6. juni 1990,

som har merket seg innholdet i relevante konvensjoner og rekommandasjoner spesielt konvensjonen og rekommandasjonen om vern mot farer som skyldes benzen (1971), konvensjonen og rekommandasjonen om forebygging av kontroll med yrkesrisiko som skyldes kreftfremkallende stoffer (1974), konvensjonen og rekommandasjonen om arbeidsmiljø (luftforurensing, støy og vibrasjon) (1977), konvensjonen og rekommandasjonen om sikkerhet, helse og arbeidsmiljøet (1981), konvensjonen og rekommandasjonen om bedriftshelsetjeneste (1985), konvensjonen og rekommandasjonen om sikkerhet ved bruk av asbest (1986), samt listen over yrkessykdommer med endringer i 1980 og vedlegg til konvensjonen om yrkesskadetrygd (1964), og

som har merket seg at vern av arbeidstakere mot kjemiske stoffers skadelige virkninger også bidrar til å verne allmenheten og miljøet, og

som har merket seg at arbeidstakere har behov for og rett til opplysninger om kjemiske stoffer som blir brukt i arbeidslivet, og

som tar i betraktning hvor helt vesentlig det er å forbygge eller redusere omfanget av yrkessykdommer og yrkesskader som skyldes kjemiske stoffer, ved å:

a)sikre at alle kjemiske stoffer blir vurdert med henblikk på den fare de utgjør,
b)utarbeide en ordning som gir arbeidsgivere adgang til å innhente opplysninger fra leverandørene om kjemiske stoffer som blir brukt på arbeidsplassen, slik at de kan iverksette effektive planer for vern av arbeidstakere mot de farer som er knyttet til kjemiske stoffer,
c)gi arbeidstakere opplysninger om de kjemiske stoffer som er i bruk på arbeidsplassen og om de relevante forebyggende tiltak som er iverksatt, slik at de kan delta effektivt i verneplanene;
d)fastsette prinsipper for sikker bruk av kjemiske stoffer som grunnlag for slike planer, og

som viser til behovet for samarbeid innen rammen av Det internasjonale programmet for sikkerhet ved bruk av kjemiske stoffer mellom Den internasjonale arbeidsorganisasjon, De forente nasjoners miljøprogram, Verdens helseorganisasjon, De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk, De forente nasjoners organisasjon for industriell utvikling, og som samtidig merker seg de relevante instrumenter, regler og retningslinjer som disse organisasjoner har vedtatt, og

som har besluttet å vedta visse forslag om sikkerhet ved bruk av kjemiske stoffer i arbeidslivet, punkt 4 på dagsordenen for sesjonen, og

som har bestemt at disse forslag skal gis form av en internasjonal konvensjon,

vedtar i dag, den 25. juni 1990, følgende konvensjon som kan kalles Konvensjonen om kjemiske stoffer, 1990.

I. VIRKEOMRÅDE OG DEFINISJONER

Artikkel 1
1.Denne konvensjonen gjelder all økonomisk virksomhet der det blir brukt kjemiske stoffer.
2.Ansvarlig myndighet i en medlemsstat som ratifiserer denne konvensjonen skal, etter rådslagning med de mest representative organisasjoner for berørte arbeidsgivere og arbeidstakere og etter vurdering av de foreliggende risikofaktorer samt de vernetiltak som skal iverksettes,
a)unnta bestemte næringsgrener, foretak og produkter fra gjennomføringen av konvensjonen eller enkelte av konvensjonens bestemmelser, når:
i)spesielle og vesentlig problemer oppstår, og
ii)det samlede vern som nasjonal lovgivning og praksis gir ikke er dårligere enn det som vil følge av en fullstendig iverksettelse av alle bestemmelsene i konvensjonen;
b)treffe spesielle forholdsregler for å beskytte konfidensielle opplysninger som, dersom de blir røpet til en konkurrent, kan komme til å skade en arbeidsgivers virksomhet, forutsatt at dette ikke setter arbeidstakeres helse og sikkerhet i fare.
3.Denne konvensjonen gjelder ikke gjenstander som ikke utsetter arbeidstakere for virkningene av et farlig kjemisk stoff ved normal bruk eller bruk som med rimelighet kan forutsies.
4.Denne konvensjonen gjelder ikke organismer, men kommer til anvendelse på kjemiske stoffer som stammer fra organismer.
Artikkel 2

