➦ Original versjon

Overenskomst mellom Norge og Serbia for å unngå dobbeltbeskatning og forebygge skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt

Ident17-06-2015 nr 12 Bilateral
Tittel (Norsk)Overenskomst mellom Norge og Serbia for å unngå dobbeltbeskatning og forebygge skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt
Tittel (orginalspråk)Convention between Norway and Serbia for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income
EmneSkatteavtale
Avtalens undertegningsdato17-06-2015
Avtalens undertegningsstedOslo
Avtalens ikrafttredelsesdato18-12-2015
Undertegningsdato Norge17-06-2015
Ikrafttredelsesdato Norge18-12-2015
Fullmakt til undertegning22-05-2015 kgl.res.
StortingetProp. 14 S (2015-2016)
Innst. 123 S (2015-2016)
Vedtak i Stortinget 14. desember 2015
Fagdepartement/direktoratFinansdepartementet
Ratifikasjon el.likn.18-12-2015
PublisertOverenskomster med fremmede stater 2015, s. 236
MerknadFor skatteavtaler se http://finansdepartementet.no

Kapitteloversikt:

I henhold til kgl.res. av 22. mai 2015 ble overenskomsten undertegnet 17. juni 2015. Ikraftsettelse ble besluttet ved kgl.res. av 18. desember 2015. Overenskomsten trådte i kraft 18. desember 2015. Det vises til Prop. 14 S (2015-2016), Innst. 123 S (2015-2016) og til vedtak i Stortinget 14. desember 2015.

Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Republikken Serbia for å unngå dobbeltbeskatning og forebygge skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt

Kongeriket Norges Regjering og Republikken Serbias Regjering,

som ønsker å inngå en overenskomst for å unngå dobbeltbeskatning og forebygge skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt, med sikte på å etablere stabile vilkår for styrket økonomisk samarbeid,

er blitt enige om følgende:

Kapittel I
Overenskomstens anvendelsesområde

Artikkel 1 Personer som omfattes av overenskomsten

Denne overenskomst gjelder for personer som er bosatt i en av eller i begge avtalestatene.

Artikkel 2 Skatter som omfattes av overenskomsten
1.Denne overenskomst gjelder for skatter av inntekt som pålegges på vegne av en avtalestat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves.
2.Som skatter av inntekt anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt eller av deler av inntekten, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, skatter av den samlede lønn betalt av foretak, så vel som skatter av verdistigning.
3.De eksisterende skattene som overenskomsten gjelder for er:
1)i Norge:
(1)inntektsskatten til staten;
(2)inntektsskatten til fylkeskommunen;
(3)inntektsskatten til kommunen;
(4)skatten til staten av inntekt vunnet ved undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum; og
(5)skatten til staten på honorar til utenlandske artister;

(i det følgende kalt «norsk skatt»);

2)i Serbia:
(1)inntektsskatten for selskaper;
(2)inntektsskatten for personer;

(i det følgende kalt «serbisk skatt»).

4.Overenskomsten skal også gjelde for alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de eksisterende skattene blir utskrevet etter tidspunktet for undertegningen av overenskomsten. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal underrette hverandre om enhver viktig endring som er foretatt i deres skattelovgivning.

