Nordisk konvensjon om trygd

Dato15.06.1992 nr. 2
Departement
PublisertOverenskomster 1994 s 108
Ikrafttredelse
Sist endret
Endrer
Gjelder for
MerknadSt.prp.nr.2 (1992-1993), Innst.S.nr.73 (1992-1993), Stortingsvedtak 16. desember 1992
KorttittelNordisk trygdekonvensjon

Kapitteloversikt:

St.prp. nr. 2 (1992-93). Konvensjon mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om trygd, undertegnet i København den 15. juni 1992. I kraft fra 1 jan 1994. 

Regjeringene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige,

som finner at den nordiske konvensjonen om sosial trygghet fra 1981, som opprinnelig ble gjennomført i 1955, har vært av stor betydning for å sikre nordiske statsborgere som arbeider eller oppholder seg i et annet nordisk land, den samme trygdedekning som landets egne statsborgere,

som konstaterer at det i henhold til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) vil være denne avtalens bestemmelser om trygd som får anvendelse for nordiske statsborgere som arbeider eller oppholder seg i et annet nordisk land,

som finner at det er behov for nordiske regler om trygd for personer som ikke omfattes av EØS-reglene, dels en begrenset krets nordiske statsborgere, dels statsborgere fra tredje land, som finner at det også er behov for å opprettholde visse nordiske regler om trygd om supplerer EØS-bestemmelsene om trygd,

er blitt enige om å inngå en ny nordisk konvensjon om trygd med den ordlyd som følger nedenfor:

Del I. Alminnelige bestemmelser.

Artikkel 1.

I denne konvensjonen betyr uttrykkene

a)«nordisk land»

ethvert av de kontraherende land,

b)«nordisk statsborger»

statsborger i et nordisk land,

c)«lovgivning»

lover, forskrifter og andre rettsregler om de områder av trygden som er angitt i artikkel 2 nr. 1; likevel ikke dersom disse gjelder i forhold mellom på den ene siden ett eller flere nordiske land og på den andre siden ett eller flere land utenfor Norden,

d)«kompetent myndighet»

i Danmark:

1.Sosialministeren,
2.Arbeidsministeren,
3.Helseministeren,

i Finland:

Sosial- og helseministeriet,

i Island:

1.Helse- og sosialtrygdministeren
2.Sosialministeren,
3.Finansministeren,

i Norge:

1.Sosialdepartementet,
2.Arbeids- og administrasjonsdepartementet
3.Barne- og familiedepartementet

i Sverige:

Regjeringen (Sosialdepartementet), eller den myndighet som de nevnte myndigheter bestemmer,

e)«organ»

myndighet eller institusjon, som utreder en ytelse,

f)«naturalytelser»

dels kostnadsfritak, kostnadsnedsettelse eller refusjon for sykehjelp, herunder tannlegehjelp, hjelp under svangerskap og ved fødsel, legemidler, proteser og andre hjelpemidler, dels godtgjørelse for reiser som foretas i forbindelse med slik sykehjelp som nevnt,

g)«grunnpensjon»

alminnelig pensjon, som ikke beregnes på grunnlag av fullførte tidsrom med inn tektsgivende arbeid, tidligere arbeidsinntekt eller avgiftsbetaling, samt tilleggsytelser til slik pensjon,

h)«tilleggspensjon»

alminnelig pensjon, som beregnes på grunnlag av fullførte tidsrom med inntektsgivende arbeid, tidligere arbeidsinntekt eller avgiftsbetaling, samt tilleggsytelser til slik pensjon,

i)«bosatt»

at en person er bosatt i et land i henhold til landets folkeregistrering dersom ikke særlige grunner tilsier noe annet,

j)«EØS-avtalen»

Avtalen av 2. mai 1992 om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

k)«EØS-land»

et land som er omfattet av avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

l)«forordningen»

Rådets forordning (EØF) 1408/71 om anvendelse av trygdeordningene på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, med de endringer og tilføyelser som er angitt i vedlegg VI til EØS-avtalen,

m)«gjennomføringsforordningen»

Rådets forordning (EØF) 574/72 om regler for gjennom føringen av forordning (EØF) 1408/71 om anvendelse av trygdeordningene på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, med de endringer og tilføyelser som er angitt i vedlegg VI til EØS-avtalen.

