Konvensjon nr. 176 om sikkerhet og helse i bergindustrien

Dato22.06.1995 nr 1
DepartementUtenriksdepartementet
PublisertOverenskomster 2000 s 668
Ikrafttredelse2000-06-11
Sist endret
Endrer
Gjelder for
MerknadSt.prp.nr.35 (1995-1996), Innst.S.nr.172 (1995-1996) og St.vedtak 13. mai 1996. St.prp.nr.66 (1997-1998), Innst.S.nr.17 (1998-1999) og St.vedtak av 13. november 1998.
KorttittelILO-konvensjon nr. 176 om bergindustrien

Kapitteloversikt:

Fortale

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse,

som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som har trådt sammen til sin 82. sesjon den 6. juni 1995, og

som merker seg de relevante internasjonale arbeidskonvensjoner og rekommandasjoner, og særlig konvensjonen om avskaffelse av tvangsarbeid, 1957; konvensjonen og rekommandasjonen om vern mot strålefare, 1960; konvensjonen og rekommandasjonen om sikring av maskiner, 1963; konvensjonen og rekommandasjonen om yrkesskadetrygd, 1964; konvensjonen og rekommandasjonen om minstealder for sysselsetting under jord, 1965; konvensjonen om legeundersøkelse av ungdom (arbeid under jord), 1965; konvensjonen og rekommandasjonen om arbeidsmiljøet (luftforurensning, støy og vibrasjon), 1977; konvensjonen og rekommandasjonen om sikkerhet, helse og arbeidsmiljøet, 1981; konvensjonen og rekommandasjonen om bedriftshelsetjeneste, 1985; konvensjonen og rekommandasjonen om asbest, 1986; konvensjonen og rekommandasjonen om tryggleik og helse i byggje- og anleggsverksemd, 1988; konvensjonen og rekommandasjonen om kjemiske stoffer, 1990; og konvensjonen og rekommandasjonen om forebygging av industrielle storulykker, 1993, og

som tar i betraktning at arbeidstakere har behov for, og rett til, informasjon, opplæring og reell konsultasjon om og deltakelse i forberedelsen og gjennomføringen av sikkerhets- og helsetiltak vedrørende farene og risikoene de møter i bergindustrien, og

som erkjenner at det er ønskelig å hindre at arbeidstakere eller tredjemann blir utsatt for dødsfall, skader eller sviktende helse eller at miljøet blir skadelidende som følge av bergverksdrift,

og som tar hensyn til behovet for samarbeid mellom Den internasjonale arbeidsorganisasjon, Verdens helseorganisasjon, Det internasjonale atomenergibyrået og andre relevante institusjoner og som merker seg relevante instrumenter, praksis-kodeks, regler og retningslinjer utstedt av disse organisasjonene, og

som har besluttet å vedta visse forslag vedrørende sikkerhet og helse i bergindustrien, punkt 4 på dagsordenen for sesjonen, og

som har bestemt at disse forslag skal gis form av en internasjonal konvensjon.

vedtar i dag, den 22. juni 1995, følgende konvensjon som kan kalles konvensjonen om sikkerhet og helse i bergindustrien, 1995:

DEL I
DEFINISJONER

Artikkel 1
1.I denne konvensjonen omfatter uttrykket «bergverk» -
(a)steder over eller under jord der særlig følgende virksomhet finner sted:
(i)undersøkelse etter mineraler, med unntak av olje og gass, som medfører mekanisk forstyrrelse av grunnen;
(ii)utvinning av mineraler, med unntak av olje og gass;
(iii)bearbeiding, deriblant knusing, maling, konsentrering eller utvasking av det utvunne materialet; og
(b)ethvert maskineri, utstyr, anordning, anlegg, bygning og byggteknisk konstruksjon som brukes i forbindelse med virksomhet som nevnt i (a) over.
2.I denne konvensjonen omfatter uttrykket «arbeidsgiver» enhver fysisk eller juridisk person som sysselsetter en eller flere arbeidstakere i et bergverk samt, om sammenhengen tilsier det, operatøren, hovedentreprenøren, entreprenøren eller underentreprenøren.