Kapittel II
Definisjoner

Artikkel 3 Alminnelige definisjoner
1.Følgende uttrykk i overenskomsten har denne betydning:
1)«Norge» betyr Kongeriket Norge, og omfatter landterritoriet, indre farvann, sjøterritoriet og områdene utenfor sjøterritoriet, hvor Kongeriket Norge, i overensstemmelse med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster. Utrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;
2)«Serbia» betyr Republikken Serbia, og i geografisk forstand, territoriet til Republikken Serbia;
3)«en avtalestat» og «den annen avtalestat» betyr Norge eller Serbia slik det fremgår av sammenhengen;
4)«person» omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer;
5)«selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;
6)«foretak i en avtalestat» og «foretak i den annen avtalestat» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en avtalestat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen avtalestat;
7)«internasjonal transport» betyr enhver transport med skip, luftfartøy eller kjøretøy for veitransport drevet av et foretak i en avtalestat unntatt når skipet, luftfartøyet eller kjøretøyet går i fart bare mellom steder i en avtalestat;
8)«kompetent myndighet» betyr:
-i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren;
-i Serbia, finansdepartementet eller den som har fullmakt fra denne;
9)«statsborger» i en avtalestat betyr:
-enhver fysisk person som har nasjonaliteten til eller er statsborger av denne avtalestat; og
-enhver juridisk person, interessentskap eller sammenslutning som erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i denne avtalestat.
2.Når en avtalestat på et hvilket som helst tidspunkt bruker bestemmelsene i denne overenskomsten, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har etter lovgivningen i denne stat med hensyn til de skatter som overenskomsten gjelder for. Den betydning uttrykket har etter skattelovgivningen i denne stat, gjelder fremfor den betydningen uttrykket har etter annen lovgivning i denne stat.
Artikkel 4 Bosatt
1.I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en avtalestat» enhver person som etter lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bosted, stedet for ledelse, eller ethvert annet lignende kriterium, og omfatter også denne stat og dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Dette uttrykket omfatter imidlertid ikke personer som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i denne stat.
2.Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge avtalestater, skal personens status avgjøres etter følgende regler:
1)personen skal anses for bosatt bare i den avtalestat hvor personen disponerer fast bolig. Hvis personen disponerer fast bolig i begge stater, skal personen anses for bosatt bare i den stat hvor personen har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);
2)hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat personen har sentrum for livsinteressene, eller hvis personen ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal personen anses for bosatt bare i den stat hvor personen har vanlig opphold;
3)hvis personen har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal personen anses for bosatt bare i den stat hvor personen er statsborger;
4)hvis personen er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i avtalestatene avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.
3.Når en annen person enn en fysisk person i følge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge avtalestatene, skal de kompetente myndigheter i avtalestatene ved gjensidig avtale søke å avgjøre i hvilken avtalestat personen skal anses bosatt for denne overenskomstens formål. Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til stedet for effektiv ledelse, stedet for stiftelse og ethvert annet lignende kriterium. I mangel av en slik avtale, skal personen ikke ha krav på noen nedsettelser av eller fritak fra skatt som følger av denne overenskomsten bortsett fra i den utstrekning eller på en slik måte som de kompetente myndigheter i avtalestatene blir enige om.
Artikkel 5 Fast driftssted
1.Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomsten et fast forretningssted som foretakets virksomhet helt eller delvis utøves gjennom.
2.Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig:
1)et sted hvor foretaket har sin ledelse;
2)en filial;
3)et kontor;
4)en fabrikk;
5)et verksted; og
6)et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes eller utnyttes.
3.Stedet for et bygningsarbeid eller et anleggs- eller installasjonsprosjekt anses som et fast driftssted bare hvis det varer i mer enn ni måneder.
4.Uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2, når et foretak i en avtalestat utfører tjenester i den annen avtalestat
1)gjennom en fysisk person som er til stede i denne annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av noen tolvmåneders periode, og mer enn 50 prosent av foretakets brutto inntekt fra aktiv forretningsvirksomhet i dette eller disse tidsrom skriver seg fra tjenester utført i den annen stat gjennom denne fysiske personen; eller
2)i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av noen tolvmåneders periode, og disse tjenestene er utført for det samme prosjektet eller tilknyttede prosjekter gjennom en eller flere fysiske personer som er tilstede og utfører slike tjenester i denne annen stat,

skal virksomheten drevet i denne annen stat ved utøvelsen av disse tjenestene, anses for å være drevet gjennom et fast driftssted som foretaket har i denne annen stat. Dette gjelder likevel ikke hvis denne virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter som nevnt i punkt 6, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville gjort dette faste forretningsstedet til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt. For dette punkts formål skal tjenester utført av en fysisk person på vegne av et foretak ikke anses utført av et annet foretak gjennom denne fysiske personen, med mindre dette andre foretaket har oppsyn med, styrer eller kontrollerer måten den fysiske personen utfører tjenestene.

5.Ved anvendelsen av punkt 3 og punkt 4, skal et foretak som utfører tjenester i den annen avtalestat, som i en periode er fast tilknyttet et annet foretak som i det vesentlige utfører tilsvarende tjenester i den annen avtalestat for det samme eller tilknyttede prosjekt gjennom en eller flere fysiske personer som er til stede og utfører slike tjenester i den annen avtalestat i den perioden, anses for å utføre tjenester i den annen avtalestat for det samme eller tilknyttede prosjekter gjennom disse fysiske personene. Ved anvendelsen av den foranstående setningen, skal et foretak anses fast tilknyttet et annet hvor det ene er kontrollert direkte eller indirekte av det andre eller begge er kontrollert direkte eller indirekte av samme personer, uavhengig av om disse personene er bosatt i en av avtalestatene.
6.Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket «fast driftssted» ikke anses å omfatte:
1)bruk av innretninger utelukkende til lagring, utstilling eller utlevering av varer som tilhører foretaket;
2)opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring, utstilling eller utlevering;
3)opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;
4)opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;
5)opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive noen annen aktivitet for foretaket som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;
6)opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som er nevnt i underpunktene 1) til 5), forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.
7.Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 8 gjelder for, opptrer på vegne av et foretak og har, og vanligvis utøver, i en avtalestat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket, skal foretaket uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2, anses for å ha et fast driftssted i denne stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for foretaket. Dette gjelder likevel ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt 6, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningsstedet til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt.
8.Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en avtalestat bare fordi det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet.
9.Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en avtalestat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen avtalestat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper anses som et fast driftssted for det annet.