Artikkel 2.
1. Denne konvensjonen får anvendelse på all lovgivning i de nordiske land som til enhver tid gjelder for følgende områder av trygden:
a)ytelser ved sykdom, svangerskap og fødsel eller adopsjon,
b)ytelser ved uførhet, alder eller
c)ytelser ved yrkesskade,
d)ytelser ved arbeidsløshet,
e)alminnelige kontantytelser for barn.
2. Ved godkjennelsen av denne konvensjonen skal hvert nordisk land gi en fortegnelse over den lovgivning som gjelder de områder av trygden som er nevnt i nr. 1. Hvert land skal årlig innen utgangen av februar måned gi melding til det danske utenriksministerium om de endringer i fortegnelsen som følger av lovgivningen som er vedtatt i det foregående kalenderår.
Artikkel 3.
1. Denne konvensjonen får anvendelse for følgende personer dersom de ikke omfattes av forordningen:
a)nordiske statsborgere,
b)flyktninger som omfattes av artikkel 1 i konvensjonen av 28. juli 1951 om flyktningers rettslige stilling og protokollen av 31. januar 1967 til nevnte konvensjon,
c)statsløse som omfattes av artikkel I i konvensjonen av 28. september 1954 om statsløses rettslige stilling,
d)andre personer som er eller har vært omfattet av lovgivningen i et nordisk land,
e)personer som avleder sin rett fra en person som er nevnt under a) - d).
2. I den utstrekning det følger av bestemmelsene i konvensjonen, får konvensjonen tilsvarende anvendelse for personer som omfattes av forordningen.
Artikkel 4.

Ved anvendelsen av lovgivningen i et nordisk land likestilles statsborgere i et annet nordisk land med landets egne statsborgere dersom annet ikke følger av bestemmelsene i artikkel 11-13.

Artikkel 5.

Skal en ytelse etter ett nordisk lands lovgivning settes ned når den faller sammen med andre ytelser, skal ytelsen også kunne settes ned når den faller sammen med tilsvarende ytelser som utbetales etter et annet nordisk lands lovgivning.

Del II. Bestemmelser om hvilken lovgivning som skal anvendes.

Artikkel 6.

Den som er bosatt i et nordisk land, skal være omfattet av lovgivningen i bosettingslandet for så vidt annet ikke følger av andre bestemmelser i denne delen.

Artikkel 7.
1. For personer som arbeider i et annet nordisk land enn det der de er bosatt, eller som arbeider i to eller flere nordiske land, eller som tilhører det reisende personale ved fly- og landtransportvirksomhet, eller som midlertidig utsendes av sin arbeidsgiver fra et nordisk land for å utføre et arbeid i et annet nordisk land, får bestemmelsene i avdeling II i forordningen og i avdeling III i gjennomføringsforordningen tilsvarende anvendelse.
2. Som arbeid i et nordisk land regnes også arbeid med undersøkelse og utvinning av naturforekomster på et nordisk lands kontinentalsokkel, slik denne fastsettes i medhold av Genevekonvensjonen av 29. april 1958 om kontinentalsokkelen.
3. Bestemmelsene i nr. 2 får tilsvarende anvendelse for personer som omfattes av forordningen.
Artikkel 8.

De kompetente myndigheter i to eller flere nordiske land kan for særskilte persongrupper eller personer inngå avtale om unntak fra bestemmelsene i denne delen.

Del III. Særskilte bestemmelser om retten til ytelser.

Kapittel 1. Naturalytelser og dagpenger ved sykdom, svangerskap og fødsel eller adopsjon.

Artikkel 9.

For personer som flytter fra et nordisk land til et annet, eller som er bosatt i et nordisk land og har rett til naturalytelser der og under opphold i et annet nordisk land får behov for sykehjelp, eller som utfører arbeid i et annet nordisk land enn det vedkommende er bosatt i, og deres familiemedlemmer, får bestemmelsene i avdeling III, kapittel 1 i forordningen og i avdeling IV, kapittel 1 og 2 i gjennomføringsforordningen tilsvarende anvendelse.

Artikkel 10.
1. For personer som er bosatt i et nordisk land og som har rett til naturalytelser der og som under midlertidig opphold i et annet nordisk land mottar sykehjelp, skal oppholdslandet dekke de merutgifter til hjemreise som oppstår ved at vedkommende på grunn av sykdommen må benytte en dyrere reisemåte enn vedkommende ellers ville ha benyttet.
2. Bestemmelsene i nr. 1 får tilsvarende anvendelse for personer som omfattes av forordningen.
3. Bestemmelsene i nr. 1 får ikke anvendelse for personer som får tillatelse til å reise til et annet nordisk land for å få nødvendig sykehjelp der.