DEL II
VIRKEOMRÅDE OG GJENNOMFØRINGSMÅTER

Artikkel 2
1.Denne konvensjonen gjelder alle bergverk.
2.Etter konsultasjoner med de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, skal den kompetente myndighet i en medlemsstat som har ratifisert denne konvensjonen:
(a)kunne unnta fra gjennomføringen av konvensjonen, eller visse bestemmelser i denne, bestemte kategorier bergverk dersom det samlede vernet som gis ved disse bergverkene etter nasjonale lover og praksis ikke er dårligere enn det vernet som full anvendelse av konvensjonens bestemmelser ville gi;
(b)i tilfelle utelukkelse av visse kategorier bergverk i henhold til bokstav a) over, legge planer for å gradvis dekke alle bergverk.
3.En medlemsstat som ratifiserer konvensjonen og som benytter seg av muligheten som er gitt i nr. 2 bokstav a) over skal i sine rapporter om gjennomføringen av konvensjonen etter artikkel 22 i Den internasjonale arbeidsorganisasjonens konstitusjon, angi hvilke kategorier bergverk som er unntatt samt årsakene til slikt unntak.
Artikkel 3

Etter nasjonale forhold og praksis og etter konsultasjoner med de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, skal medlemsstaten utforme, gjennomføre og med jevne mellomrom granske en helhetlig politikk vedrørende sikkerhet og helse i bergindustrien, særlig med henblikk på tiltak for å gjennomføre konvensjonens bestemmelser.

Artikkel 4
1.Tiltak for å sikre gjennomføring av konvensjonen skal fastsettes i nasjonale lover og forskrifter.
2.Der det er hensiktsmessig, skal slike nasjonale lover og forskrifter suppleres med:
(a)tekniske standarder, retningslinjer eller praksis-kodekser; eller
(b)andre gjennomføringsmåter som er i samsvar med nasjonal praksis og som er angitt av den kompetente myndighet.
Artikkel 5
1.Nasjonale lover og forskrifter i henhold til artikkel 4, nr. 1, skal angi den kompetente myndighet som skal overvåke og regulere de ulike sider ved sikkerhet og helse i bergindustrien.
2.Slike nasjonale lover og forskrifter skal inneholde bestemmelser om
(a)tilsyn med sikkerhet og helse i bergverk;
(b)inspeksjon av bergverk ved inspektører utpekt til dette formål av den kompetente myndighet;
(c)prosedyrer for rapportering og gransking av dødelige og alvorlige ulykker, farlige hendelser og katastrofer i bergverk, slik disse er definert i nasjonale lover og forskrifter;
(d)innsamling og publisering av statistikk vedrørende ulykker, yrkessykdommer og farlige hendelser, slik disse er definert i nasjonale lover og forskrifter;
(e)fullmakt for den kompetente myndighet til å innstille eller begrense virksomheter i bergverk av sikkerhets- eller helsemessige grunner inntil forholdet som har forårsaket innstillingen eller begrensningen er blitt rettet opp; og
(f)opprettelse av effektive prosedyrer for å sikre gjennomføringen av rettighetene til arbeidstakere og deres representanter til å bli konsultert i saker og delta i tiltak vedrørende sikkerhet og helse på arbeidsplassen.
3.Slike nasjonale lover og forskrifter skal sørge for at produksjon, oppbevaring, transport og bruk av sprengstoff og tennmidler i bergverk skal utføres av kompetente og autoriserte personer eller under direkte tilsyn av disse.
4.Slike nasjonale lover og forskrifter skal spesifisere:
(a)krav vedrørende redningsarbeid i bergverk, førstehjelp og hensiktsmessig medisinsk utstyr;
(b)en plikt til å stille til rådighet og vedlikeholde hensiktsmessige selvreddere (pusteapparater) for arbeidstakere i kullgruver under jord og, der det er nødvendig, i andre bergverk under jord;
(c)tiltak for å fjerne eller mest mulig begrense sikkerhets- og helserisikoer for å sikre forlatte bergverk;
(d)krav til sikker oppbevaring, transport og fjerning av farlige stoffer brukt i bergverksdrift og avfall som er produsert i bergverk; og
(e)der det er hensiktsmessig, en plikt til å skaffe tilfredsstillende sanitæranlegg og bekvemmeligheter for vask, klesskift og bespisning, og til å holde dem i hygienisk stand.
5.Slike nasjonale lover og forskrifter skal bestemme at arbeidsgiveren som har ansvar for bergverket skal sørge for at det utarbeides hensiktsmessige planer over anlegget før driftsstart og, ved enhver betydelig endring, at slike planer blir oppdatert med jevne mellomrom og holdt tilgjengelige i bergverket.