Kapittel III
Skattlegging av inntekt

Artikkel 6 Inntekt av fast eiendom
1.Inntekt som en person bosatt i en avtalestat erverver av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.
2.Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den avtalestat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket skal under enhver omstendighet omfatte tilbehør til fast eiendom, (herunder besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk), rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip, luftfartøy og kjøretøy for veitransport skal ikke anses som fast eiendom.
3.Bestemmelsene i punkt 1 gjelder for inntekt som erverves ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.
4.Bestemmelsene i punktene 1 og 3 gjelder også for inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak, og for inntekt av fast eiendom som benyttes til utøvelse av selvstendige personlige tjenester.
Artikkel 7 Fortjeneste ved forretningsvirksomhet
1.Fortjenesten til et foretak i en avtalestat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen avtalestat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare så mye av den som kan tilskrives dette faste driftssted.
2.Når et foretak i en avtalestat utøver forretningsvirksomhet i den annen avtalestat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold av bestemmelsene i punkt 3, i hver avtalestat tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og som opptrådte helt uavhengig av det foretak hvis faste driftssted det er.
3.Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftsstedet, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i den stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder.
4.I den utstrekning det har vært vanlig praksis i en avtalestat å fastsette den fortjeneste som skal tilskrives et fast driftssted på grunnlag av en fordeling av foretakets samlede fortjeneste på dets forskjellige deler, skal intet i punkt 2 utelukke denne avtalestat fra å fastsette skattepliktig fortjeneste ved en slik fordeling som måtte være vanlig; den fordelingsmetode som anvendes skal imidlertid være slik at resultatet blir i overensstemmelse med de prinsipper som er fastsatt i denne artikkel.
5.Ingen fortjeneste skal tilskrives et fast driftssted utelukkende på grunn av dettes innkjøp av varer for foretaket.
6.Ved anvendelse av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er god og fyllestgjørende grunn for noe annet.
7.Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.
Artikkel 8 Internasjonal transport
1.Fortjenesten til et foretak i en avtalestat fra driften av skip, luftfartøy eller kjøretøy for veitransport i internasjonal transport, skal bare kunne skattlegges i denne stat.
2.Fortjenesten til et foretak i en avtalestat fra bruk, vedlikehold eller utleie av containere (innbefattet tilhengere, lektere og tilknyttet utstyr til transport av containere) benyttet til transport av varer i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne staten når slik bruk, vedlikehold eller utleie skjer som utfyllende eller tilfeldig tillegg til driften av skip, luftfartøy eller kjøretøy for veitransport i internasjonal transport.
3.Bestemmelsene i punkt 1 og 2 gjelder også for fortjeneste ervervet ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.
Artikkel 9 Foretak med fast tilknytning til hverandre
1.I tilfelle hvor
1)et foretak i en avtalestat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen avtalestat, eller
2)samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en avtalestat og et foretak i den annen avtalestat,

og det i slike tilfeller mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.

2.I tilfelle hvor en avtalestat medregner i fortjenesten til et foretak som er hjemmehørende i denne stat - og skattlegger i samsvar med dette - fortjeneste som et foretak i den annen avtalestat er blitt skattlagt for i denne annen stat, og denne medregnede fortjeneste er fortjeneste som ville ha tilfalt foretaket i den førstnevnte stat dersom vilkårene som ble avtalt mellom foretakene hadde vært slike som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige foretak, skal denne annen stat foreta en passende justering av den skatt som er beregnet der av denne fortjeneste. Ved slik justering skal det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser, og de kompetente myndigheter i avtalestatene skal om nødvendig rådføre seg med hverandre.
Artikkel 10 Utbytte
1.Utbytte som utbetales fra et selskap hjemmehørende i en avtalestat til en person bosatt i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.
2.Slikt utbytte kan imidlertid også skattlegges i den avtalestat hvor selskapet som utdeler utbyttet er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvor den virkelige eier av utbyttet er bosatt i den annen avtalestat, skal den skatt som ilegges ikke overstige:
1)5 prosent av utbyttets bruttobeløp hvis den virkelige eier er et selskap (med unntak av interessentskap) som direkte innehar minst 25 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler utbyttet;
2)15 prosent av utbyttets bruttobeløp i alle andre tilfelle.

Bestemmelsene i dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som utbyttet utdeles av.