Kapittel 2. Ytelser ved uførhet, alder og til etterlatte.

Grunnpensjon.
Artikkel 11.
1. Statsborger i et nordisk land har rett til grunnpensjon fra et annet nordisk land dersom vedkommende har opptjent rett til pensjon fra dette landet på grunnlag av minst 3 års bosetting i landet.
2. Perioder vedkommende har mottatt pensjon fra et annet EØS-land, skal ikke medregnes ved avgjørelsen av om bosettingskravet i nr. 1 er oppfylt.
3. Kravet i nr. 1 kan ikke oppfylles ved at botid og trygdetid i andre land medregnes. Bestemmelsene i avdeling III, kapittel 2, 3 og 8 i forordningen og i avdeling IV, kapittel 1, 3 og 8 i gjennomføringsforordningen får ellers tilsvarende anvendelse i forhold til lovgivningen i de andre nordiske land ved beregning av grunnpensjon etter denne artikkelen.
Artikkel 12.

Statsborger i et nordisk land har, så lenge vedkommende er bosatt i et EØS-land, rett til den grunnpensjonen han har opptjent rett til i et nordisk land.

Artikkel 13.
1. Dersom det ved beregning av grunnpensjon skal medregnes framtidig botid etter at pensjonstilfellet inntraff i mer enn ett nordisk land, skal bare en del av den framtidige botiden medregnes ved beregningen i det enkelte land. Denne delen skal bestemmes på grunnlag av den faktiske botiden som legges til grunn ved pensjonsberegningen, etter forholdet mellom den faktiske botid i vedkommende land og den samlede, faktiske botid i landene.
2. Bestemmelsen i denne artikkelen får tilsvarende anvendelse for personer som omfattes av forordningen.
Tilleggspensjon.
Artikkel 14.

Ved fastsettelse av retten til tilleggspensjon får bestemmelsene i avdeling III, kapittel 2, 3 og 8 i forordningen og i avdeling IV, kapittel 1, 3 og 8 i gjennomføringsforordningen tilsvarende anvendelse i forhold til de andre nordiske land.

Artikkel 15.
1. Dersom vilkårene som gjelder ved beregning av tilleggspensjon på grunnlag av antatt trygdetid som ville ha blitt fullført dersom pensjonstilfellet ikke hadde inntruffet, er oppfylt i mer enn ett nordisk land, skal bare en del av den antatte trygdetiden medregnes ved beregningen i det enkelte land. Denne delen bestemmes på grunnlag av den faktiske trygdetid som legges til grunn ved pensjonsberegningen, etter forholdet mellom den faktiske trygdetid i vedkommende land og den samlede, faktiske trygdetid i landene.
2. Bestemmelsene i denne artikkelen far tilsvarende anvendelse for personer som omfattes av forordningen

Kapittel 3. Ytelser ved yrkesskade.

Artikkel 16.

Ved fastsettelse av retten til ytelser ved yrkesskade og ved beregning av ytelsene, får bestemmelsene i avdeling III, kapittel 4 i forordningen og i avdeling IV, kapittel 4 i gjennomføringsforordningen tilsvarende anvendelse i forholdet mellom de nordiske land.

Kapittel 4. Ytelser ved arbeidsløshet.

Artikkel 17.
1. Ved sammenlegging av trygdetid eller tidsrom med inntektsgivende arbeid, ved fastsettelse av retten til ytelser og ved beregning av ytelsene ved arbeidsløshet får bestemmelsene i avdeling III, kapittel 6. i forordningen og i avdeling IV, kapittel 6, i gjennomføringsforordningen tilsvarende anvendelse i forholdet mellom de nordiske land. Forordningens artikkel 69 og artikkel 70 skal likevel ikke få anvendelse i medhold av bestemmelsen i dette nr.
2. De krav om trygdetid eller tidsrom med inntektsgivende arbeid som er fastsatt i forordningens artikkel 67 nr. 3, gjelder ikke for personer som enten har utført arbeid i et slikt omfang at han eller hun har vært omfattet av lovgivningen om ytelser ved arbeidsløshet eller har mottatt ytelser ved arbeidsløshet i det nordiske land der kravet om ytelser framsettes. Arbeidet skal likevel være utført eller ytelser ved arbeidsløshet være mottatt innenfor en periode på fem år regnet fra datoen vedkommende melder seg som arbeidssøkende hos den offentlige arbeidsformidling eller eventuelt søker om medlemsskap i vedkommende arbeidsløshetskasse.
3. Bestemmelsen i nr. 2 får tilsvarende anvendelse for personer som omfattes av forordningen.