I denne konvensjonen betyr:

a)«kjemiske stoffer» naturlige eller syntetiske kjemiske elementer og forbindelser, samt blandinger av disse;
b)«farlig kjemisk stoff» ethvert kjemisk stoff som er klassifisert som farlig i henhold til artikkel 6, eller hvor det foreligger relevante opplysninger som angir at stoffet er farlig;
c)«bruk av kjemiske stoffer i arbeidslivet» enhver yrkesmessig virksomhet hvor en arbeidstaker risikerer å bli utsatt for et kjemisk stoff, inkludert:
i)fremstilling av kjemiske stoffer;
ii)håndtering av kjemiske stoffer;
iii)lagring av kjemiske stoffer;
iv)transport av kjemiske stoffer;
v)håndtering, lagring og destruksjon av kjemiske avfallsstoffer;
vi)utslipp av kjemiske stoffer i forbindelse med yrkesvirksomhet;
vii)vedlikehold, reparasjon og rengjøring av utstyr og beholdere for kjemiske stoffer;
d)«næringsgrener» alle næringer som sysselsetter arbeidstakere, inkludert offentlig virksomhet;
e)«gjenstand» enhver ting som er fremstilt for å oppnå en spesiell form eller utforming, eller som fremstår i sin naturlige form og hvis bruk i den form den har, helt eller delvis er betinget av gjenstandens form eller utforming;
f)«arbeidstakerrepresentanter» de personer som er anerkjent som dette i henhold til nasjonal lovgivning eller praksis, i samsvar med konvensjonen om arbeidstakerrepresentanter av 1971.

II. ALMINNELIGE PRINSIPPER

Artikkel 3

De mest representative organisasjoner for de berørte arbeidsgivere og arbeidstakere skal rådspørres om de tiltak som bør fattes i forbindelse med gjennomføringen av reglene i denne konvensjonen.

Artikkel 4

I lys av nasjonale forhold og praksis og i samråd med de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, skal hvert medlemsland utarbeide, iverksette og regelmessig revidere en helhetlig politikk for sikkerhet ved bruk av kjemiske stoffer i arbeidslivet.

Artikkel 5

Dersom sikkerhetsmessige og helsemessige forhold tilsier det, skal ansvarlig myndighet kunne forby eller begrense bruken av enkelte farlige kjemiske stoffer, eller kreve forhåndsvarsling og tillatelse før disse stoffene tas i bruk.

III. KLASSIFISERING OG BESLEKTEDE TILTAK

Artikkel 6 KLASSIFISERINGSSYSTEMER
1.Ansvarlig myndighet eller et organ som ansvarlig myndighet har godkjent eller anerkjent, skal innføre systemer og kriterier for klassifisering av iboende egenskaper ved alle kjemiske stoffer i forhold til den grad av fysisk og helsemessig fare disse innebærer; og for vurdering av hvilken informasjon som trengs for å avgjøre om et stoff er farlig. Klassifiseringen skal være i samsvar med nasjonale eller internasjonale standarder.
2.Farlige egenskaper ved blandinger som består av to eller flere kjemiske stoffer kan bestemmes ved å vurdere den risiko som er knyttet til hver enkelt bestanddel i blandingen.
3.Når det gjelder transport, skal disse systemene og kriteriene ta hensyn til FNs rekommandasjoner om transport av farlig gods.
4.Klassifiseringssystemene og bruken av dem skal gradvis utvides.
Artikkel 7 ETIKETTERING OG MERKING
1.Alle kjemiske stoffer skal merkes slik at det indikerer deres identitet.
2.Farlige kjemiske stoffer skal i tillegg etiketteres på en lettfattelig måte for arbeidstakerne, slik at de gir de viktigste opplysninger om klassifisering, om hvilke farer de representerer og om sikkerhetsmessige forholdsregler som bør tas.
3.
(1)Kravene til merking eller etikettering av kjemiske stoffer ifølge artikkel 7.1 og 7.2 skal utferdiges av ansvarlig myndighet, eller av et organ som ansvarlig myndighet har godkjent eller anerkjent, og de skal være i samsvar med nasjonale eller internasjonale standarder.
(2)Når det gjelder transport, skal disse kravene ta hensyn til FNs rekommandasjoner om transport av farlig gods.
Artikkel 8 PRODUKTDATABLAD
1.For alle farlige kjemiske stoffer skal et produktdatablad med opplysninger om stoffenes identitet, leverandør, klassifisering, farer, sikkerhetsforanstaltninger og kriseprosedyrer stilles til arbeidsgiveres rådighet.
2.Ansvarlig myndighet, eller et organ som ansvarlig myndighet har godkjent eller anerkjent, fastsetter de kriterier som skal legges til grunn for utarbeidelsen av produktdatabladet, i samsvar med nasjonale eller internasjonale standarder.
3.Den kjemiske betegnelsen eller det vanlige navnet som brukes for å identifisere det kjemiske stoffet eller produktet på produktdatabladet, skal være det samme som det som brukes på etiketten.
Artikkel 9 LEVERANDØRENES ANSVAR
1.Leverandører av kjemiske stoffer, enten de er produsenter, importører eller distributører, skal forsikre seg om at:
a)de kjemiske stoffene er klassifisert i samsvar med artikkel 6, på grunnlag av kjennskap til stoffenes egenskaper og innhenting av tilgjengelige opplysninger, eller på grunnlag av en vurdering i samsvar med artikkel 9.3;
b)de kjemiske stoffene er merket slik at de kan identifiseres i samsvar med artikkel 7.1;
c)farlige kjemiske stoffer som de leverer er etikettert i samsvar med artikkel 7.2;
d)det utarbeides produktdatablad for slike farlige kjemiske stoffer i samsvar med artikkel 8.1, og at disse stilles til arbeidsgiveres rådighet.
2.Leverandører av farlige kjemiske stoffer skal sørge for at etiketter og produktdatablad oppdateres og leveres til arbeidsgivere hver gang nye, relevante opplysninger om helse og sikkerhet blir tilgjengelige, og på en slik måte at det er i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis.
3.Leverandører av kjemiske stoffer som ennå ikke er klassifisert i samsvar med artikkel 6, skal identifisere de kjemiske stoffer som leveres og foreta en vurdering av stoffenes egenskaper på grunnlag av innhentet informasjon, for å kunne avgjøre om det dreier seg om farlige kjemiske stoffer.