3.Uansett bestemmelsene i punkt 2, når utbytte er ervervet av regjeringen i en avtalestat, som også er den virkelige rettighetshaver til utbyttet, skal slikt utbytte bare kunne skattlegges i denne stat. Ved anvendelsen av dette punkt skal uttrykket «regjeringen i en avtalestat» omfatte:
1)i Norge:
(1)Norges Bank;
(2)Statens pensjonsfond utland; og
(3)enhver enhet som helt eller i det vesentlige eies av eller som er opprettet av den norske regjeringen, og som de kompetente myndigheter i avtalestatene til enhver tid enes om;
2)i Serbia:
(1)Nasjonalbanken i Serbia; og
(2)enhver enhet som helt eller i det vesentlige eies av eller som er opprettet av den serbiske regjeringen og som de kompetente myndigheter i avtalestatene til enhver tid enes om.
4.Uttrykket «utbytte» i denne artikkel betyr inntekt av aksjer eller andre rettigheter som ikke er gjeldskrav, med rett til andel i overskudd, så vel som inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer. Som utbytte regnes også inntekt fra ordning med rett til andel i overskudd i den utstrekning den betegnes som det etter lovgivningen i den avtalestat hvor inntekten skriver seg fra.
5.Bestemmelsene i punktene 1 og 2 gjelder ikke når den virkelige eier av utbyttet er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og de rettigheter hvorav utbyttet utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste stedet. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.
6.Når et selskap hjemmehørende i en avtalestat erverver fortjeneste eller inntekt fra den annen avtalestat, kan denne annen stat ikke skattlegge utbytte utdelt av selskapet, med mindre utbyttet er betalt til en person bosatt i denne annen stat, eller de rettigheter som utbyttet utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted eller fast sted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd, selv om det utdelte utbyttet eller det ikke-utdelte overskuddet helt eller delvis består av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.
7.Bestemmelsene i denne artikkel gjelder ikke dersom hovedformålet eller et av hovedformålene til noen person knyttet til stiftelsen eller tildelingen av aksjene eller andre rettigheter som utbyttet betales i anledning av, var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne stiftelsen eller tildelingen.
Artikkel 11 Renter
1.Renter som skriver seg fra en avtalestat og utbetales til en person bosatt i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.
2.Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den avtalestat hvor renten skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men dersom den virkelige eier av rentene er hjemmehørende i den annen avtalestat, skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av brutto renteinntekter.
3.Uansett bestemmelsene i punkt 2, skal renter som skriver seg fra en avtalestat og utbetales til en person som er bosatt i den annen avtalestat bare skattlegges i denne annen stat dersom den virkelige eier og mottaker er:
1)regjeringen i den annen avtalestat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter;
2)sentralbanken eller nasjonalbanken til den annen avtalestat;
3)en finansinstitusjon kontrollert eller i det vesentlige eiet av den annen avtalestats regjering eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.
4.Uttrykket «renter» i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke, og uansett om de innebærer en rett til å ta del i debitors fortjeneste eller ikke. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder agiobeløp og tilleggsbetalinger som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev. Straffetillegg for sen betaling anses ikke som renter etter denne artikkel.
5.Bestemmelsene i punktene 1 og 2 gjelder ikke når den virkelige eier av rentene er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor rentene skriver seg fra, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste stedet. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.
6.Renter skal anses å skrive seg fra en avtalestat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten han er bosatt i en avtalestat eller ikke, i en avtalestat har et fast driftssted eller fast sted som den gjeld rentene betales av er knyttet til, og som rentene belastes, skal slike renter anses for å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller det faste stedet ligger.
7.Når rentebeløpet på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige eier, eller mellom begge disse og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige eieren hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, gjelder bestemmelsene i denne artikkel bare for det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av avtalestatene, hvorunder det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.
8.Bestemmelsene i denne artikkel gjelder ikke dersom hovedformålet eller et av hovedformålene til noen person knyttet til stiftelsen eller tildelingen av fordringen som rentene betales i anledning av, var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne stiftelsen eller tildelingen.
Artikkel 12 Royalty
1.Royalty som skriver seg fra en avtalestat og utbetales til en person bosatt i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.
2.Slik royalty kan imidlertid også skattlegges i den avtalestat hvor royaltyen skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men dersom den virkelige eier av royaltyen er hjemmehørende i den annen avtalestat, skal den skatt som ilegges ikke overstige:
1)5 prosent av royaltyens bruttobeløp for royalty som omfattes av punkt 3 underpunkt 1) i denne artikkelen;
2)10 prosent av royaltyens bruttobeløp for royalty som omfattes av punkt 3 underpunkt 2) i denne artikkelen.
3.Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for:
1)bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer, filmer eller kassetter for radio eller fjernsynsutsendelser;
2)bruken av, eller retten til å bruke, ethvert patent, varemerke, mønster eller modell, tegning, hemmelig formel eller fremstillingsmåte, eller for bruken av eller retten til å bruke industrielt, kommersielt eller vitenskapelig utstyr eller for opplysninger om industriell, kommersiell eller vitenskapelig erfaring.
4.Bestemmelsene i punktene 1 og 2 gjelder ikke når den virkelige eier av royaltyen er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor royaltyen skriver seg fra, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen, reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste stedet. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.
5.Royalty skal anses for å skrive seg fra en avtalestat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler royaltyen, enten han er bosatt i en avtalestat eller ikke, i en avtalestat har et fast driftssted eller et fast sted som forpliktelsen til å betale royaltyen er knyttet til, og slik royalty blir belastet det faste driftssted eller det faste stedet, skal slik royalty anses for å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller det faste stedet ligger.
6.Når royaltybeløpet på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige eieren av royaltyen eller mellom begge disse og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige eier hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare gjelde for det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av avtalestatene, hvorunder det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.
7.Bestemmelsene i denne artikkel gjelder ikke dersom hovedformålet eller et av hovedformålene til noen person knyttet til stiftelsen eller tildelingen av rettighetene som royaltyen betales i anledning av, var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne stiftelsen eller tildelingen.
Artikkel 13 Formuesgevinst
1.Gevinst som en person bosatt i en avtalestat erverver ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, og som ligger i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.
2.Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en avtalestat har i den annen avtalestat, eller av løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en avtalestat har i den annen avtalestat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester, kan skattlegges i denne annen stat. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av fast sted som nevnt.
3.Gevinst ervervet av et foretak i en avtalestat ved avhendelse av skip, luftfartøy eller kjøretøy for veitransport drevet i internasjonal transport, eller løsøre knyttet til driften av slike skip, luftfartøy eller kjøretøy for veitransport, skal bare kunne skattlegges i denne stat.
4.Gevinst ervervet av et foretak i en avtalestat ved avhendelse av containere (herunder tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) som nevnt i artikkel 8 punkt 2, skal bare kunne skattlegges i denne avtalestat. Dette gjelder uavhengig av om slike containere utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som foretaket har i den annen avtalestat.
5.Gevinst som en person bosatt i en avtalestat erverver ved avhendelse av aksjer eller lignende andeler i et selskap hvor mer enn 50 prosent av deres verdi direkte eller indirekte skriver seg fra fast eiendom som ligger i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.
6.Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn dem som er omhandlet i punktene 1, 2, 3, 4 og 5, skal bare kunne skattlegges i den avtalestat hvor avhenderen er bosatt.
Artikkel 14 Inntekt fra selvstendige personlige tjenester (fritt yrke)
1.Inntekt som en fysisk person bosatt i en avtalestat oppebærer gjennom utøvelse av et fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karakter, skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre:
1)han har et fast sted som regelmessig står til rådighet for ham i den annen avtalestat med hensyn til utøvelsen av virksomheten; i så fall kan bare så mye av inntekten som kan tilskrives det faste stedet skattlegges i denne annen stat; eller
2)han oppholder seg i den annen avtalestat i ett eller flere tidsrom som til sammen utgjør eller overstiger 183 dager i løpet av noen tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår; i så fall kan bare så mye av inntekten som kan tilskrives aktivitetene i den annen avtalestat skattlegges i denne annen stat.
2.Uttrykket «selvstendige personlige tjenester» omfatter særlig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær, kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art, så vel som selvstendig virksomhet som lege, advokat, ingeniør, arkitekt, tannlege og revisor.
Artikkel 15 Inntekt fra lønnsarbeid
1.Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 16, 18 og 19, skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen avtalestat. Hvis arbeidet er utført i den annen avtalestat, kan godtgjørelse som skriver seg derfra, skattlegges i denne annen stat.
2.Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid utført i den annen avtalestat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:
1)mottakeren oppholder seg i den annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av noen tolvmåneders periode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår, og
2)godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av, en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat, og
3)godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller et fast sted som arbeidsgiveren har i denne annen stat, og
4)arbeidsforholdet ikke er et tilfelle av utleie av arbeidskraft.
3.Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse mottatt av en person bosatt i en avtalestat for lønnsarbeid utført om bord i et skip, luftfartøy eller kjøretøy for veitransport drevet i internasjonal transport, bare kunne skattlegges i staten der lønnsmottakeren er bosatt.
4.Uansett de foranstående bestemmelsene i denne artikkel, skal godtgjørelse mottatt av en person bosatt i en avtalestat for lønnsarbeid som er direkte knyttet til stedet for et bygningsarbeid eller et anleggs- eller installasjonsprosjekt i den annen avtalestat bare kunne skattlegges i den førstnevnte staten så lenge foretaket som utbetaler lønnsinntektene eller foretaket som lønnsinntektene utbetales på vegne av, ikke har et fast driftssted i den annen avtalestat etter bestemmelsene i artikkel 5 punkt 3.
Artikkel 16 Styregodtgjørelse