Del IV. Øvrige bestemmelser.

Artikkel 18.

De kompetente myndigheter skal samarbeide om å utferdige de nødvendige forskrifter for å sikre en enhetlig nordisk gjennomføring av denne konvensjonen.

Artikkel 19.

Ved gjennomføringen av denne konvensjonen skal myndigheter og organer i nødvendig utstrekning bistå hverandre. I hvert nordisk land skal det finnes et særskilt kontaktorgan som utpekes av den kompetente myndighet.

Artikkel 20.

Artikkel 86 i forordningen får tilsvarende anvendelse ved spørsmål om krav, erklæringer, klage eller anke som er satt fram for en myndighet i et annet nordisk land enn det der den kompetente myndighet er.

Artikkel 21.

Artikkel 111 i gjennomføringsforordningen får tilsvarende anvendelse mellom de nordiske land ved tilbakekreving av uberettiget mottatt beløp og ved regresskrav for tilstått sosialhjelp .

Artikkel 22.

Denne konvensjonen gir ikke rett til utbetaling av grunnpensjon til en person som ikke er bosatt i EØS-land. Konvensjonen gir heller ikke rett til opptjening av rettigheter utenfor EØS-landene.

Artikkel 23.
1. Dersom annet ikke avtales mellom to eller flere av landene, gir de nordiske land, i henhold til artikkel 36, 63 og 70 i forordningen og til artikkel 105 i gjennomføringsforordningen, avkall på enhver refusjon mellom landene av utgifter til naturalytelser ved sykdom, svangerskap og fødsel og ved yrkesskade og yrkessykdom, av ytelser til arbeidsløse som søker arbeid i et annet land enn det kompetente, og av utgifter til administrativ og medisinsk kontroll.
2. Avkall på refusjon omfatter ikke naturalytelser til personer som i henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav c og artikkel 55 nr. 1 bokstav c i forordningen får tillatelse av den kompetente institusjonen til å reise til et annet nordisk land for å få den nødvendige sykehjelp der.
3. Bestemmelsene i denne artikkel gjelder for ytelser til personer som omfattes av forordningen, så vel som for ytelser til personer som omfattes av denne konvensjonen, men ikke omfattes av forordningen.
Artikkel 24.
1. Denne konvensjonen får ikke anvendelse for ytelser og avgifter i tiden før dens ikrafttreden.
2. Ved avgjørelse av retten til ytelser etter denne konvensjonen skal også trygdetid, botid og tidsrom med inntektsgivende arbeid før konvensjonens ikrafttreden medregnes.
Artikkel 25.

Denne konvensjonen skal ikke medføre at ytelser som løper ved konvensjonens ikrafttreden, blir satt ned.