DEL III
FOREBYGGENDE- OG VERNEMESSIGE
TILTAK I BERGVERKET

A. Arbeidsgivers ansvar

Artikkel 6

Ved iverksetting av forebyggende- og vernemessige tiltak i henhold til denne delen av konvensjonen, skal arbeidsgiveren vurdere risikoen og håndtere den etter følgende prioriterte rekkefølge:

(a)fjerne risikoen;
(b)få kontroll over risikoen ved kilden;
(c)minimalisere risikoen blant annet ved utforming av sikre arbeidssystemer; og
(d)i den grad risikoen vedvarer, sørge for bruk av personlig verneutstyr,

idet det tas hensyn til hva som er rimelig, praktisk mulig og gjennomførbart, og i samsvar med god praksis og utøvelse av behørig aktsomhet.

Artikkel 7

Arbeidsgivere skal treffe alle nødvendige tiltak for å fjerne eller minimalisere sikkerhets- og helserisikoer i bergverk som er under deres kontroll, og særlig:

(a)sørge for at bergverket er utformet, anlagt og forsynt med elektrisk, mekanisk og annet utstyr, deriblant et kommunikasjonssystem, for å tilrettelegge forholdene for sikker drift og et sunt arbeidsmiljø;
(b)sørge for at bergverket blir satt i drift, drevet, holdt ved like og satt ut av drift på en slik måte at arbeidstakere kan utføre det arbeidet de blir tildelt uten å sette egen eller andres sikkerhet i fare;
(c)treffe tiltak for å opprettholde grunnens stabilitet i områder som personer har adgang til i sitt arbeid;
(d)der det er praktisk mulig, forsyne ethvert arbeidsområde under jord med to utganger, hver av dem tilknyttet adskilte utganger til overflaten;
(e)sørge for overvåking, vurdering og regelmessig inspeksjon av arbeidsmiljøet for å identifisere de ulike farene som arbeidstakerne kan bli eksponert for og vurdere i hvilken grad de blir eksponert;
(f)sørge for tilstrekkelig ventilasjon i alle underjordiske arbeidsområder der adgang er tillatt;
(g)for områder som er utsatt for særlige farer, utarbeide og gjennomføre en driftsplan og prosedyrer for å sikre et sikkert arbeidssystem og vern av arbeidstakerne;
(h)treffe tiltak og forholdsregler som er tilpasset bergverksdriftens karakter for å hindre, oppdage og bekjempe oppstart og spredning av branner og eksplosjoner; og
(i)sikre at driften stanses og at arbeidstakerne blir evakuert til et trygt sted når det foreligger alvorlig fare for deres sikkerhet og helse.
Artikkel 8

Arbeidsgiveren skal utarbeide en særskilt beredskapsplan for hvert enkelt bergverk for å møte industrielle katastrofer og naturkatastrofer som i rimelig grad kan forutses.

Artikkel 9

Der arbeidstakere utsettes for fysiske, kjemiske eller biologiske farer, skal arbeidsgiveren:

(a)informere arbeidstakerne, på en forståelig måte, om farene som er knyttet til deres arbeid, helsefarer arbeidet medfører og relevante forebyggende- og vernemessige tiltak;
(b)treffe nødvendige tiltak for å fjerne eller minimalisere risikoene som følger av eksponering for disse farene;
(c)der forsvarlig vern mot fare for ulykke eller helseskader, deriblant eksponering for skadelige forhold, ikke kan sikres på annen måte, stille til rådighet og vedlikeholde uten omkostninger for arbeidstakeren, hensiktsmessig verneutstyr, nødvendig arbeidsantrekk og andre hjelpemidler som definert i nasjonale lover og forskrifter; og
(d)gi arbeidstakere som er blitt rammet av skade eller sykdom på arbeidsplassen førstehjelp, hensiktsmessig transport fra arbeidsplassen og tilgang til nødvendig medisinsk utstyr.
Artikkel 10

Arbeidsgiveren skal sørge for at:

(a)arbeidstakere får, uten noen omkostninger, hensiktsmessige opplærings- og gjenopplæringsprogrammer og forståelige instrukser vedrørende såvel sikkerhets- og helsespørsmål som det tildelte arbeidet:
(b)det på hvert skift utføres tilstrekkelig tilsyn og kontroll for å sikre sikker drift i bergverket i samsvar med nasjonale lover og forskrifter;
(c)det opprettes et system slik at navnene på alle personer som befinner seg under jord samt deres sannsynlige lokalisering kan bringes på det rene til enhver tid;
(d)enhver ulykke og farlig hendelse, slik disse er definert i nasjonale lover og forskrifter, blir gransket og nødvendige hjelpetiltak iverksatt; og
(e)det avgis rapport i samsvar med nasjonale lover og forskrifter til den kompetente myndighet om ulykker og farlige hendelser.
Artikkel 11

Arbeidsgiveren skal, på grunnlag av allmenne prinsipper for yrkeshelse og i samsvar med nasjonale lover og forskrifter, sørge for tiltak for regelmessig helseovervåkning av arbeidstakere som utsettes for helsefarer som er særegne for bergverksdrift.

Artikkel 12

Der to eller flere arbeidsgivere utøver virksomhet i samme bergverk, skal arbeidsgiveren som har ansvar for bergverket koordinere gjennomføringen av samtlige tiltak vedrørende arbeidstakernes sikkerhet og helse og være den som primært holdes ansvarlig for driftens sikkerhet. Dette unntar ikke den enkelte arbeidsgiveren fra ansvar for å iverksette samtlige tiltak vedrørende egne arbeidstakeres sikkerhet og helse.

B. Rettigheter og plikter for arbeidstakere og deres representanter

Artikkel 13
1.Etter nasjonale lover og forskrifter, vist til i artikkel 4, skal arbeidstakere ha følgende rettigheter til:
(a)å rapportere ulykker, farlige hendelser og farer til arbeidsgiveren og til den kompetente myndighet;
(b)å be om og få inspeksjoner og granskninger utført av arbeidsgiveren og den kompetente myndighet der sikkerhets- og helsemessige forhold gir grunn til bekymring;
(c)å kjenne til og bli informert om farer på arbeidsplassen som kan innvirke på deres sikkerhet eller helse;
(d)å skaffe seg informasjon som er relevant for deres sikkerhet eller helse og som innehas av arbeidsgiveren eller den kompetente myndighet;
(e)å fjerne seg fra ethvert sted i bergverket når det oppstår omstendigheter som det er rimelig grunn til å tro representerer en alvorlig fare for deres sikkerhet eller helse; og
(f)å foreta kollektivt valg av sikkerhets- og helserepresentanter.
2.Sikkerhets- og helserepresentantene som nevnt i nr. 1, bokstav f), over skal, i samsvar med nasjonale lover og forskrifter, ha følgende rettigheter:
(a)å representere arbeidstakere vedrørende alle aspekter ved sikkerhet og helse på arbeidsplassen, deriblant å utøve rettighetene som er fastsatt i nr. 1 der dette er relevant;
(b)å:
(i)delta ved inspeksjoner og granskninger utført av arbeidsgiveren og av den kompetente myndighet på arbeidsplassen; og
(ii)overvåke og granske sikkerhets- og helsespørsmål;
(c)å ha adgang til rådgivere og uavhengige eksperter;
(d)å rådføre seg på relevant måte med arbeidsgiveren i sikkerhets- og helsespørsmål, deriblant spørsmål om policy og prosedyrer;
(e)å rådføre seg med den kompetente myndighet; og
(f)å motta meldinger om ulykker og farlige hendelser som er relevante for det området de er blitt valgt for.
3.Prosedyrer for utøvelsen av rettighetene som nevnt i nr. 1 og 2 skal spesifiseres:
(a)i nasjonale lover og forskrifter; og
(b)gjennom konsultasjoner mellom arbeidsgivere og arbeidstakere og deres representanter.
4.Nasjonale lover og forskrifter skal sikre at rettighetene som nevnt i nr. 1 og 2 kan utøves uten diskriminering eller represalier.
Artikkel 14

Etter nasjonale lover og forskrifter skal arbeidstakere, i samsvar med deres opplæring, ha plikt til å:

(a)rette seg etter fastsatte sikkerhets- og helsetiltak;
(b)dra rimelig omsorg for egen sikkerhet og helse, samt andre personers sikkerhet og helse som kan bli påvirket av deres handlinger eller forsømmelser i arbeid, deriblant forsvarlig stell og bruk av verneplagg, innretninger og utstyr som er stilt til deres rådighet for dette formål;
(c)rapportere straks til sin nærmeste overordnede enhver situasjon som de tror kan innebære en fare for egen eller andres sikkerhet eller helse, og som de ikke selv kan håndtere på forsvarlig måte; og
(d)samarbeide med arbeidsgiveren for å muliggjøre etterlevelse av plikter og ansvar som påhviler arbeidsgiveren etter konvensjonen.