Styregodtgjørelse og lignende vederlag som mottas av en person bosatt i en avtalestat, i egenskap av medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 17 Underholdningsartister og idrettsutøvere
1.Uansett bestemmelsene i artiklene 7, 14 og 15, kan inntekt som en person bosatt i en avtalestat erverver ved personlig virksomhet utøvet i den annen avtalestat som underholdningsartist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.
2.Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en underholdningsartist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7, 14 og 15, skattlegges i den avtalestat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.
3.Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som underholdningsartister eller idrettsutøvere utøver i en avtalestat hvis besøket i denne staten understøttes helt eller hovedsaklig av offentlige midler fra den ene eller begge avtalestatene eller en av deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller hvis virksomheten er godkjent av begge avtalestater som å være et ledd i et program for sports- eller kulturutveksling. I et slikt tilfelle skal inntekten bare kunne skattlegges i den staten der artisten eller idrettsutøveren er bosatt.
Artikkel 18 Pensjoner, livrenter, trygdeytelser og underholdsbidrag
1.Pensjoner, livrenter og andre lignende utbetalinger, herunder trygdeytelser, som skriver seg fra en avtalestat og som betales til en person bosatt i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.
2.Slike utbetalinger kan imidlertid også skattlegges i den stat hvor de skriver seg fra, men den skatt som ilegges skal ikke overstige 15 prosent av bruttobeløpet.
3.Uttrykket «livrente» betyr et fastsatt beløp som betales til en fysisk person periodisk til fastsatte tider i løpet av et bestemt antall år, eller på livstid, i henhold til en forpliktelse til å foreta utbetalingene som motytelse for dertil svarende dekkende og fullt vederlag.
4.Underholdsbidrag og annet beløp til underhold som betales til en person bosatt i en avtalestat skal bare kunne skattlegges i denne stat. Imidlertid skal ethvert underholdsbidrag eller annet beløp til underhold som betales av en person bosatt i en avtalestat til en person bosatt i den annen avtalestat, i den utstrekning det ikke er fradragsberettiget for betaleren, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.
Artikkel 19 Offentlig tjeneste
1.
1)Lønn og annen lignende godtgjørelse, unntatt pensjoner, som betales av en avtalestat, eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet eller enhet, skal bare kunne skattlegges i denne stat.
2)Slik lønn og annen lignende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen avtalestat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:
-er statsborger av denne stat; eller
-ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester.
2.Bestemmelsene i artiklene 15, 16 og 17 skal få anvendelse på lønn og annen lignende godtgjørelse for tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en avtalestat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.
Artikkel 20 Studenter og lærlinger