Artikkel 26.
1. Dersom en person har opptjent rett til grunnpensjon fra et nordisk land på grunnlag av bosetting i landet i en periode før denne konvensjonens ikrafttreden i hvilken han samtidig har opptjent rett til tilleggspensjon i et annet nordisk land, skal grunn pensjonen for dette tidsrommet bare beregnes i sistnevnte land som om vedkommende hadde vært bosatt der.
2. Bestemmelsen i nr. 1 får tilsvarende anvendelse for personer som omfattes av forordningen.
Artikkel 27.
1. Grunnpensjon til en nordisk statsborger, som inntil konvensjonens ikrafttreden har vært tilstått etter reglene i den nordiske konvensjonen av 5. mars 1981 om sosial trygghet eller etter nasjonal lovgivning i ett eller flere av de nordiske land, skal på anmodning fra vedkommende eller etter vedtak av den myndighet som utbetaler pensjonen, omregnes etter reglene i forordningen eller etter reglene i denne konvensjonen.
2. Dersom vedkommende har anmodet om omregning av pensjonen innen to år etter konvensjonens ikrafttreden, skal den omregnede pensjonen tilstås med virkning fra konvensjonens ikrafttreden. Det samme gjelder når pensjonsmyndigheten innenfor den samme fristen har underrettet pensjonsmyndigheten i et annet nordisk land om sitt vedtak om å omregne pensjonen.
3. Pensjonen fastsettes etter de reglene som gjelder fra konvensjonens ikrafttreden på grunnlag av vedkommendes alder og botid når pensjonstilfellet inntrådte.
4. Dersom den samlede grunnpensjon ved omregning etter nr. 1 er lavere enn den grunnpensjonen vedkommende fra samme tidspunkt ville hatt rett til etter reglene i den nordiske konvensjonen av 5. mars 1981 om sosial trygghet, skal det tilstås et tillegg til pensjonen som skal utgjøre forskjellen mellom den omregnede grunnpensjonen og grunnpensjonen beregnet etter de reglene som gjaldt tidligere. Tillegget skal reguleres hvert år pr. 1. januar på grunnlag av de pensjonsbeløp som gjelder på dette tidspunktet og tilstås med samme beløp for hele året. Tillegget skal tilstås fra det landet som utbetalte grunnpensjon etter de reglene som gjaldt tidligere.
5. For en person som etter å ha flyttet fra et nordisk land til et annet ved konvensjonens ikrafttreden mottok en grunnpensjon fra fraflyttingslandet i henhold til artikkel 20 i den nordiske konvensjonen av 5. mars 1981 om sosial trygghet, kan tillegget maksimalt tilstås inntil retten til grunnpensjon fra fraflyttingslandet ville ha opphørt i henhold til nr. 3 i nevnte artikkel.
6. Bestemmelsene i denne artikkel får tilsvarende anvendelse for personer som omfattes av forordningen.
Artikkel 28.
1. Konvensjonen trer i kraft fra samme dato som EØS-avtalen trer i kraft for de nordiske land under forutsetning av at samtlige parter har gitt det danske utenriksministerium meddelelse om at de godkjenner konvensjonen.
2. For Færøyenes, Grønlands og Ålands vedkommende trer konvensjonen likevel først i kraft 30 dager etter at Danmarks, henholdsvis Finlands, regjering har underrettet det danske utenriksministerium om at Færøyenes landsstyre og Grønlands landsstyre henholdsvis Ålands landskapsstyrelse har meddelt at konvensjonen skal gjelde for Færøyene og Grønland henholdsvis Åland.
3. Det danske utenriksministerium underretter de øvrige parter og Nordisk Ministerråds sekretariat om mottakelsen av disse meddelelser og om tidspunktet for konvensjonens ikrafttredelse.
Artikkel 29.
1. En part kan si opp konvensjonen ved skriftlig meddelelse om dette til det danske utenriksministerium, som underretter de øvrige parter om meddelelsen og dens innhold.
2. En oppsigelse gjelder bare for den part som har avgitt den, og den får virkning fra og med begynnelsen av det kalenderår som inntreffer minst seks måneder etter at det danske utenriksministerium har mottatt meddelelse om oppsigelsen.
3. Oppsies konvensjonen, skal rettigheter som er ervervet i medhold av konvensjonen beholdes.
Artikkel 30.

Når denne konvensjonen trer i kraft, opphører konvensjonen av 5. mars 1981 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om sosial trygghet med senere endringer å gjelde. Samtidig opphører overenskomsten av 12. november 1985 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om ytelser ved arbeidsløshet å gjelde. Bestemmelsene om sosial omsorg og om bidragsforskudd i konvensjonen av 5. mars 1981 skal likevel fortsatt gjelde.

Artikkel 31.

Originalteksten til denne konvensjonen skal deponeres i det danske utenriksministerium, som tilstiller de øvrige parter bekreftede kopier av denne. 

Til bekreftelse herav har undertegnede befullmektigede representanter undertegnet denne konvensjon. 

Utferdiget i København den 15. juni 1992 i ett eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, hvis tekster har samme gyldighet.

Lovfortegnelse til nordisk konvensjon om trygd. 

Norge

Lov av 17. juni 1966 om folketrygd, unntatt kapittel 12

Lov av 19. juni 1969 om særtillegg til ytelser fra folketrygden.

Lov av 3. desember 1948 om pensjonstrygd for sjømenn.

Lov av 30. juni 1959 om pensjonstrygd for skogsarbeidere.

Lov av 28. juni 1957 om pensjonstrygd for fiskere.

Lov av 27. juni 1947 om ulykkestrygd for arbeidere ved norske bedrifter på Svalbard.

Lov av 24. oktober 1946 om barnetrygd.

Lov av 17. juli 1953 om barnevern.

Lov av 19. juni 1969 om sykehus m.v.

Lov av 28. april 1961 om psykisk helsevern.

Lov av 18. november 1982 om helsetjenestene i kommunene.