C. Samarbeid

Artikkel 15

Det skal treffes tiltak i samsvar med nasjonale lover og forskrifter for å fremme samarbeidet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere og deres representanter med sikte på å bedre sikkerhet og helse i bergindustrien.

DEL IV
GJENNOMFØRING

Artikkel 16

Medlemstaten skal:

(a)treffe ethvert nødvendig tiltak, deriblant fastsette hensiktsmessige straffer og korrigerende tiltak, for å sikre effektiv håndheving av konvensjonens bestemmelser; og
(b)etablere hensiktsmessige inspeksjonstjenester for å føre tilsyn med gjennomføring av tiltak som skal treffes i henhold til konvensjonen og gi slike tjenester de ressursene som er nødvendige for at deres oppgaver kan bli gjennomført.

DEL V
SLUTTARTIKLER

Artikkel 17

De formelle ratifikasjoner av denne konvensjonen skal oversendes Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering.

Artikkel 18
1.Denne konvensjonen skal binde bare de medlemsstater i Den internasjonale arbeidsorganisasjon som har fått registrert sine ratifikasjoner hos Generaldirektøren.
2.Den skal tre i kraft 12 måneder etter den dag da to medlemsstaters ratifikasjoner er blitt registrert hos Generaldirektøren.
3.Deretter skal denne konvensjonen tre i kraft for enhver medlemsstat 12 måneder etter den dag da medlemsstatens ratifikasjon ble registrert.
Artikkel 19
1.Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjonen kan si den opp når 10 år er gått fra den dag da konvensjonen trådte i kraft, ved å sende melding om dette til registrering hos Generaldirektør for Det internasjonale arbeidsbyrå. Slik oppsigelse trer ikke i kraft før et år etter at den er blitt registrert.
2.Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjonen, og som ikke gjør bruk av den oppsigelsesrett som er fastsatt i denne artikkel innen et år etter utgangen av den 10-årsperioden som er nevnt i foregående punkt, er bundet for ytterligere 10 år, og kan deretter si opp denne konvensjonen ved utgangen av hver 10-årsperiode på de vilkår som er fastsatt i denne artikkel.
Artikkel 20
1.Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal underrette alle medlemsstater av Den internasjonale arbeidsorganisasjon om registreringen av alle ratifikasjoner og oppsigelser som er sendt ham av organisasjonens medlemsstater.
2.Når Generaldirektøren underretter medlemsstatene i organisasjonen om registreringen av den andre ratifikasjon som er sendt ham, skal han gjøre medlemsstatene oppmerksom på hvilken dato konvensjonen vil tre i kraft.
Artikkel 21

Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal sende Generalsekretæren for De forente nasjoner fullstendige opplysninger om alle ratifikasjoner og oppsigelser som registreres av ham etter reglene i de foregående artikler, for registrering i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjoners pakt.

Artikkel 22

Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå skal, når det finner det nødvendig, legge fram for Arbeidskonferansen en melding om hvordan denne konvensjonen har virket og undersøke om det er ønskelig å sette spørsmålet om hel eller delvis revisjon av konvensjonen på konferansens dagsorden.

Artikkel 23
1.Dersom Arbeidskonferansen vedtar en ny konvensjon som helt eller delvis endrer denne konvensjonen og intet annet er bestemt i den nye konvensjonen, skal:
(a)en medlemsstats ratifikasjon av den nye reviderte konvensjonen ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsigelse av denne konvensjonen uten hensyn til reglene i artikkel 19 ovenfor, forutsatt at den nye, reviderte konvensjonen er trådt i kraft;
(b)denne konvensjonen ikke lenger kunne ratifiseres av medlemsstatene fra den dag da den nye, reviderte konvensjonen trer i kraft.
2.Denne konvensjonen skal i alle tilfelle fortsatt være i kraft i sin nåværende form og med sitt nåværende innhold for de medlemsstater som har ratifisert den, men som ikke har ratifisert den reviderte konvensjonen.
Artikkel 24

De engelske og franske versjoner av teksten i denne konvensjonen har lik gyldighet.