En student eller lærling som oppholder seg i en avtalestat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, og som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en avtalestat var, bosatt i den annen avtalestat, skal ikke skattlegges i den førstnevnte stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløpene skriver seg fra kilder utenfor denne stat.

Artikkel 21 Virksomhet utenfor kysten
1.Bestemmelsene i denne artikkel gjelder uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst.
2.En person som er bosatt i en avtalestat og driver virksomhet utenfor kysten av den annen avtalestat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i denne annen stat, skal, med forbehold av punktene 3 og 4 i denne artikkel, anses for å drive virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted der med hensyn til denne virksomhet.
3.Bestemmelsene i punkt 2 og punkt 6 underpunkt 2) i denne artikkel får ikke anvendelse dersom virksomheten er utøvet i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av noen tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår. Ved anvendelsen av dette punkt skal imidlertid følgende gjelde:
1)virksomhet utøvet av et foretak som er fast tilknyttet et annet foretak skal anses for å være utøvet av det foretak det er tilknyttet hvis den angjeldende virksomhet i vesentlig grad er den samme som den virksomhet som det sistnevnte foretak utøver;
2)et foretak skal anses å være fast tilknyttet et annet foretak dersom det ene direkte eller indirekte kontrolleres av det andre, eller begge kontrolleres direkte eller indirekte av de samme personer, uavhengig av om disse personer er bosatt i en av avtalestatene.
4.Fortjeneste ervervet av et foretak i en avtalestat ved transport av forsyninger eller personell til et område eller mellom områder hvor det foregår virksomhet tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i en avtalestat, eller ved driften av taubåter og andre hjelpefartøyer tilknyttet slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den stat der foretaket er hjemmehørende.
5.
1)Med forbehold av underpunkt 2) i dette punkt, kan lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den annen avtalestat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne stat. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den førstnevnte stat hvis arbeidet er utøvet utenfor kysten, for en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat, og forutsatt at arbeidet er utført der i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av noen tolvmåneders periode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår.
2)Lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til et område eller mellom områder hvor virksomhet tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den annen avtalestat, eller i anledning lønnsarbeid utført om bord i taubåter eller andre hjelpefartøyer tilknyttet slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den avtalestat hvor lønnsmottakeren er bosatt.
6.Gevinst som en person bosatt i en avtalestat erverver ved avhendelse av:
1)undersøkelses- eller utvinningsrettigheter; eller
2)eiendeler som befinner seg i den annen avtalestat og som benyttes i forbindelse med virksomhet tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i denne annen stat; eller
3)aksjer eller enhver liknende andel i et foretak hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike rettigheter eller slike eiendeler, eller fra slike rettigheter og slike eiendeler sett under ett,