IV. ARBEIDSGIVERES ANSVAR

Artikkel 10
IDENTIFISERING

1.Arbeidsgivere skal sørge for at alle kjemiske stoffer som anvendes i arbeidslivet er etikettert eller merket i samsvar med bestemmelsene i artikkel 7, samt at de har fått overlevert de produktdatablad som kreves i samsvar med artikkel 8 og gjort disse tilgjengelige for arbeidstakere og deres representanter.
2.Når en arbeidsgiver mottar kjemiske stoffer som ikke er etikettert eller merket i samsvar med artikkel 7, eller som det ikke er levert produktdatablad for, slik det er forutsatt i artikkel 8, skal arbeidsgiveren sørge for å innhente alle relevante opplysninger hos leverandøren eller hos annen kilde med rimelig god tilgjengelighet. De kjemiske stoffene skal ikke tas i bruk før disse opplysningene er innhentet.
3.Arbeidsgivere skal forsikre seg om at det utelukkende tas i bruk stoffer som er klassifisert i samsvar med artikkel 6 eller identifisert og evaluert i samsvar med artikkel 9.3, og etikettert eller merket i samsvar med artikkel 7, samt at alle nødvendige forholdsregler blir tatt ved bruk av stoffene.
4.Arbeidsgivere skal føre en fortegnelse over alle farlige kjemiske stoffer som blir brukt på arbeidsplassen, med krysshenvisning til de tilhørende produktdatabladene. Fortegnelsen skal være tilgjengelig for alle berørte arbeidstakere, samt deres representanter.
Artikkel 11 FLYTTING AV KJEMISKE STOFFER

Når kjemiske stoffer flyttes over i andre beholdere eller apparater skal arbeidsgivere sørge for at innholdet er angitt på en slik måte at arbeidstakere kan identifisere de kjemiske stoffene, de farer som bruken av disse innebærer samt alle de sikkerhetsforholdsregler som skal tas.

Artikkel 12 EKSPONERING

Arbeidsgivere skal:

a)sørge for at arbeidstakere ikke er utsatt for kjemiske stoffer utover de eksponeringsgrenser eller andre eksponeringskriterier for vurdering og kontroll av arbeidsmiljøet som er fastsatt eller godkjent av ansvarlig myndighet, eller av et organ som ansvarlige myndigheter har godtatt eller anerkjent, i samsvar med nasjonale eller internasjonale standarder;
b)vurdere i hvilken grad arbeidstakere er utsatt for farlige kjemiske stoffer;
c)overvåke og registrere i hvilken grad arbeidstakere er utsatt for farlige kjemiske stoffer når dette er nødvendig for å ivareta deres sikkerhet og helse eller når dette blir pålagt dem av ansvarlig myndighet;
d)se til at fortegnelsene over overvåkningen av arbeidsmiljøet og i hvilken grad arbeidstakere er eksponert for farlige kjemiske stoffer oppbevares for det tidsrom som ansvarlig myndighet foreskriver og at disse er tilgjengelige for arbeidstakerne og deres representanter.
Artikkel 13 DRIFTSKONTROLL
1.Arbeidsgivere skal vurdere de risikofaktorer som er forbundet med bruk av kjemiske stoffer i arbeidslivet og sørge for at arbeidstakere blir beskyttet mot slike risikofaktorer ved å ta i bruk hensiktsmessige midler, som:
a)valg av kjemiske stoffer som eliminerer eller reduserer risiko til et minimum;
b)valg av teknologi som eliminerer eller reduserer risiko til et minimum;
c)bruk av hensiktsmessige tekniske kontrolltiltak;
d)innføring av arbeidsmetoder og -praksis som eliminerer eller reduserer risiko til et minimum;
e)innføring av hensiktsmessige yrkeshygieniske tiltak;
f)å sørge for og vedlikeholde passende personlig verneutstyr og verneklær uten omkostninger for arbeidstakerne, når det viser seg at ovennevnte tiltak er utilstrekkelige. Arbeidsgivere skal iverksette tiltak for å sikre at verneutstyret tas i bruk.
2.Arbeidsgivere skal:
a)begrense grad av eksponering overfor farlige kjemiske stoffer for å beskytte arbeidstakeres helse og sikkerhet;
b)sørge for førstehjelp;
c)ta sine forholdsregler for å kunne takle krisesituasjoner.
Artikkel 14 HÅNDTERING, LAGRING OG DESTRUKSJON

Farlige kjemiske stoffer som det ikke er bruk for lenger og tomme beholdere hvor det kan forekomme rester av farlige kjemiske stoffer, skal håndteres, lagres eller destrueres i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis på en slik måte at den risiko disse utgjør for helse, sikkerhet og miljø, elimineres eller reduseres til et minimum.

Artikkel 15 INFORMASJON OG OPPLÆRING

Arbeidsgivere skal:

a)informere arbeidstakerne om de farer som er forbundet med at de er utsatt for farlige kjemiske stoffer som brukes på arbeidsplassen;
b)informere arbeidstakerne om hvordan de kan nyttiggjøre seg de opplysninger som gis på etiketter og produktdatablader;
c)bruke produktdatabladene og informasjon som spesielt gjelder arbeidsplassen som grunnlag for utarbeiding av instrukser for arbeidstakere, skriftlig, hvis det er hensiktsmessig;
d)sørge for at arbeidstakerne får en kontinuerlig opplæring i den praksis og de regler som skal følges for å ivareta sikkerheten ved bruk av kjemiske stoffer i arbeidslivet.
Artikkel 16 SAMARBEID

Arbeidsgivere skal, i forbindelse med oppfyllelsen av sine forpliktelser, søke å få til et så nært samarbeid som mulig med arbeidstakere eller deres representanter vedrørende sikkerhet ved bruk av kjemiske stoffer i arbeidslivet.

V. ARBEIDSTAKERES PLIKTER

Artikkel 17

1.Arbeidstakere skal samarbeide så nært som mulig med sine arbeidsgivere i forbindelse med oppfyllelsen av arbeidsgivernes plikter, og de skal overholde den praksis og de regler som gjelder vedrørende sikkerhet ved bruk av kjemiske stoffer i arbeidslivet.
2.Arbeidstakere skal ta alle rimelige forholdsregler for å eliminere eller redusere til et minimum den risiko som de selv eller andre er utsatt for ved bruk av kjemiske stoffer i arbeidslivet.