kan skattlegges i denne annen stat. 

I dette punkt betyr uttrykket «undersøkelses- eller utvinningsrettigheter» rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den annen avtalestat, herunder rettigheter til andeler i eller til fordel av slik eiendel.

Artikkel 22 Annen inntekt
1.Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en avtalestat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra bare kunne skattlegges i denne stat.
2.Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra reelt er knyttet til det faste driftssted eller faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.
3.Uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2, kan inntekter som oppebæres av en person bosatt i en avtalestat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, og som skriver seg fra den annen avtalestat, også skattlegges i denne annen stat.
4.Bestemmelsene i denne artikkel får ikke anvendelse dersom hovedformålet eller et av hovedformålene til noen person knyttet til stiftelsen eller tildelingen av de rettigheter som inntekten betales i anledning av, var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne stiftelsen eller tildelingen.

Kapittel IV
Metoder for unngåelse av dobbeltbeskatning

Artikkel 23 Unngåelse av dobbeltbeskatning
1.I Norge skal dobbeltbeskatning unngås på følgende måte:

Med forbehold for bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning i norsk skatt mot skatt betalt i et område utenfor Norge, som likevel ikke skal påvirke de alminnelige prinsipper i denne artikkel

1)Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Serbia, skal Norge innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt, et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt på denne inntekten i Serbia.

Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Serbia.

2)Når, i henhold til noen bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel medregne slik inntekt i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten med den del av den norske inntektsskatten som kan henføres til den inntekt som skriver seg fra Serbia.
2.I Serbia skal dobbeltbeskatning unngås på følgende måte:
1)Når en person bosatt i Serbia oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Norge, skal Serbia innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt, et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt på denne inntekten i Norge.

Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Norge.

2)Når, i henhold til noen bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres av en person bosatt i Serbia er unntatt fra beskatning i Serbia, kan Serbia likevel ta den unntatte inntekten med i beregningsgrunnlaget for skatten på denne personens gjenværende inntekt.

Kapittel V
Særlige bestemmelser

Artikkel 24 Ikke-diskriminering
1.Statsborgere av en avtalestat skal ikke i den annen avtalestat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosted. Denne bestemmelse skal, uansett bestemmelsene i artikkel 1, også få anvendelse på personer som ikke er bosatt i en av eller begge avtalestatene.
2.Statsløse personer som er bosatt i en avtalestat skal ikke i noen avtalestat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt denne annen stats egne borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosettelse.
3.Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en avtalestat har i den annen avtalestat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en avtalestat til å innrømme personer bosatt i den annen avtalestat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område.
4.Med mindre bestemmelsene i artikkel 9 punkt 1, artikkel 11 punkt 7 eller artikkel 12 punkt 6 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en avtalestat til en person bosatt i den annen avtalestat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger ville vært om de hadde blitt utbetalt til en person bosatt i den førstnevnte stat.
5.Foretak i en avtalestat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av en eller flere personer som er bosatt i den annen avtalestat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelse som andre lignende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.
6.Bestemmelsene i denne artikkel skal uansett bestemmelsene i artikkel 2 i denne overenskomst, få anvendelse på skatter av enhver art og betegnelse.
Artikkel 25 Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler
1.Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge avtalestater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den avtalestat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 24 punkt 1, for den kompetente myndighet i den avtalestat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.
2.Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen avtalestat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i avtalestatenes interne lovgivning.
3.De kompetente myndigheter i avtalestatene skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne overenskomst.
4.De kompetente myndigheter i avtalestatene kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre, herunder gjennom en felles kommisjon bestående av dem selv eller deres representanter, med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter.
Artikkel 26 Utveksling av opplysninger
1.De kompetente myndigheter i avtalestatene skal utveksle slike opplysninger som er overskuelig relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen eller håndhevingen av de interne lovbestemmelser som gjelder skatter av enhver art som utskrives på vegne av avtalestatene, eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives, ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artiklene 1 og 2.
2.Opplysninger som er mottatt av en avtalestat i henhold til punkt 1 skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare gjøres tilgjengelige for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning, avgjøre klager vedrørende de skatter som nevnes i punkt 1, eller føre tilsyn med noe som er nevnt ovenfor. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan gjøre opplysningene tilgjengelige under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser. Uansett det foregående kan informasjon mottatt av en avtalestat brukes til andre formål når slik informasjon kan brukes til slike andre formål med hjemmel i begge staters lovgivning og de kompetente myndigheter i bistandsstaten tillater slik bruk.
3.Bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en avtalestat en forpliktelse til:
1)å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen avtalestats lovgivning og administrative praksis;
2)å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen avtalestats lovgivning eller vanlige administrative praksis;
3)å gi opplysninger som ville røpe næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger som ville stride mot allmenne interesser (ordre public) dersom de ble gjort tilgjengelige.
4.Hvis en avtalestat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen avtalestat anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede opplysningene, selv om den annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne skatteformål. Begrensningene i punkt 3 i denne artikkel gjelder for den forpliktelsen som følger av foregående setning, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en avtalestat å avslå å skaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke for sin del har interesse av slike opplysninger.
5.Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 tolkes slik at de tillater en avtalestat å avslå å fremskaffe opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen finansiell institusjon, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person.
Artikkel 27 Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat
1.Intet i denne overenskomsten skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.
2.I den utstrekning inntekt ikke er undergitt beskatning i mottakerstaten på grunn av skattemessige privilegier som tilkommer diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige internasjonale avtaler, skal beskatningsretten være forbeholdt senderstaten.