VI. ARBEIDSTAKERES OG ARBEIDSTAKERREPRESENTANTENES RETTIGHETER

Artikkel 18
1.Arbeidstakere skal ha rett til å fjerne seg fra fare som følger av bruk av kjemiske stoffer, når de har rimelig grunn til å tro at det er umiddelbar og alvorlig risiko for deres sikkerhet eller helse. De skal umiddelbart informere sine overordnede om dette.
2.De arbeidstakere som fjerner seg fra en fare i samsvar med bestemmelsene i artikkel 18.1 eller som tar i bruk en hvilken som helst annen rettighet som er fastsatt i denne konvensjonen, skal være beskyttet mot at slike handlinger får utilbørlige følger.
3.De berørte arbeidstakere og deres representanter skal ha krav på:
a)opplysninger som gjør det mulig å identifisere de kjemiske stoffer som blir brukt i arbeidet, stoffenes skadelige egenskaper, de forholdsregler som må tas, samt opplæring og praktiske øvelser;
b)den informasjon som er på etikettene og i merkingen;
c)produktdatabladene;
d)enhver annen opplysning som skal oppbevares i samsvar med denne konvensjonen.
4.I de tilfeller hvor frigiving av opplysninger som kan bidra til å identifisere en spesifikk bestanddel i en kjemisk blanding til en konkurrent vil kunne komme til å skade arbeidsgiverens virksomhet, kan vedkommende arbeidsgiver, i samband med overlevering av opplysninger i samsvar med 18.3, beskytte identiteten på den måte som ansvarlig myndighet måtte ha godkjent i samsvar med artikkel 1.2(b).

VII. EKSPORTERENDE STATERS ANSVAR

Artikkel 19

Når en eksporterende medlemsstat helt eller delvis har forbudt bruken av et farlig kjemisk stoff i arbeidslivet på grunn av sikkerhet og helse, skal vedkommende medlemsstat underrette ethvert land som det eksporterer til om dette og om årsakene til forbudet.

Artikkel 20

De formelle ratifikasjoner av denne konvensjonen skal oversendes Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering.

Artikkel 21

1.Denne konvensjonen skal binde bare de medlemsstater i Den internasjonale arbeidsorganisasjon som har fått registrert sine ratifikasjoner hos generaldirektøren.
2.Den skal tre i kraft 12 måneder etter den dag da to medlemsstaters ratifikasjoner er blitt registrert hos generaldirektøren.
3.Deretter skal denne konvensjonen tre i kraft for enhver medlemsstat 12 måneder etter den dag da medlemsstatens ratifikasjon ble registrert.
Artikkel 22
1.Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjonen kan si den opp når 10 år er gått fra den dag da konvensjonen trådte i kraft, ved å sende melding om dette til registrering hos Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå. Slik oppsigelse trer ikke i kraft før ett år etter at den er blitt registrert.
2.Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjonen, og som ikke gjør bruk av den oppsigelselsrett som er fastsatt i denne artikkel innen ett år etter utgangen av den 10-årsperioden som er nevnt i artikkel 22.1, er bundet for ytterligere 10 år, og kan deretter si opp denne konvensjonen ved ut gangen av hver 10-årsperiode på de vilkår som er fastsatt i denne artikkel.
Artikkel 23
1.Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal underrette alle medlemsstater av Den internasjonale arbeidsorganisasjon om registreringen av alle ratifikasjoner og oppsigelser som er sendt ham av organisasjonens medlemsstater.
2.Når generaldirektøren underretter medlemsstatene i organisasjonen om registreringen av den andre ratifikasjon som er sendt ham, skal han gjøre medlemsstatene oppmerksom på hvilken dato konvensjonen vil tre i kraft.
Artikkel 24

Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal sende Generalsekretæren for De forente nasjoner fullstendige opplysninger om alle ratifikasjoner og oppsigelser som registreres av ham etter reglene i de foregående artikler, for registrering i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjoners pakt.

Artikkel 25

Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå skal, når det finner det nødvendig, legge fram for Arbeidskonferansen en melding om hvordan denne konvensjonen har virket og undersøke om det er ønskelig å sette spørsmålet om hel eller delvis revisjon av konvensjonen på konferansens dagsorden.

Artikkel 26
1.Dersom Arbeidskonferansen vedtar en ny konvensjon som helt eller delvis endrer denne konvensjonen og intet annet er bestemt i den nye konvensjonen, skal:
a)en medlemsstats ratifikasjon av den nye reviderte konvensjonen ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsigelse av denne konvensjonen uten hensyn til reglene i artikkel 22 ovenfor, forutsatt at den nye, reviderte konvensjonen er trådt i kraft;
b)denne konvensjonen ikke lenger kunne ratifiseres av medlemsstatene fra den dag da den nye, reviderte konvensjonen trer i kraft.
2.Denne konvensjonen skal uansett fortsatt være i kraft i sin nåværende form og med sitt nåværende innhold for de medlemsstater som har ratifisert den, men som ikke har ratifisert den reviderte konvensjonen.
Artikkel 27

De engelske og franske versjoner av teksten i denne konvensjonen har lik gyldighet.