Kapittel VI
Sluttbestemmelser

Artikkel 28 Ikrafttredelse
1.Avtalestatene skal gjennom diplomatiske kanaler skriftlig underrette hverandre om gjennomføringen av de tiltak som er nødvendige etter deres interne lovgivning for å sette denne overenskomsten i kraft.
2.Overenskomsten skal tre i kraft på datoen for den siste av disse underrettelser og skal ha virkning for skatter på inntekt oppebåret i ethvert skatteår som begynner på eller etter første dag i januar i kalenderåret som etterfølger det år overenskomsten trer i kraft.
3.Overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Den Sosialistiske Føderative Republikk Jugoslavia til unngåelse av dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Oslo 1. september 1983, skal opphøre mellom Kongeriket Norge og Republikken Serbia fra den dato denne overenskomsten trer i kraft og skal slutte å ha virkning fra og med den datoen denne overenskomsten får virkning i henhold til punkt 2 i denne artikkel.
Artikkel 29 Opphør

Denne overenskomsten skal forbli i kraft på ubestemt tid, men hver avtalestat kan bringe overenskomsten til opphør ved å gi skriftlig varsel om oppsigelse gjennom diplomatiske kanaler innen 30. juni i ethvert kalenderår som følger etter en periode på fem år fra datoen da overenskomsten trer i kraft. I et slikt tilfelle skal overenskomsten opphøre å ha virkning med hensyn til skatter som svares av inntekt som opptjenes i ethvert inntektsår som begynner på eller etter den første dagen i januar i det kalenderår som etterfølger det år da varselet ble gitt. 

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette, undertegnet denne overenskomsten. 

Utferdiget i to eksemplarer i Oslo den 17. juni 2015, på det norske, serbiske og engelske språk, slik at begge originaler har lik gyldighet. I tilfelle tekstene avviker fra hverandre, skal den engelske teksten være avgjørende.

Protokoll

På tidspunktet for undertegning av overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Republikken Serbia for å unngå dobbeltbeskatning og forebygge skatteunndragelser med hensyn til skatter av inntekt (heretter benevnt «overenskomsten»), har de undertegnende blitt enige om de følgende bestemmelser som skal utgjøre en integrert del av denne overenskomst:

1.Med hensyn til artiklene 11 og 12 er det enighet om at hvis Serbia etter undertegningen av denne avtalen undertegner en avtale om unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt med et tredjeland som er et medlem av den Europeiske Union, og avtalen inneholder lavere kildeskattesatser på renter og royalty enn dem som gjelder etter denne avtalen, så skal de kompetente myndigheter møtes så snart som mulig med sikte på å diskutere en tilsvarende reduksjon i satsene i de relevante artikler.
2.Men hensyn til artikkel 11 punkt 3 er det enighet om at for Norge skal uttrykket «regjeringen i en avtalestat» omfatte Statens pensjonsfond utland. 

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette, undertegnet denne protokollen. 

Utferdiget i to eksemplarer i Oslo den 17. juni 2015, på det norske, serbiske og engelske språk, slik at begge originaler har lik gyldighet. I tilfelle tekstene avviker fra hverandre, skal den engelske teksten være avgjørende.